Matmonsteret psyker meg ut

Et par kopper varm sjokolade burde stagge et hvert sug etter sukker,karbohydrater. Sjokolade suget burde nå ha falt død om,gitt opp,sagt seg fornøyd med det den har fått. Likevel har jeg cravings så det holder. Jeg har lyst på et eller annet,whatever egentlig. Kroppen hyler etter noe. Når jeg ikke har noe,eller når situasjonen er som den er nå,at jeg er hos foreldrene mine,og ikke setter meg ned og lar bulimien få styringen,så har jeg lyst på alt. Hjernecellene vrir seg i vellyst og sender meg bilder på bilder i et tempo jeg knapt rekker å registrere,men som hjernen likevel klarer å gi meg tydelige bilder av.  Alt jeg liker,mat jeg elsker,alt jeg vanligvis craver. Salt,søtt,sterkt,surt. Jeg har lyst på noe,og aller helst absolutt alt. Dagen har vært veldig bulimisk fra jeg stod opp,jeg hadde leiligheten for meg selv her i dag,foreldrene mine har vært på jobb,og lillebroren min på skolen,og dermed ble også tiden brukt på bulimien for min del. Timer for meg selv,timer med mitt,timer stengt innenfor husets fire vegger,med øynene plantet i en bok mens hånden jevnt og trutt passet på at jeg hadde noe å tygge på. Når jeg er her så skeier jeg ikke ut som jeg kan gjøre hjemme hos meg selv,jeg setter ikke i gang med å kokkelere til den store gullmedaljen,jeg holder det helt enkelt,ordner mat som ikke krever store forberedninger,noe som heller ikke krever mye å rydde når jeg er ferdig. Mengden ble dermed ikke så stor som bulimien i utgangspunktet ikke var fornøyd med. Jeg burde være fornøyd med det,men hvordan kan jeg være det,når penger uansett ble brukt til handle? Når jeg uansett har utsatt kroppen for omgangene med spising og oppkast? A lost lost case. Kroppen er blitt utsatt for 3 runder,3 omganger juling endt i oppkast. 3 ganger har jeg stått med hodet bøyd over doskåla og vrengt ut eder og galle,og halv dekte behov. 3 runder som egentlig burde gitt kroppen ro resten av dagen,men den er langt ifra fornøyd.

Humøret synker brutalt når suget står på som verst og jeg ikke får hatt noen runder med maten. Og jeg blir jævlig irritabel,og en indre uro kryper rundt og truer med å eksplodere inni meg. Uroen gjør meg rastløs,å sitte stille er tortur. Det kravler og kryper i hele meg,fra tær til hodebunn,det prikker i hver jævla fingertupp. Jeg er ikke sulten,hvertfall prøver jeg lure meg selv til å tro det,likevel er jeg sulten,jeg er sulten på å kjøre mengder på mengder mat ned halsen,jeg vil kjenne maten som sprenger magesekken,jeg vil kjenne på roen som legger seg over hele meg mens dette ritualet gjennomføres. Jeg vil kjenne på roen som kommer over meg i det jeg atter en gang står og henger over doskåla for å tvinge ut igjen det jeg har fortæret men ikke fordøyd,mens tårene sprenger på,og triller nedover kinnene som små forrædere.

Jeg måtte bare komme meg ut en tur her tidligere i kveld,jeg måtte ut og røre på meg,få vekk noe av uroen,gå av meg litt rastløshet,få vekk de tyngste og verste tankene,lufte hodet. Tenke på noe annet,for en stakket stund. Sola skinte glimtvis mellom skyene,og vinden blåste i håret mens jeg gikk. Musikk i ørene,og beina gikk,nesten manisk,framover,framover,gå gå gå. Jeg orket ikke folk,jeg orket ikke trafikk,jeg ville bare ha ro. Så turen gikk i naturen,på stier,omringet av høye trær og berg,ned mot havet. Sjølukten slo imot meg. Jeg finner ro ved havet. Jeg elsker havet.

«Many drops make a bucket, many buckets make a pond, many ponds make a lake, and many lakes make an ocean.»



«Always keep your mind as bright and clear as the vast sky, the great ocean, and the highest peak, empty of all thoughts. Always keep your body filled with light and heat. Fill yourself with the power of wisdom and enlightenment.»


«Blue, green, grey, white, or black; smooth, ruffled, or mountainous; that ocean is not silent


«Every drop in the ocean counts.«


«Ocean is more ancient than the mountains, and freighted with the memories and the dreams of Time.»



«A woman’s heart is a deep ocean of secrets.»

Ved havet finner jeg ro til tankene,tid til refleksjon…
Men etterhvert gikk det mot hjemtur igjen,det begynte å bli en kald fornøyelse,og jeg lengtet etter å komme meg inn i varmen igjen,i håp om at tankene ville holde seg rolig resten av kvelden…


.
.
.
.
.
.
.
Men her sitter jeg da altså å kjenner på dette helvetes suget,uroen som kribler og kryper og truer med å gjøre meg gal. Og i morgen er det hipp og føkking hurra meg rundt. Norske flagg høyt og lavt,folkehav,tut og trom,is og kaker og thai-mat og pizza og brus og kaffe. Hører dere ikke noe fra meg innen i morgen kveld,så har jeg dævva. Ha en fin 17.mai alle sammen.
Advertisements

9 thoughts on “Matmonsteret psyker meg ut

  1. Kjenner til det Laila. Det kribler i meg og ikveld.. Men orker ikke flere runder nå.. 😦
    Håper du får sove godt, og at du får en litt mindre bulimifri dag imorgen. Er jo lov å håpe lizzm..

  2. Hvor kommer uroen fra?

    Du trenger ikke svare. Ikke her, ikke nå. Men spør deg.

    Det spørsmålet kommer til å bli viktig for deg i årene som kommer.

  3. Ja… Hvor kommer uroen fra!
    Skulle ønske du torde være deg selv hjemme og gjøre det som føltes naturlig for deg:(

    • Når jeg ikke får dekt bp suget så blir jeg urolig…..men jaaah,vet ikke hvorfor jeg er så jævlig urolig i dag…for jeg har jo liksom hatt bp’er…men ja men jo…ja…Haha,du vet jo hvordan det er her i heimen liiiksooommm….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s