Hvorfor er anoreksi farlig?

I søkemotoren min har noen søkt på dette spørsmålet her. Jeg har skrevet innlegg tidligere om ulike bivirkninger og skader en spiseforstyrrelse kan gi,men jeg vil likevel skrive et til,fordi det kan ikke påpekes ofte nok. Mange av de samme bivirkningene og skadene gjelder for bulimi også.

Ved underernæring påvirkes alle kroppens organer. «Alt slankes» Det spares på energi,og kroppen går på sparebluss. Man fryser ofte,kroppstemperatur,puls og blodtrykk er redusert. Den eneste løsningen for å få dette her i sjakk igjen er å spise mer,til å normalisere kroppsfunksjonene. Mange av symptomene går tilbake ved normalisert kost og vekt,men det finnes unntak:

• Benskjørhet
• Redusert lengdevekst om næringsinntaket er langvarig lavt i vekstperioden i tenårene
• Økt tendens til å bli infertil (ufruktbar)  <—— veldig tragisk om man ønsker seg barn med andre ord.

«Spiseforstyrrelser som atferd bidrar til å forsterke den psykiske smerten» (true story)

Sultens psykologi:

Studier gjort med frivillig sulting hos friske forsøkspersoner viser hvordan den på kort tid etter sultekuren ble påvist:

• Følelsesmessig ustabil
• senket stemningsleie
• sløvhet
• asosialitet
• nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse
• økt oppatthet av mat
• tap av sultfølelse
• tvangshandlinger og ritualer
• bisarr atferd
• «bulimiske» trekk
  

Også hjernen slankes,og den blir mindre. Mangeårig underernæring betyr en risiko for varige skader,som svikt i kognitive funksjoner,som bl.a nedsatt hukommelse. Ved flere tiår med underernæring er det påvist tegn på tidlig demens..

Det er økt risiko for perifere nerveskader,som små lammelser og følelsesløshet. Ved maglende inntak av næring og væske,hyppig oppkast og misbruk av avføringsmidler og vanndrivende medisiner vil føre til endringer i elektrolyttene,kroppens salter som spiller en sentral rolle i syre-base og væskebalansen. Ved mangel på kalium kan hypokalemi oppstå. Symptomer og funn ved hypokalemi:

• Høy puls
• tretthet,slapphet,redusert senereflekser,parese/paralyse,kramper
• Irritabilitet,apati
• glukoseintoleranse
• nedsatt nyrekonsentrasjon,økt vannlating
• kvalme,brekninger,forstoppelse,tarmslyng

Skader ved anoreksi:

• Søvnløshet  (insomnia er fryktelig slitsomt…)
• Tenner kan løsne  (eller knekke….believe me,I know!)
  
• Forsinket brystutvikling  (man vil neppe føle seg særlig kvinnelig,heldigvis er ikke dette noe problem for meg…)
• Nedsatt kroppstemperatur/forandret temperaturregulering
• uregelmessig/tap av menstruasjon
• For menn: nedsatt testosteronproduksjon
• muskelsvakhet/tap av muskelmasse
• væskeansamling i underhuden
• hormonforstyrrelser
• nedsatt immunforsvar
• blå og kalde føtter og hender
• benskjørhet
• nyreskader
• forstoppelse
• mangelsykdommer
• dunaktig behåring (lanugo-hår)
• lavt blodsukker
• svimmelhet
• håravfall

«For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje største dødsårsaken,etter ulykker og kreft. Mellomen tredjedel og halvparten dør av selvmord,de øvrige av medisinke komplikasjoner til underernæring og av såkalte naturlige årsaker.»

(Kilde: Sterk/Svak,Finn Skårderud 2000,s.60-73)

Derfor er anoreksi farlig,kroppen tåler ganske mye juling,men til en viss grad. Med mye juling over lengre tid så vil den svekkes,det sier seg selv. Når man går inn frivillig for å faste/sulte seg/kaste opp for å gå ned i vekt,så tenker man kun på å gå ned i vekt,men man vet gjerne ikke hvor skadelig dette faktisk er for kroppen. Ikke vet man i forkant hvor mye dette går på det psykiske,men når det har gått for langt,og man sitter fast i fella,så vil man gjerne slite på mange plan. Det er lett å være etterpåklok,men jeg skulle gjerne likt å vite den gang jeg for første gang stakk fingeren i halsen og bestemte meg for at dette var en lur handling,eller da jeg fastet og sultet meg,det jeg vet den dag i dag. Jeg skulle gjerne ha vært foruten de depresjonene jeg har vært gjennom,sluppet alle de suicidale tankene jeg har hatt. Jeg skulle gjerne vært foruten selvskadingen og overdosene jeg har hatt. Jeg trengte nok å bruke de metodene der og da,fordi jeg ikke visste andre metoder å bruke,men jeg har heldigvis blitt kvitt de suicidale tankene,og jeg har ikke selvskadet (kuttet) eller tatt overdoser på over 1 år. Jeg har lært (og fortsetter å lære) å bruke andre metoder for å prøve å få en del av tankene i sjakk igjen.

Jeg sliter jo fortsatt veldig stort med maten,og jeg har ikke hatt en oppkastfri dag på 1 år,men jeg har heldigvis dager hvor jeg klarer å redusere rundene jeg har med overspising og oppkast. Jeg faster ikke lengre. Jeg rpøver få i meg noe i løpet av en dag,selv om det ikke er i nærheten av hva som er anbefalt for en dag. Jeg vet mye mer om spiseforstyrrelser den dag i dag,enn hva jeg gjorde da jeg beveget meg inn i den verden,og derfor ønsker jeg å dele informasjon i håp om at det kan hjelpe andre. Jeg er langt ifra frisk,men jeg ønsker å bli fri fra bulimien,og jeg håper at jeg en dag vil komme dit. Å leve med en spiseforstyrrelse kan være helvete på jord til tider,og når man først er stuck,så er det også fryktelig vanskelig å komme seg ut av den igjen.