Offside

Om man ikke interesserer seg for fotball,eller andre spill hvor to lag spiller mot hverandre,eller ikke selv har vært aktiv i en sånn sport,så kan det være litt vanskelig å forstå en offside. Ikke er så veldig enkelt å forklare det heller,og for min del så er det enklere å tegne det, (kommer tegning lengre ned) men kan jo prøve å forklare det. Altså,se for deg at laget ditt er i en angrepssituasjon,på vei mot motstanders mål,og du er spiss,og løper som om du hadde svartedauen i hælene for å komme i riktig posisjon,klar til å ta imot en passning fra en medspiller,sånn at du kan dryle ballen inn i nettingen. Reglene for offside sier at du ikke kan foran en motspiller så lenge du befinner deg på  på motstanderne sin halvdel . Har du kommet deg dit hen,og du har en motspiller bak deg (altså,at du er nærmest målet til motspillerne) så er det offside,og da vil dommeren blåse i hornet,og et eventuelt mål vil ikke bli godkjent. See?  (Hvis ikke så kommer det fortsatt en tegning etterhvert…)

Jeg tok meg en sykkeltur (har montert sykkelen på et lite «stativ» i stua,så kan tråkke innendørs..),og ble dermed sittende å tråkke og glo på landskampen mot Danmark i går (I know,jeg se på fotball liksom,jeg som hater fotball…jaujau). Det oppstod offside,og jeg begynte å tenke over dette her med offside,hva det egentlig er,og hvordan den fungerer. Og så oppstod det da tanker oppi det underfundige hodet mitt som ledet mot behandling. Nå lurer dere kanskje på hva jeg mener med det,så la meg forklare. Som syk så er mange rastløse,og skulle ønske at det fantes quickfix for å bli frisk. At veien var kortere,at den ikke var himla lang,at man hadde sluppet å måtte forholde seg til alt som kreves for å komme seg videre mot målet. At man bare kunne legge seg ned og sove,og våkne først når alt var over with og man var i mål. Fix ferdig. Frisk. Kjappest mulig tid,helst i går. Helst uten å måtte jobbe så forferdelig hardt,helst uten å måtte forholde seg til alt det vonde og vanskelige som vil dukke ut,slippe krav og utfordringer som kommer,uten å måtte nå delmål før man når det endelige målet. Seierslinjen. The golden point.

Dessverre så fungerer det ikke sånn. Det finnes ingen quickfix,det finnes ingen magisk pille eller tryllestøv. Det er et ønske som ikke lar seg oppfylle så kjapt som man helst hadde sett at det gjorde. Å stille seg på startlinjen for å legge ut på veien mot friskheten koster tålmodighet,jernvilje,mot,styrke så vel som svakhet,motivasjon,håp,tro,kamper,tårer,å tåle tanker og følelser,å våge å gi slipp på kontrollen,å våge å stå i det når det stormer som verst,å godta at noen dager vil være tøffere enn andre,at følelsen av å ville gi opp vil komme,at du vil falle,at du våger å be om hjelp når du føler at du holder på å miste grepet. Og man må innstille seg på å ta små steg,babysteps,et skritt av gangen. Man må lære mange ting på nytt igjen,endre tankegangen,rive frahverandre det tankesettet og handlingsmønstrene man har hatt så lenge. Det handler om å våge å ta nye sjanser,nye veier,ta andre valg,og ta i bruk andre handlingsalternativer for å håndtere vanskelige tanker og følelser som kommer. Man trenger med ord nye verktøy å ta med på veien videre mot målet. Å forhaste seg,uten å bruke verktøyene på riktig måte,vil man få et halvhjertet resultat. Et resultat på en ustødig grunn,som lett kan gi etter for en storm eller en flom. Det gjelder å få skikkelige instrukser på hvordan man skal bruke verktøyene,og lære seg å bruke dem på riktig måte gjennom å repetere bruksmåten flere ganger,helt til man føler seg stødig nok til å kunne håndtere dem riktig,og få et stødig resultat. Skal man bygge et nytt hus,så vil man jo ha en skikkelig grunnmur å bygge det på. Skal du lære å gå på en line,så må du trene opp balansen,og kunsten som kreves for å utføre jobben uten å ramle ned. Skal du ut på dypt vann må du lære deg å svømme så du ikke drukner. Skal du leve i villmarken,så kan det være nyttig å kunne kunsten å fyre opp et bål. Du vil ikke begi deg en tur opp mot toppen av Mount Everest uten å ha meget god trening i fjellklatring,og å vite absolutt alt du trenger å vite i alle de utfordringene som kreves for å nå toppen. Man må lære,man må utøve,man må repetere,man må jobbe beinhardt. Og da er det viktig at man bruker hjelperne man har rundt seg. Støtteapparatet som er rundt deg. Lege,psykologer/psykiatere,andre relevante behandlere,familien,venner osv. De er der for å gi støtte og motivasjon,de har verktøyene som trengs,du må lære å bruke dem.

Det nytter ikke å forhaste seg over offsidelinjen mens dine hjelpere må løpe etter deg for å be deg sette ned tempoet for ikke å jobben halvgjort. Det nytter heller ikke å løpe fra de vonde tankene og følelsene,for så lenge du ikke få visket dem bort etter hardt arbeid,så vil de fortsatt ligge der på lur og trenge seg på når du minst venter det,og du må innse at jobben ikke var gjort godt nok,og du må gå tilbake for å repetere bruken av verktøyene på nytt igjen. La hjelperne få gå sammen med deg over mål streken,la alle sammen samle seg i en sterk angrepslinje,og sammen viske ut de svarte tankene og følelsene rett inn i selvmål for dem.

Dette var altså tanker som tumlet rundt i hodet på meg under resten av den fotballkampen i går. Selv om jeg ikke er noen fotballfan,så ga deg meg hvertfall noe,offside sammenlignet med behandling.

Advertisements

19 thoughts on “Offside

  1. Kudoskudos for velvalgte og velformulerte ord! Du skriver så bra, søkke for en skribent du blir når du får hendene helt frie (aka friskmeldt), vi snakker The Times, minst. Go Laila!

    • Tusen takk frøken Ingeborg. Er «the times» det øverste av det øverste på godtehylla liksom? Eller finnes det noe over der igjen,for da nøyer jeg meg ikke med «the times»…

  2. Et verktøy fra meg:ikke tenk og analyser fremtiden!Den aner du ingen ting om alikevel.Bare gjør nåtiden til å leve med å få selvtillit av den…
    Jizzzes,verktøy nr.1 er åpenbar!!!(Men jeg mener det…)

  3. Dette var viktige tanker, dog ikke så lett å høre på til enhver tid… Må ærlig innrømme at jeg har litt hastverk i blant 😉 Mens andre dager er jeg 100% innstilt på at dette vil ta tid… Sånn er det vel… God sammenligning, gode fornuleringer… Slenger meg på en kommentar over her.. The Times neste?! 😉

  4. wow, slike tanker dukker ikke opp i hodet mitt på trening! men utrolig bra poeng må jeg si, har aldri tenkt på det- men hey, det klinger riktig! og helt rett har du i at det er viktig å ta tiden det trengs mot veien for å bli frisk, ikke haste- for det tar tid å bygge en grunnmur på et hus. Lærerne mine sier ofte til oss at vi har to valg; å bygge et skur eller en villa.

    • Dette her er hodet med det rare i skjønner du,da dukker det ofte opp litt sånne ting…
      Jeg det er en god måte å si det på,det som lærereren din sier 🙂 so true.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s