Et indre jordskjelv

Jeg satt med hjerte i halsen der jeg satt med en hvit anonym konvolutt. Visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til den,og til hva jeg eventuelt måtte finne på innsiden. Jeg er ikke videre fan av sånne anonyme konvolutter,fordi det betyr et innhold som ingen andre skal vite om,og det er ikke alltid like morsomt å motta. Så jeg visste ikke helt hva som ventet meg når jeg åpnet,men jeg hadde en viss mistanke,og visste ikke helt om jeg var klar for brevet. Det var ikke noe å vente på,så det var bare å få det unnagjort. Jeg fikk bekreftet min mistanke…

Det er rart å tenke på fort tiden har gått siden min behandler sendte inn søknaden. Det står her at de mottok søknaden i februar,men jeg får ikke det helt til å stemme,men at det var i mars,for den ble sendt avgårde rundt midten av mars,så er det nok kun en skriveleif.Men det tok en ren evighet før søknaden i det hele tatt ble sendt avgårde. Men det er jo typisk,tiden går kjappere om man gruer seg for noe,og til tross for at jeg frivillig til initiativ til søknaden,så er det en helvetes skummel prosses jeg har satt i gang,og jeg er shit scared,og gruer meg for det som eventuelt kan komme. Jeg må da hoppe inn i en hverdag hvor alt som nå er,skal rokkes om på. Det kan da eventuelt bli satt i gang et indre jordskjelv,hvor alt av tanker og følelser vil bli til kastet rundt i en salig blanding,hvor alt vil vikle seg sammen til en stor og uregjerlig ball med løse tråder og blåknuter. Den røde tråden vil være så langt inn i den kveilen,at det kreves et uendelig hardt arbeid for å løse opp alt og begynne å finne den røde tråden i nøstet.

Jeg vet såpass at jeg trenger verktøy for å løsne opp,fjerne og og flytte,jeg trenger å knyte løse tråder,jeg trenger å eliminere andre tråder,og legge til nye. Jeg trenger bare å vite hvordan bruke verktøyene,vite hva som skal kastes,hva som skal flyttes,og hva som skal fikses og tas vare på videre. Og jeg må bygge opp på nytt det som ble ødelagt i jordskjelvet. En ny grunnmur,en ny ground zero. Og denne muren må sette opp selv,og ommøbleringen og oppryddingen må jeg gjøre alene,med støttespillere som gir meg råd og veileding fra sidelinjen. De kan fortelle meg hvordan jeg kan fikse ting,hvor jeg skal legge den tanken,og hvor jeg skal putte den følelsen. Det høres enkelt ut vil kanskje noen si,men prøv å la noen guide deg fra sidelinjen,ved kun å gi deg muntlige instruksjoner,det er ikke alltid like enkelt å skjønne hvordan man skal angripe et problem om man ikke har gjort noe lignende tidligere. Men ved å bruke verktøyene om og om igjen,så vil man få et grep på dem,man vil bli stødigere,man lærer at man kan bruke mange av dem på ulike problemområder,og bruke på ulike måter. Jeg vet jeg trenger ulike nye redskaper for å komme meg videre,og selv om jeg har noen av dem allerede,så aner jeg ikke hvordan jeg skal bruke dem. Det stopper helt opp,det blir som å stå med noe i hendene som du aldri har sett før,og ikke aner hva du skal gjøre med. Eller kanskje du rett og slett bare har glemt hvordan du skal bruke det.

De fra Modum Bad ber om at jeg skal skrive et brev der jeg så konkret som mulig skal beskrive min situasjon og mine forventninger til et eventuelt opphold. Jeg har aldri skrevet noe sånt brev tidligere,så hvor mye skal jeg ta med? Tidligere historie eller kun her og nå? Hvor detaljert? Hvor langt skal det være?  Jeg har så langt skrevet 5 1/2 side,og har ikke fått med alt enda,men jeg har nevnt litt om barndom,og tidligere sykdomshistorie. Ulike hendelser,og behandling jeg har vært innom. Hvordan situasjonen er nå,med maten,syn på kropp/vekt/utseende,tanker og følelser på flere plan osv. Jeg har også fått med perioder med selvskading/overdoser/rus/alkohol,opp og-nedtrapping på medisiner,og på hvilke områder som det har blitt bedringer på (som at jeg ikke har selvskadet eller tatt overdoser på et år,at jeg ikke ruser meg lengre,og veldig sjeldent drikker alkohol). Jeg tror kanskje jeg har fått med det mest vesentlige?  Det er egentlig ikke mer jeg kommer på at jeg bør ta med,men det er jo typisk at sånne ting vil dukke opp i etterkant av at jeg har sendt det avgårde. Jeg har nå,ironisk nok en «matpause» fra brevskrivingen,altså,en runde med overspising og oppkast. Men det er alt blitt kveld,og dette er dagens første runde,så det er vel noe,men aller helst hadde jeg ønsket meg en oppkastfri dag. Jeg kan klare meg fram til kveld/natt,men da smeller det,da klarer jeg ikke mer. Jeg har ikke mange dagene på å få sendt avgårde dette brevet,så jeg får bare bruke litt tid på å få med det som er relevant å få med. Det er ut i fra mitt brev her at de vil ta en avgjørelse på om de skal gi meg en sjanse til et vurderingsopphold på Modum…

Advertisements

35 thoughts on “Et indre jordskjelv

  1. Anonyme konvolutter er alltid skulme før man åpner dem, men stort sett er de helt ufarlige inni, heldigvis 🙂
    Så får man håpe du får den plassen på Modum som du ønsker deg. Lykke til! =)

  2. Kjære vakre laila ❤

    Du er så inne på det allerede 🙂 Du sier jo selv at du har det i deg *

    Må bare få litt hjelp til å sortere : ALT

    Det du skriver her om hva du har skervet i brevet er det du trenger å ha med.
    Skriver du fra hjertet så er du allerede inne ❤

    Hei så inderlig på deg, og ønsker deg alt mulig godt

    Ta en pause, å se på brevet ditt igjen i morgen.
    Send det på mandag og vær stolt over deg selv. Du har faktisk klart første steg. Skrevet ned det brevet som vil gi deg hjelpen du trenger ❤

    Varm klæm fra mæ ❤

    • Jeg kan ikke ta med mer enn jeg kommer på oppi topplokket anyway,så de får det de får,så får de ta en avgjørelse på det.
      Takk for fine ord søte du ❤

  3. oi oi oi spennendes, men skjønner jo at du har tusen å ti tanker nå. Hva skal skrives på brevet hvor mye skal du ta med…
    Jeg tror ikke du trenger å være redd for å ikke få med alt eller å få med for mye..hvem kan forlange det.
    Det viktigste er nok at de får noen ord ifra deg som beskriver litt av situasjonen du er i og din hverdag.
    Stå på vennen..du e kjempeflinke som klarer dette 🙂

  4. Så bra at du er kommet igang med prosessen! håper du «kommer igjenom» og får et vurderingsopphold, jeg heier på deg! Lykke til med brevet. Du er flink! klem

  5. Veldig gordt råd fra Monica over her, legg det vekk og se på det i morgen.

    Og ikke gjør som meg de første gangene jeg skulle vurderes for ulike behandlinger: jeg ga opp halvveis, kastet brevene, og lot det renne ut i sanden.

    Og sykere ble jeg.

  6. Jeg skal ikke si så mye til dette, annet enn at jeg vet hvordan det er å få det brevet, eller i det hele tatt beskjed om at noe faktisk blir gjort for deg. Jeg heier på deg, Laila! Stor klem fra meg ❤

  7. åå krysser fingrene for at du får et tilbud der!! høres ut som om du har kommet godt i gang emd brevet da, og du har en stor fordel med at du er flink til å uttrykke deg skriftlig,og det høres ut som om du har fått med de viktige tingene!! har selv skrevet sånn personlig brev i forbindelse med søknad for traumebehandling!!

    heier på deg!!

    klemmer ❤

  8. Jeg tror du klarer å skrive det brevet veldig bra. Jeg har jo lest bloggen din en stund nå, og du er veldig flink på å ordlegge deg. Håper virkelig modum gir deg en sjans til å bli så sterk der at du klarer å komme ut av sf. Det er noe du virkelig fortjener! Skal sende deg en styrkeklem og lykke til med resten av brevet. Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra…. Klem ❤

  9. Jeg synes metaforene om verktøyene i dette innlegget var utrooolig bra!
    Kunne det vært en ide og hatt med i brevet? 🙂

    Tror du kommer til å greie det fantastisk bra! du er jo så flink med ord 🙂

  10. Som de sier det over her, du er et geni(!) på å formulere deg, så dette klarer du med glans! Skjønner at ambivalensen er sterkt tilstede, men du vet nok selv hva som må gjøres. *klemme*

  11. Det brevet tror jeg du klarer å skrive med glans helt selv;). Du er jo så flink å skrive!
    Og det skulle forundre meg om du ikke får plass, får nå er det virkelig på tide Laila! 😉 Nå er det DIN tur! 😉
    Stå på, og hold oss oppdatert 😉
    klem ❤

  12. Leser bloggen din daglig og kjenner meg ofte igjen i det du skriver…. 😉 10. mai sendte jeg inn mitt rev til modum, og har allerede blitt kalt inn til vurderingsopphold. bare ei uke til…. hjelp….. :s
    Dette klarer du så fint at. Jeg skrev bare litt over 1 side, og fortalte bare kort om hvordan situasjonen er nå. Så tror mest det er for å se om en er motivert eller ikke… 😉 masse lykke til. Så får vi håpe det er plass til både deg og meg! 🙂 (jeg søkes inn på ukes oppholdet, dvs 1 uke på modu og 3 uker hjemme over et halvt år) Stå på 😉

  13. ÅÅh, jeg heier på deg Laila ❤ Dette er shitskummelt, det skjønner jeg… Men nå er du i hvertfall i gang med prossessen… Krysser fingre, og venter i spenning! Fiiiine Laila ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s