Hvordan klarer folk å begrense seg?

Dette er kanskje et dumt spørsmål for de som har et normalt forhold til mat,men for meg (og sikkert mange med meg..) er dette her et stor spørsmål nå. Hvordan klarer folk å kose seg med noe de synes er fantastisk godt,for så å ikke spise mer enn den ene porsjonen når de f.eks er ute og spiser? Hvordan klare å begrense et måltid til en eller to porsjoner? Og hvordan klarer de å takle mettheten som følger? Når jeg spiser noe jeg liker veldig godt,så klarer jeg ikke å stoppe. Jeg klarer ikke å nyte det jeg spiser på samme måte som de som har et normalt forhold til mat,jeg ender alltid opp med å overspise,og fylle opp magen til det føles som den skal sprekke før jeg i det hele tatt rekker å komme meg inn på badet og henge over doskåla. Om jeg en dag klarer å få et normalt forhold til mat så får jeg kanskje også svar på disse spørsmålene,og jeg klarer kanskje å begrense meg uten at det g år så langt at jeg føler for å kaste opp igjen,for en bulimiker så vil kanskje maten alltid være et lite problem i etterkant av det å bli frisk også,og at man må være litt obs når det kommer til det å spise normalt,sånn at det ikke ender opp med å gå galt igjen. Jeg sier ikke at det er sånn,hvertfall ikke for alle. Mange klarer sikkert å få et totalt normalt forhold til mat igjen,men jeg vet også at mange vil fortsette å slite litt med maten også i etterkant. Selv ønsker jeg å kunne ha et normalt forhold til mat igjen,at jeg skal takle å spise normale porsjoner,for så å stoppe å spise mer. Aller helst skulle jeg selvsagt ønske jeg alltid hadde hatt det sånn,men sånn er det ikke.

Selv om jeg ønsker at det en dag skal bli sånn,så kan jeg heller ikke få en garanti på at det vil bli sånn,kanskje vil jeg være en av dem som kanskje aldri vil bli helt frisk,uten at jeg mener å gå inn med en negativ holdning til det å bli frisk,jeg har bare aldri garanti for at jeg vil bli helt frisk. Og som behandleren min sier; «kanskje må du bare lære å leve med det resten av livet,kanskje er du en av dem som aldri blir helt frisk.» Han mener heller ikke å være negativ til det at jeg ikke skal bli frisk,men vi begge to forholder oss litt rasjonelt på hvordan det kan bli. I dag så failet jeg litt på et måltid tidlig på dagen. Meningen var at jeg skulle holde meg til en yoghurt i lunsje. Dessverre var det også suppe på jobb i dag. Noe som i utgangspunktet er helt ufarlig,noe som jeg kan klare å beholde om jeg får en passe porsjon. Tingen er den at når jeg en sjelden gang spiser tomatsuppe,så klarer jeg ikke begrense meg om jeg kan forsyne meg ubegrenset av det. Og det gjør det ikke enklere når det er brød vedsiden av. Jeg lager meg sjeldent suppe selv,og når jeg først gjør det,så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke lager det oftere,fordi jeg liker det egentlig veldig godt. Og når jeg først får lyst på det,og ordner meg det her hjemme,så ordner jeg bare halv porsjon,altså,halvparten av posen,og da har jeg heller ikke brød vedsiden av. Og det går helt fint. Men i dag ble det altså yoghurt,suppe  m/pasta og brød. Det mettet ikke så forferdelig mye,men nok til at jeg ikke taklet å beholde det,og når jeg først hadde spist to små porsjoner,så var «skaden» allerede skjedd,og da kjørte jeg på med litt mer. Det er jo i grunnen helt mongo å kaste opp noe som har et såpass lavt kaloriinnhold,men likevel ble det for mye for meg,og ergo fikk jeg jo ikkei meg noe til lunsj i dag og ble sulten en liten halv time etterpå. Heldigvis hadde jeg med meg nutribar i veska,så jeg spiste hvertfall en sånn da. Jeg forbanner meg selv egentlig for at jeg ikke klarte å beholde kun den yoghurten,sånn at jeg kunne latt være å kaste opp. Det var ikke en stor greie,og måltidet varte en liten halv time. Vanligvis kan jeg sitte i opp til 2 timer å spise før jeg kaster opp,så når først skaden skjedde,så var det ikke en stor skade,men likefullt en skade. Men jeg dro ikke meg selv ned i søla av den grunn,og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre nå,men litt irriterende er det jo så klart. Men men…

Right? Damage done,now I keep up my work and look up and ahead.

Ettermiddagene og kveldene er aller verst for meg å holde ut suget og trangen som kommer,for da har jeg tid til å «ikke gjøre en damn shit»,og da kommer også gjerne den indre uroen,rastløsheten over meg. Men jeg kan jo heller ikke holde meg opptatt 24/7 bare for å slippe å kjenne på den uroen,noe av jobben min er jo å lære å takle å kjenne på dette,lære meg å stå i de følelsene som kommer. Om jeg til enhver tid skal jage bort tanker og følelser og handle deretter,så kommer jeg ingen vei.  «Den som vil vike unna all kamp,kommer aldri til å kjenne noen seier.»  Jeg kom meg gjennom det i går,selv om det var et helvete de timene hvor uroen herjet som verst,timene før jeg la meg for kvelden. Jeg måtte innom butikken en tur etter jobb i dag,fordi det var et par ting jeg trengte,men,jeg kjøpte ikke en eneste ting som jeg kan overspise og kaste opp på. Ikke en damn shit. Og det betyr at jeg ikke i dag heller har noe i hverken kjøleskap eller skapene her. Planen er nemlig å klare denne kvelden her også uten å kaste opp. Ikke er uroen så veldig stor heller akkurat nå,selv om jeg kjenner at den ligger der og murrer. Jeg drikker litt varm sjokolade og spiser lakerol for å dempe det verste suget. Jeg kommer meg gjennom i kveld også.

 

20 tanker på “Hvordan klarer folk å begrense seg?

    • Den bare poppet ikke opp liksom,fordi jeg var så opptatt med å lese det du skrev i grunnen,dermed så kom den liksom ikke opp..på en måte…ble distrahert kanskje..

  1. Hva skjera? Nå tenker jeg den derre bulimien din syns du tøyser fælt!!! Men keep up the good work!:)

  2. Så flink du er da! Og jeg er enig, hvordan klarer folk å holde seg til litt når de spiser mat de liker. Jeg tar èn bit sjokolade så må jeg løpe på butikken og kjøpe et helt lass. Tragikomisk…

  3. Jeg syns du er flink jeg. Kanskje ikke når det gjelder mat alltid, men vi kan jo ikke være gode i allting, kan vi vel?

  4. sv: Den var guffen til tusen..jeg er mektig imponert over pasient og behandler Bjarne, det er fantastisk å se terapi live..man forstår hvorfor mange modige sjeler som har forsøkt å eksponere seg på egen hånd ikke har blitt bedre, samme hvor hardt de har jobbet, det er noe helt annet når en profesjonell er i regien. Det ser så lett, så lett ut..han smiler, tuller, prater, de synger..men det er ÅR med studier og erfaring som ligger bak.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s