Faens sykkeldude

Atter en dag hhvor sola har stått høyt på himmelen og gradstokken har balansert opp mot 25 grader. Jeg klarte å velte meg ut av senga etter mye om og men fordi jeg fikk nesten et snev av dårlig samvittighet av å ligge i senga og kaste vekk den fine dagen. Fram med boka og en kopp kaffe,smøre kroppen med solkrem og benke seg utenfor og steike skrotten litt. En halvtime holdt,da var min hud rimelig godt stekt..Den taper glatt kampen mot solsteiken,så det er greit å være litt forsiktig nå i begynnelsen. Så stod det tur på programmet igjen. Anne-Helene og jeg skal prøve å bli skikkelig flinke turgåere,og so far so good. Til tross for ufattelig varme,så hadde jeg ikke annet valg enn å trekke på meg en tynn genser for å unngå å bli enda mer svidd. Men heller genser enn baconsvidd hud. I gårkveld kom jeg avgårde på ukas 3 joggetur,og til min store gledelige overraskelse så var jeg ikke så veldig støl da jeg våknet i dag tidlig. Det betydde at turen opp mot varden ikke ville bli så altfor jævlig å gå. Turen opp er ikke sånn knall hard,ikke sånn «jeg tror jeg skal dævve» tung,bare nok til at man får brukt kroppen litt,og at man blir passe godsliten når man er oppe. Det er jo stigning hele veien,så sånn sett er det en fin trim,med mindre man lider av kondismangel. Fra meg,og helt opp til toppen tar det sånn ca. bortimot 1 1/2 time omtrent,og så skal jeg jaggu meg hjem igjen også,så ja,da blir det en god tur for å si det sånn.

Følte sykt for en kopp kaffe mens vi satt der,men var det åpent der da? Neeiidaa..Måtte bare fint nødt til å klare meg med det halv lunkne vannet jeg hadde på flaska mi…Frista ikke akkurat lengre. Så satt vi der da,og nøt utsikten og varmen,så ferga som tok av mot Sekken,og Hjerteøya som ligger der så fint utpå Moldefjorden. 2 gutter sitter like nedenfor oss med en mengde papirer,jeg tenker: oohooy,her er det eksamensforberedelser,stakkars jævler. En godt voksen kar kommer syklende opp,og jeg bare: «Jaadda,rub it in liksom» Her synes jeg det er mer enn nok å gå opp,og jeg er..vel,hvertfall på god vei til å plante den ene foten i grava,så kommer det en dude som hvertfall står med den ene foten i grava,og den andre godt på vei,syklende! Så jeg gadd ikke se på mer. Så da kikke jeg opp i luften da,sånn i protest,og bare: wtf?!

Og så bare…tok han av mot sola…

Det var tydeligvis ikke varmt nok til han,så han bare føyk avgårde for å være sikker på at han fikk farve i ansiktet liksom..

Vi ble sittende en god stund der og opp og bare nyte livet,skravle,gnage på et eple hver og press i oss varmt vann,før vi bestemte oss for å være litt vågale,å ta en annen vei ned. Det er så sjukt fredfullt å vandre gjennom naturen på så flotte dager. Fantastisk. En herlig tur,igjen.

Nå  er jeg barnevakt,passer kjøteren til Sven,han har endelig falt til ro her,så får vi se da om han overlever en natt her i kokoheimen. Han sover,mens bulimien og jeg jobber med kveldsprosjektet vårt. Bulimien tar hvertfall ikke kvelden,og ikke tar den ferie. Meen,what else is new in this apartment..

Advertisements

9 thoughts on “Faens sykkeldude

  1. Naturen er vakker! Ingenting gir mer ro enn den på fine dager ❤ Var faktisk på en tur selv i går.. oppe ved Sognsvann! Herlig!!
    Hehe.. ser faktisk ut som om h*n er på vei opp mot sola… Satser på å bli ordentlig "batteri-brun", tenker jeg ja :-p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s