Jeg er så lei av å spy at jeg spyr.

Jeg blir så utrolig frustrert når jeg ikke klarer å motstå bulimien,at jeg hele tiden skal falle og la det stå til. I dag hadde jeg planer om virkelig å komme meg gjennom dagen uten en eneste runde i klørne på den jævla bulimien. En dag uten å henge over den fordømt dasskåla,en dag uten å måtte vrenge ut av meg store mengder med mat. En dag uten å stå der bøyd over dassen og face mitt eget spy. En dag uten å sette fingrene i halsen. En dag uten å måtte vaske opp mitt eget kvalmende stinkende oppkast fra det hvite porselenet,vegger,gulv og meg selv. En dag uten at badet skulle fortæres av lukten av magesyre,og oppkast. Men den gang ei. Ikke i dag heller. Motivasjonen og de gode intensjonene holdt ikke mål. Og det gjør bare håpløsheten så uendelig mye større. Det viser meg atter en gang hvor sterk denne helvetes djevelskapen sitter i.

Jeg har ikke brukt penger på bulimien i dag,og det er kanskje noe. Og ikke har jeg så fordømt mye i skap og kjøleskap,og når da suget melder seg,så går jeg løs på det jeg har. Dvs at også frukt og yoghurt,som i utgangspunktet er trygg mat for meg,går med. En runde gikk med,og jeg tenkte at det skulle holde,det skulle bli med den,og kun den for i dag. En runde er bedre enn 2 og 3. En runde burde holde. Hvertfall når utgangspunktet var å ha en spise-spy fri dag. At kroppen skulle si seg fornøyd etter det,at jeg hvertfall burde klare meg da,og at jeg kanskje skulle klare å motstå suget og trangen resten av kvelden. Den gang ei. Jeg visste at jeg hadde pizza i fryseren. 3 stk. grandiosa. Planen var også at jeg skulle la dem ligge til litt ut i uka i det minste,til suget ble skikkelig ille og jeg ikke klarte stå imot. Til jeg virkelig ikke klarte å motstå lengre. For når jeg vet at jeg har noe liggende,så har jeg valget,da er det enklere å la vær. Men jeg klarte ikke la vær. Ovnen ble slått på,men det tar jo litt tid før den varmer seg opp,og suget har meldt sin ankomst for fullt,da har det ikke tid til å vente så lenge. Og det er her at det går med både frukt og yoghurt,mat som ikke egentlig er beregnet på å spise og spy,men føde som jeg skal innta og beholde,noe som kroppen skal få litt næring ut av,noe å holde seg gående på.Egentlig. Men ikke i dag. Jeg tenkte hvertfall at når jeg får i meg dette,og pizzaen,så får jeg dekt det behovet som kom igjen. Men i det jeg nærmer meg slutten på pizzaen,så er ikke bulimien fornøyd med det heller,så da ble det å sette på ovnen på nytt igjen,for her skulle enda en grandiosa til pers. Og når jeg først var i gang,så kjørte jeg på med popkorn også. Det stopper ikke,det blir ikke nok,og i takt med matinntaket,så øker frustrasjonen,fordi jeg er så lei. Jeg er lei av å tygge,jeg er lei av å svelge,jeg er lei av å stresse kroppen så inn i helvete,og jeg er lei av å gå skrittene mot badet,og henge hodet over dassen. Å stå ansikt til ansikt med sykdommen. Jeg er lei av å kjenne fingrene i halsen,og presse på til det endelig kommer opp. Jeg er lei av å stikke fingrene om igjen og om igjen ned i halsen,mens rester av oppkast fortsatt sitter igjen på hånda. Jeg er lei av å kjenne oppkast komme opp halsen og velte seg ut av meg.  Jeg er lei av å kjenne at det skvetter oppkast i retur rett oppi ansiktet,på klærne og rundt meg i det det treffer vannet i dassen.Jeg er lei av å være sår i halsen,å kjenne tårene i øynene som veller over og farer ned kinnene fordi jeg har presset kroppen så forbanna hardt. Jeg er lei av å henge over vasken for å vaske vekk rester av mitt eget oppkast  som ligger rundt munnen og på hånda. Og jeg er lei av å se det utslittet trynet som håner meg tilbake i speilet når jeg tør løfte hodet og se meg selv i øynene. Jeg er så utrolig og inderlig lei. Og jeg tenker i mitt stille sinn:»prøv å husk akkurat denne følelsen senere,og la det være med på å motstå nesten gang,fordi du blir så inni helvete sliten av det». Men det funker ikke sånn. Etter en liten stund,når kroppen har fått roet seg ned,fått hvilt seg litt,får hentet seg inn og fått den lille pausen trenger,så er den følelsen som blåst bort,ut av sinnet,borte vekk i intet,så er både kropp og sinn atter klar for mer. Mye mer. Klar for å gå gjennom det samme ritualet atter en gang,eller to eller tre og fire. Det går i en evig sirkel uten stans. Jeg er så inderlig lei,men jeg klarer ikke la vær. Det stopper ikke.

Det høres kanskje så veldig glamourøst ut å ha en spiseforstyrrelse når man tenker over hvor enkel den løsningen kan være for å gå ned i vekt. At det «bare» er å kaste opp det man spiser. «Hvor vanskelig kan det være liksom? Og det trenger ikke vare lenge,det er jo bare å slutte når man vil. Bare til man har gått ned noen kilo,til man kommer ned på en ønsket vekt. Der,og ikke lengre. Det trenger ikke bli et problem. Det blir ikke et problem. Jeg lar det ikke bli et problem.Jeg bestemmer jo selv.» Du gjør ikke det,for når du først har tatt det steget å putte fingrene nedi halsen for å kaste opp det du har spist, så kan det være for sent å snu. Du ser kun den enkle løsninge,så hvorfor stoppe? Problemet er at man blir avhengig av det. Det er avhengighetsskapende. Og det fører bare dritt og problemer med seg.Man blir hekta.Man blir fanget. Du inviterer inn noe i livet ditt som tar over kontrollen din og eier deg med hud og hår,som nekter å gi fra seg den makten igjen uten en kamp på liv og død. Og kanskje ender det med nettopp døden. Din død. Du klarte ikke stoppe,fordi makten og kontrollen var ikke lengre din. Du tapte. Du var i klørne på den,du satt fast i spindelvevet uten selv å kunne bestemme dine bevegelser.

Hvor flott er det å ende opp som jeg har gjort? Høres det virkelig fristende ut og ha sånne dager hvor du spiser og spiser for så å henge over doen,å se ditt eget oppkast så nært ditt eget ansikt,og å bli vant med lukten av ditt eget spy? Å presse hånda som er overlesset med ditt eget oppkast inn i munnen igjen fordi du ha ut alt,ellers kommer du ikke til å få fred oppi dine egne tanker og din egen samvittighet? Høres det flott ut med oppkast oppi håret,i ansiktet,på klærne dine? Høres det bra ut å kjenne din egen spylukt på fingrene i etterkant selv om du har vasket hendene dine? Gjør det? Ikke? For det er sånn det er. Det er sånn det er å leve med bulimien. Og det er akkurat sånn jeg har hatt det i 16 år. Fordi jeg klarer ikke snu det,jeg klarer ikke stoppe det. Alene. I dag var ikke noe annet enn en helt vanlig dag i livet mitt. En dag hvor bulimien bestemte seg for å vise meg at den er faen så mye sterkere enn meg,og at den ikke ville gi meg noen mulighet for å la meg bestemme når jeg så inderlig gikk inn for å kjempe imot den. Den tillot det ikke på noen som helst måte. Det ble ikke tatt godt imot,og straffen for det ble tredoblet. Tre fortvilte runder meg tvangsspising,flere timer kaste bort på mat,bokstavlig talt.

Uansett hvor mye bulimien styrer livet mitt,uansett hvor sterkt ønsket mitt om at vekten skal fortsette å gå ned er,så håper jeg så infernalsk at hverdagen skal bli så alt annet enn spiseforstyrret en dag,for jeg er så vanvittig lei og fortvilt at ord ikke kan beskrive det. Og i dag kjenner jeg ekstra sterkt på dette her. Jeg er så sliten av den satans bulimien at jeg nesten,ironisk nok,spyr av hele greia.

FUCK THIS SHIT!

 

Advertisements

41 thoughts on “Jeg er så lei av å spy at jeg spyr.

  1. Dette var veldig bra skrevet, men så utrolig sterkt å lese…
    Kjenner meg så alt for godt igjen! Jeg er så dritt lei av bulimien, hater den, og hater at jeg er avhengig av den!

    Håper det finnes en løsning slik at vi kan komme oss ut av denne dritten!

    Mange klemmer ❤

  2. Ingen fortjener å ha det slik. Være slave av en handling som bryter en ned. Forstår godt at du er dritlei. Håper du får mere hjelp snart….

  3. Tilogmed jeg kjenner meg igjen idette, selv om det jeg spyr av å er lei av ikke er å spy…kan fort kobbles over til noe annet…men slik er det vel. et sterk og veldig godt skrevet innlegg som virkelig satte seg fast inni meg.
    Ingen, absolutt ingen fortjener å ha det slik !

  4. Huff, føler sånn med deg Laila.. LEI LEI LEI!!!

    Sår på hender og i halsen er heller ikke særlig stas..

    Håper du får en bp-fri dag i dag, det er i allefall mitt mål for dagen!

    Stor klem ❤

      • Må nesten le av oss.. Ble ikke akkurat bp-fri min heller…

        Men i morgen, DA!!! hoho
        Gir aldri opp vet du, starter på nytt hver eneste dag 😉

        God natt vakre Laila ❤

      • Ooff,hehe,jaja…godt vi har galgenhumor på det…Jatta,i morgen den dag…kan se det for meg allerede,skal bliiii så bra atte…

        God natt vesla ❤

  5. Høres ikke noe bra ut i det hel tatt og det skal aldri bli mitt liv. Håper du får hjelp for dette. leste noe om at du sku på modum? Kjempeflott. Håper det er redningen din 🙂 klem

  6. Veldig bra skrevet Laila. Virkelig. Den nakne sannhet, rett og slett. Tenker nesten automatisk at æsj sånt et liv vil jeg ikke ha, men så er det jo nettopp det jeg har. Ikke helt likt, men mye likt. Og jeg er også drittlei. Det er en skikkelig kompleks lidelse, og ingen to tilfeller er helt like. For min egen del er bulimien både en «krykke» og noe som ødelegger for anoreksien. Selve oppkast-ritualet er for meg en veldig enkel og grei ting som ikke krever så altfor mye av meg, men det at jeg ikke får fred er så utrolig slitsomt. Også er det jo ingen andre måter å spise kaloririk mat på.. *sukk*

    • Tenker sånn selv når jeg leser eller ser doku. f.eks om andre som sliter sånn,stakkars jente,tenk å ha det sånn…så er det min egen virkelighet også…

  7. veldig godt beskrevet. men vondt.
    å kaste opp innebærer ikke for meg å stikke fingrene i halsen. det glir opp på MAX 10 sek. nesten litt rart at det ikke gjør det hos deg også når man har hatt det så lenge så blir kroppen konstruert til å få maten opp uten problem. men det igjen gjør det ENDA vanskeligere å ikke kaste opp.. når det er så lett, så lett..så smertefritt… men man blir jo utrolig sliten uansett 😦
    er så lei av å spy jeg også, lei av pengebruk og stresset rundt det hele.

    godklem til deg

  8. Sterk lesning, kjære deg… Du beskriver det så utrolig bra. Det må være så forbanna slitsomt 😦
    Håper så inderlig at du får plass på modum og at det vil hjelpe deg til å bli bedre. Vet du noe om når du får svar på søknaden?
    Å kaste opp ofte er FARLIG, og det er skummelt at det er så lett å miste kontrollen over dette ritualet. Bulimi og spiseforstyrrelser generelt er en helt forjævlig sykdom…
    Du fortjener SÅ mye bedre enn dette. Du fortjener å være fri!

    <3<3<3

  9. Dette var sterkt å lese… Så forbannet ærlig og sårt! Jeg forstår godt at du er lei av dette livet bulimien krever av deg… Jeg ønsker deg så inderlig fri fra dette! Av hele mitt hjerte… Mange klemmer ❤ ❤

  10. galgenhumor, er det ikke det det kalles? jeg liker at du skriver så åpent, ærlig og ikke legger skjul på noe. Å hvor jeg kunne ønske dette bare var en novelle du hadde skrevet, og at du bare var forfatteren som ga gåsehud til leserne med sine oppleste faktakunnskaper.. ❤ varme klemmer til deg!

  11. gode styrkeklemmer til deg *klemmepå* utrolig bra skrevet, du skildrer veldig godt akkurat hvordan bulimien kan holde grepet om en og hvor slitsomt det er!!

    *klemmepåendaengang* ❤

  12. SV: Takk! Jeg vet hvor jævla hardt det er, men for meg hjalp det å komme over 3-dagers kneika. Nå vil jeg liksom ikke ødelegge dette gode. Men så har egentlig aldri hovedproblemet mitt vært oppkast, selvom det har dominert utrolig mye i høst og vinter. Med det mener jeg at jeg ikke har bulimi, liksom, så kan bare tenke meg hvor vanskelig det er for en som har kastet opp i så mange år. Det er jo sykt avhengigshetsskapende! Du har ingen som kunne vært med deg et par dager, overnattet osv? Som kunne holdt motivasjonen din oppe, osv? Du fortjener en pause nå ❤

    • Jeg har ikke noen som bare kan komme og være her sånn just like that…men nå er det jo påskeferie,og skal være sammen med andre i en uke,så håper det gjør det lettere 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s