Rumpa mi

Sykt heldig som jeg er så fikk jeg hele 3 timer (om det var så mye..) søvn før jeg måtte velte meg ut av senga og gjøre meg klar til avgang tirsdags morgenen. Gå halvt i søvne inn i dusjen,snikke seg inn med shampo og dusjsåpe,veive litt med armene i håret og på kroppen,skylle av seg og pakke seg inn i håndkle. Male på litt macara,på med klær og kaste seg ut i ompakking av bagasjen. Ut med den buksa,trenger ikke så mange bukser liksom.Vekk med den genseren også,blir ikke såå kaldt. Ut med vinterskoene,det er ikke snø der vi skal bo,ergo er det ikke snø noen plass der. Trenger ikke de tykke vottene,bort med dem. Sånn ja, er det plass til pc’n. Sjekker lista,sørger for at alt som skal pakkes er pakket med,på med sko,kaste søpla,på jakke,drasse drasse,komme seg ut døra.Sola skinner,og fuglene kvitrer,og jeg kunne ikke annet enn å lure på om de var glade for at jeg skulle vekk fra Molde,siden det endelig ble så mye kvitring og fint vær mener jeg,for da hadde det vært pissvær i så mange dager…..En supersnill eks henter meg og svipper meg ned til bussen,og sørger for at jeg kommer meg trygt avgårde. (Takk Sven)

Bussen tok av fra Molde kl.07.55 (jeg burde jo strengt tatt fortsatt ha befunnet meg i senga på den tiden av døgnet),og jeg var ved godt mot.Jeg gledet meg til turen,og prøvde å huske på: » at det er ikke bare se fram til målet på reisen,men også nyte selve turen». Først var det buss i 1 1/2 time som gjaldt,det er en helt grei tur så tidlig på morgenen,da er det bare godt å sitte der og prøve å våkne skikkelig,gnukke søvnen ut av øyekroken,og kjenne at kroppen livner til. Musikk i ørene,og bare glane ut av vinduet.

Så var det en aldri så liten fergetur over fjorden før vi suste avgårde videre mot togstasjonen. Det er 10 min. til toget skal gå,og jeg må hente billetten i luken. «Jeg stormer avgårde,ikke faen om jeg skal miste det toget!» tenkte jeg. Det er ikke bare bare når man har en så fullpakka ryggsekk som sikkert veier 10 kilo,og når det fra hodet helt ned til knærne…Det er et svare strev bare å få den på ryggen. Men det gikk,og jeg beinet inn. «Hmm,merkelig stille her,ingen andre passasjerer,ingen kø,og fortsatt 10.min. til toget skal gå. Merkelig» Og det er ca. 20 skritt å gå fra skranken der ut til toget. Jeg ble sittende på toget i 9. min. før det gikk som det skulle….Jeg fikk vindusplass,og jeg var sjeleglad. Beste plassen! Gleden varte ikke så lenge,bare helt til jeg fant ut av jeg ble sittende med ryggen mot kjøreretningen…»Mongotog!» Men jeg overlevde,jeg ble ikke dårlig av den grunn,skjønt det kan jeg vel mest sannsynlig takke reisesyketabletten for. Det kunne vært verre….

Togturen gikk smertefritt,og etter 1 1/2 time var vi framme på Dombås.Det var 10 min. til neste tog skulle komme. Jeg så noen mennesker gå rundt toget,mot ankomsthallen,og jeg ble da super forvirret «hvorfor går de der? Kommer toget i et annet spor???» samtidig snakker ei dame over høyttaleren og jeg går slipp av hele beskjeden. Toget duret og gikk,og jeg var helt lam i ørene. Så da måtte jeg spørre en mann som stod der da,om han ante noe. «Unnskyld?» «Hallo,unnskyld?» «Ja?» «Vet du om toget til Oslo kommer i spor 2?» «Nei det vet jeg ikke…» (her hører jeg at fyren var fra sunnmørsk traktene,dere kan jp bare høre det for dere..) «Men skal du til Oslo da?» «Ja,jeg skal til Oslos ja» «Ok,da er det hvertfall ikke bare jeg som står feil i tilfelle da» sa jeg. Så sier det ei dame som tydeligvis reise sammen med han :»det er forsinket…» Og jeg bare:?????!!!!!. Jeg trodde jeg skulle fryse rævva av meg,det blåste gjennom marg og bein,og så var toget forsinka??? Just my luck. Et fuckings kvarter senere kom toget tøffende inn på perrongen. Jeg beinet igjen som et helvete bortover,for jeg skulle hvertfall ha plass til bagasjen min! Det var visst ikke vits i å stresse,for toget var ikke akkurat fullt. Goood plass. Og atter en gang vindusplass,og,jeg fikk sitte rett vei,med nesen mot kjøreretningen. Lifes all good again. Sette seg godt til rette,for nå bar det straka vegen mot Oslo,ikke noe mer skifte av buss eller tog. Just relex. Fram med boka.

NSB lover comfort,og joda,setene er gode og site i de,skal ikke klage jeg. Og det er flotte naturomgivelser vi kjører i,og toget kjører så jevnt og trutt avgårde,det er bare nyt! Helt til rumpa begynner å visne litt. Så da blir det å sitte litt på høyre skinka,når den er sliten,så kliner vi til med ventre,så begge.Rett fram,til siden,opp og ned. Løfte den litt i været for å få blodsirkulasjonen igang igjen,så hele regla på nytt. Igjen og igjen. Så en tur på do,like mye for å gi rumpa en pause,som å slippe løs blæra. Så er det på’n igjen,og tiden går. Jeg gomler et eple,og litt maoam på turen,mens jeg bøtter innpå pepsi max. Things are…alright.Bortsett fra rumpesituasjonen. Jeg tar en pause fra boka,propper inn litt musikk igjen,glaner ut av vinduet,spiller litt spill på mobilen,leser litt igjen,og vrikker,snur og vender på rumpa.Den begynner å bli litt sur og uggen. Turen varer og rekker «Nyt turen,ikke bare se fram til målet! Nyt turen,ikke bare se fram til målet».Toget stanset jevnt og trutt helt opp,fordi vi skulle vente på imøtekommende tog. Greit nok det,for det er ikke kult å kræsje med et annet tog. Stian (bror av svoger) og jeg hadde avtalt å treffes på Oslo S.,fordi vi skulle ta buss sammen videre opp mot Beitostølen.Vi skulle ta bussen som gikk kl.16,1 time tidligere enn det som var planen.Flott tenkte jeg,da kommer vi jo fram litt tidligere også. Jeg skulle av toget 15.10,så vi hadde god tid. Særlig. Toget var framme i Oslo kl.16. Men det var i grunnen olle krise,fordi han duden i luka hvor Stian hadde kjøpt billett sa at han anbefalte å ta bussen som gikk kl.17,for den gikk direkte opp til Beitostølen uten stans på Fagernes. Så da gikk vi å satte oss da. (rumpa jublet). Jeg fikk i meg en yoghurt,og vi venta..og venta…i 40 min. Så var det å lempe bagasjen ombord,og bussjåføren klarer å lire ut av seg:»Nei,dykk må skifte buss på Fargernes,for der ska bussjåfør’n gå av,for han ska heim» Flott. Bussbytte likevel. Vi fikk plass på bussen,og det var rumpa mi sjelglad for. Så der satt vi igjen da…og her var det ikke mye stillegående kjøring. Og ikke var det rette fine strekninger heller. Mer som berg og dalbane. Og det var bare å glemme å sette øynene i boka,for kvalmen truet med å sprette ut når som helst. Så da måtte jeg kvele den med en ny reisesyketablett,sette på seg solbriller mot sola som stirra meg rett i øynene,proppe musikk i ørene og slenge seg halvveis i setet (måtte jo snu og vende sånn at rumpa fikk beveget seg litt). Enda godt det var flott natur å se innimellom.

På en eller annen måte gikk de 3 nesten timene på et vis. Litt skravling,mye musikk,og opp og ned makking av ræva.Og ikke en eneste gang så jeg elg,ennå det stod flere skilt om elgfare. Men det var ikke mye fare for elg såvidt jeg kunne se hvertfall.Den eneste jeg kunne se var en svær jævel i messing. Men det var ikke like gøy,så jeg ble bare sur.»Nyt turen,nyt turen,nyt turen» «SI DET TIL RÆVA MI,DEN  NYTER IKKE ET SEKUND LENGRE! Jerk!» Og eeeendelig kom vi fram til Fagernes. Vi hadde fått beskjed om at der måtte vi vente i 30.min. før det kom en lokalbuss som vi skulle ta helt opp. Vi måtte vente i 40. min. Så da var det å komme seg inn på busstasjonen der,og løpe og slippe løs blæra. Skal si det var godt å sette seg ned etterpå. Endelig sitte liksom. Men busen kom da til slutt,og så var det å drasse den feite bagasjen videre.Igjen. Og gud hvor godt det var å plante ræva i bussen. 45.min. senere hoppet vi av bussen,og min svoger plukka oss opp,og fikk oss vel framme. Fy faen,da var det godt å sette seg da. Når jeg reiste meg og gikk litt,så gynget jeg,og sånn var det helt til jeg fikk plassert skrotten under dyna. Jeg sov godt.

Det er utrolig lytt i hytta her,men til tross for at 4 voksne + 2 små kids var våken og styra og herja her,så sov jeg helt til kl.10. «Sov-i-ro» er pokker meg verdt penga! Mitt minste tantebarn har ikke sett meg siden juli,dvs;han husker meg ikke,og ante ikke hvem pokker den dama der var. Men jeg satte meg nå rett ned på gulvet og pludret og lekte jeg,og smilet kom nå tvert,så da tok jeg det som at jeg var godkjent. Jeg benyttet begynnelsen på dagen min til å se på «Shrek» med hun eldste på 4. Kvalitetstid. Vi skulle alle sammen ut på tur,komme oss ut oppi høgget her,med niste og hele pakka. Så mens det var litt bleieskift,matmekking og pakking,så satte Stian og jeg ossutenfor her på benken og nøt sola. Og vet dere hva kjære lesere (om du har gidda lest hit da ja…);vi har Anne Kath. Hærland som nabo! Jeg glaner rett innpå stua deres (hun er her med en jeg regner med kanskje er kjæresten?). Her er det ca.4 meter mellom hver hytte…høhø. Hytta er ei skikkelig hytte,med tømmervegger og det hele. Men det er nymotens hytter da.Vaskemaskin,oppvaskmaskin,dusj,flatskjermtv’er og sånt småpjask. Butikk rett i nærheten og greier.

Anyway.Vi kom oss avgårde på tur.Vi kjørte opp,parkerte og labbet i vei.Bare det at det var ikke noe vei.Det som var en vei,der var det jaggu litt snø,så der gikk folk på ski. Så vi gikk og labbet i myra i ca.5 min,da fant vi noen steiner å sitte på.Der ble vi.

Her står vi liksom,stuck in the middle of nowhere.Bilen befinner seg kanskje 100 meter bak her,og vi gikk heeeeelt til forbi den snøflekken til venstre i bildet. Så mye gåmuligheter hadde vi. Men vi klaget ikke vi,hadde det så fint atte. Man skal ikke klage når man får brød,bacon,egg,røyket laks og pepsi max til niste! Jeg spiste 3 brødskiver! Og,1 egg ved siden av det som jeg brukte skivene! How about that? Jeg gikk hjem igjen.

Ut mot kvelden ble det disket opp med biff stroganoff,mer pepsi max,appelsine,maoam,potetgull,sjokolade,pringles,mer pepsi max og enda mer maoam. Jeg kommer til å trille på veien hjem til Molde om en liten uke….I morgentidlig dukker visst påskeharen opp utenfor dørene her,den skal legge igjen påskeegg med godis oppi. Eldste jenta her har fått beskjeder via onkel Stian de siste dagene om hvor påskeharen befinner seg på eggavleveringsturen,og i kveld så mamma-Janne at påskeharen suste forbi ute her,så da var vi på påskehare utkikk utenfor hytta her. Hun var helt i hundre,og gikk ut flere ganger for å se om hun så den. Så da tok jeg henne med meg utenfor,så strødde vi litt sukker fra ytterdøra og rundt hytta,sånn at haren kan «spise» seg fram hit,sånn at han kan legge igjen eggene utenfor. Dette blir stas. Etter at kidsa var trygt i seng,så var det de eldste sin tur til å slø seg løs på musikkquiz,og «kennedy games» lek,mens vi trykket ned med enda mer godis og brus. «Tjukk som ein påskegris» Jeg kan si såpass da: jeg merker at vi putter i oss mye shit,for her går det 3 godt voksne gutter og fiser og driter omhverandre. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine,og griner jeg,så er det på grunn av for mye dritt. Det er av den typen dritlukt som setter seg i veggene.Just great. Jeg sa at de bare hadde med å sette opp vinduet på badet,sånn at ikke jeg skulle dævve av dritten dems. Vinduet vender rett mot hytta til Anne Kath.

Nå er det dags for meg å finne senga,nå har jeg brukt en ren evighet på dette innlegget,og bare opplastingen av bildene har hatt halve natten. Nå skal jeg legge hodet på puta,og tar jeg ikke helt feil,så slukner jeg vel rimelig fort etter å ha gått noen timer i en rus av drittlukt. Og rumpa mi har jeg ikke hørt en lyd fra siden sittebehandlingen den gikk gjennom i går. Den er vel ennå dritsur.

Ha! Her kan til og med jeg føle meg stor! Til tross for at jeg er minst av vekst her,så er det ikke jeg som bor bak denne døra,men Stian og Henning (vesle brutter’n).De deler et svært rom her. Jeg fikk tilbudet om å dele rom med dem,men sånn som de produserer gass,så er jeg glad jeg bor nede. Ellers hadde jeg blitt gassa ihjæl.

God natt!

Reklamer

11 thoughts on “Rumpa mi

  1. Haha genialt!
    Må la rumpe hvile resten av ferien du da!
    Jeg var på Beitostølen en gang emn da var det 100% snø. Likte meg der.
    Kos deg. God påske!

  2. Hihi 😀

    Men den reisen din hørtes grusomt lang ut O_o Tror jeg heller hadde tatt taxi hele veien 😛 Haha 😛 Men så er jeg ikke så veldig glad i sånne lange turer med bytter av diverse busser og toger 😛

    *klemme på*

  3. Synes skikkelig SYND på rompa di! Slike turer tar ikke ordentlig hensyn til de ømfintlige rompene våre..haha.. Når jeg er ute på tur, da hender det jeg rett og slett må ha pute med meg, for at rompa skal overleve turen. Men det høres ut som om rompepiningen var vel verdt det da, når du endelig kom frem. Håper du får en fortsatt suuuuper påske og at hun tanteungen din får eggene påskeharen har lovet henne. Men det er klart, når dere har strødd sukker, da kommer han garantert!
    *klemmer* Betty.B ❤

    • Ja,pute er tingen…får huske det til neste gang. Men ja,det var verdt det vettu 🙂 Hun fikk det største egget,og ble veldig fornøyd 😀

  4. Takk for at du deler «alt» Laila, tilogmed en sånn lang og sikkert veldig slitsom reise klarer du å gjøre morsom! beundringsverdig! Kos deg med anne kath som nabo da og seffern påskeharen :-))))))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s