Work that body

Ønsket mitt er å ha en sunn og frisk kropp,hvor jeg kan trene og få et normalt kosthold. Bli fit,klare å bruke trening på en fornuftig måte,uten at det skal ligge noen som helst tvang bak det kun for å forbrenne kalorier. Jeg ønsker meg en frisk og sterk kropp framfor en syk og usunn. Motivasjonen for nettopp dette kommer og går,på lik linje som motivasjonen til å bli frisk. Jeg har dager hvor jeg er så full ladet med energi at det nesten grenser mot å være hyper,mens andre dager igjen så føler jeg meg så utrolig tung og energiløs,og det er uavhengi av matinntak,for det er ganske så likt hver dag. Det er heller ikke alltid at jeg har tiltak til å sette ræva i  gir og komme meg opp av godstolen,og rive meg ut av boken jeg leser. Det føles som et stort tiltak å komme seg inn i treningsklær og enten komme meg ut døra for å gå meg en lang tur,eller å sette meg på sykkelen for å sykle i 1 t. eller mer. Men det jeg oppdager er jo at når jeg først kommer meg i gang,så er det jo ikke så tungt som jeg trodde det kom til å bli. Man må bruke energi for å få energi. Når jeg først kommer meg i gang,så blir jeg motivert mens jeg holder på,og da settes også tankene i gang på at jeg bør gjøre dette oftere,at det faktisk bare er å komme i gang. Jeg føler meg lettere til sinns,det er godt å kjenne at jeg får brukt kroppen på trening framfor å tilbringe tiden på bulimien,at jeg på den måten reduserer tiden jeg kan bruke på mat og oppkast. Jeg demper også suget etter bulimien på den måten,og samvittigheten plager meg ikke så mye om jeg har spist og beholdt mat i løpet av dagen. Det føles godt,og kroppen trenger det lille den får,og den trenger pausen fra å trykke ned vanvittige mengder mat,for så å henge over doskåla og tappe meg for den energien som jeg har igjen.

Det er ikke mye mat jeg inntar i løpet av dagen,det må jeg ærlig innrømme,det er langt ifra nok,det klarer jeg å innse,fornuften er jo til stede,men tankene er så skrudd når det kommer til maten,at det er ikke store mengder jeg klarer å spise og beholde før samvittigheten overmanner meg helt og hjernen klarer ikke å godta det. Det skurrer helt oppi topplokket,å innta den daglige anbefalte mengden kalorier er vanskelig å akseptere,jeg klarer det bare ikke,det stopper helt opp. Fornuften nekter å godta det,selv om den vet hvor feil det er å kutte ned på mengden. Det er ikke all mat jeg klarer å få i meg uten at samvittigheten klarer å akseptere det,jeg forholde meg som regel til det jeg føler er safe,som gjør at jeg slipper å kjenne på mettheten,for den har jeg vanskelig for å takle. Og om jeg kjenner snev at metthet,så prøver jeg alt jeg kan for å overbevise meg selv om at det jeg har spist ikke har en høy kalorimengde,og at det er greit å beholde det,men det er pokker så vanskelig. Jeg føler meg egentlig ikke stolt fordi jeg faktisk har klart å beholde en viss mengde som har ført til at jeg har klart å overleve mettheten,å beholdt en mengde som hvertfall kan sies å tilsvare et rimelig fornuftig måltid. Jeg prøver hvertfall å få i meg frokost og lunsj,selv om det ikke er så vanvittig store mengder,men jeg får hvertfall i meg noe sånn at jeg har litt energi til å holde ut på jobb. Jeg har vel egentlig vært ganske flink på det området i det siste,og det har i grunnen gått greit.

Akkurat nå er jeg i treningsmodus,jeg kommer meg opp av stolen,jeg klarer legge fra meg boka,jeg klarer å holde ut suget. Jeg har syklet en god del i det siste,+ at jeg har kjørt på med litt styrketrening. Og motivasjonen bare øker jo mer jeg sykler. Jeg plugger musikk som motiverer meg mens jeg holder på,jeg sykler i intervaller,jeg utfordrer kroppen. Og jeg føler meg bra etterpå. Det er litt lettere å akseptere kroppen. Jeg vet at jeg burde blitt enda flinkere med maten når jeg trener sånne harde økter som jeg gjør,men jeg sliter veldig på det området ennå,men det kommer kanskje forhåpentligvis til å endre seg. Jeg tenker på mat jeg kan tørre å utfordre meg med,men det blir som regel med tanken,det blir noe annet å prøve å utfordre det,og gjøre det om til handling. Jeg får kanskje øve meg på tenke at det ikke skader å spise litt mer,hvertfall når jeg skal trene. Kroppen trenger jo energi å hente ifra når jeg skal trene også. Akkurat som bilen trenger bensin,så trenger også kroppen bensin for å holde ut. Den trenger påfyll.

Reklamer

5 thoughts on “Work that body

  1. Kroppen trenger selvfølgelig mer energi når den trener… men det er vanskelig.. Den spiseforstyrrende stemmen mener jo helt motsatt av den fornuftige..
    Øv alt du kan og klarer på å øke inntaket bittelitt da du trener, også håper jeg du snart kan få et bedre støtteapparat rundt deg…
    Klem ❤

  2. For et hardkjør du holder på med,ikke rart du er energiløs innimellom.
    Hehe,jeg er reneste daukjøttet i sammenligning…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s