Time hos behandler

Atter en gang satt jeg i den blå stolen,foran de så altfor velkjente bøkene. Tavlen,som det i dag var tegnet opp en trakt på,en rød trakt. En trakt med følelser. I utgangspunktet ikke min trakt,men den ble etterhvert min også. Pepsiflasken stod på sin vante plass i vinduet som vender ut mot noen bygninger bak. Vinden blåste like ille som da jeg gikk inn en halvtimes tid tidligere. Jeg håpet at det ikke ville begynne regne i det jeg skulle gå hjem igjen. Jeg var nervøs før timen i dag,hjertet banket,rastløsheten krøp i bena mine,og jeg kjente den ulmende følelsen i magen. Det knøt seg. Jeg var redd for alt snakk om søknaden,men jeg visste jo at det ikke var til å komme unna. Likevel satt jeg der og prøvde å puste rolig,knøt nevene sammen,roet ned. Ventet på det som skulle komme. Jeg trengte ikke vente lenge,det var noe av det første min behandler  nevnte. Den er ennå ikke sendt. Det er 2 uker siden vi snakket om den,hvor jeg besvarte det jeg trodde jeg trengt å svare på. Men han vil ha med mer,det er noen spørsmål til han vil at jeg skal svare på. Den spisefortyrrede delen jublet og danset,fordi det betyr mer tid før noe skjer. Mer spiseforstyrrelsestid. Mer tid til spising og spying,mer tid til å trene,mer tid til å styre vekten og maten. Den fornuftige delen ristet oppgitt på hodet og fant,og finner, det hele tragikomisk. Det er egentlig det jeg vil dele med dere om akkurat dette temaet. Jeg finner det ikke nødvendig å fordype det,følelsene angående en innleggelse har jeg jo allerede delt. De fleste av dere vet hva jeg føler og tenker rundt det. (Hvis ikke kan det lese her bl.a)

Behandleren min hadde noe på hjertet i dag,ting han ville vi skulle prate om,som han ønsket å vite mer om. Han hadde skaffet litt informasjon fra tidligere behandlere (som befinner seg på samme huset). Jeg må si at jeg ble litt overrasket,og skjønte ikke helt på hvilke måte han ville at jeg skulle snakke om den saken han tok opp på. Men han snakket,han spurte,han ville ha min oppfatning og opplevelse på akkurat dette. Vi har vært inne på temaet tidligere,men ikke på den måten,ikke detaljert og beskrevet. Mye av dette handler om andre enn meg,og jeg ønsker ikke å blottlegge noen,så jeg vil ikke dele det med dere,men jeg satt der med en følelse av,og satte spørsmål ved, om hvorfor deler av det egentlig ble tatt opp,fordi ikke alt dette dreide seg om meg,uten at jeg kan fortelle og dele mer enn det her,uten å ja,blottlegge andre. Jeg skjønner at mye av det kanskje var nødvendig å prate om,eller,greit å få fortalt,og forklart han,og mye av det kom jo da inn på ting vi har pratet om tidligere. En del av det var også ting jeg selv har tenkt en del gjennom i det siste,og andre ting har ikke vært i mine tanker på den måten han vil jeg skulle tenke og reflektere over,nettopp fordi det ikke handler om meg. Vi fikk hvertfall prata mye,begge to. Når vi er i det moduset som vi var i i dag,så er vi like skravlete begge to. Vi gikk nesten en halv time over tiden,noe jeg påpekte var hans skyld,siden han skravler sånn,haha. Engasjert heter det vel kanskje…og det er jo et godt tegn.Det er visst enda noen ting han vil vite,så jeg ba om å få disse spørsmålene på mail,og ikke vente til neste time igjen,som er om 2 uker. Så da får jeg bare vente og se.

Jeg vil nå hvertfall komme til å ta en tlf angående samtalen i dag,jeg trenger å forhøre meg,få visshet i andres oppfatninger og meninger. Om det er hold i det,og om vi deler likheter,noe jeg vet at vi hvertfall gjør til en visst punkt. Jeg vet ikke helt hva jeg føler,hva jeg skal tenke,om det utgjør noe,ikke minst.Det vil i grunnen ikke endre noe uansett,det er ikke det det er snakk om heller.Ikke vet jeg helt hvordan jeg skal tolke dette med at tidligere behandlere har bitt seg sånn fast i akkurat den biten. Men det er vel nettopp sånne ting de skribler ned med en stor ring rundt,et stor NB! Jeg vet ikke…Selv om min behandler sa at det ikke finnes noe skyld eller at det trenger å være sånn,så føler hvertfall jeg at det ikke er noens skyld,om dere skjønner? Jeg vet ikke om noe kan endres på heller,for det er ikke opp til meg,og det er ikke meg det dreier seg om. Hendelser i livet setter jo spor etter seg,så klart,men jeg vet ikke om jeg kan sette fingeren på at nettopp dette her er det som er grunnlaget for mine problemer. Men klart,jeg kan jo ta feil,men sånn det er nå,så føles det ikke riktig. Men de fleste hendelser og opplevelser vil jo bli tatt i betraktning når man er i behandling. Ting skal snakkes ihjel,ikke ties ihjel. Tydeligvis. Løfte på hver en sten,se i alle kriker og kroker,grener skal flyttes,fordypninger skal utforskes,skap skal blottlegges,gamle spøkelser skal fram. Hendelser skal rekonstrueres,forfedre skal gjenopplives,slukene skal stakes opp. Fortiden skal gjenoppleves og bli vurdert og satt på prøve. Enkelt og kort fortalt: man skal igjenhentes av fortiden. Rått og brutalt. Forsiktig og hensynsfullt. Rundt grøten,og rett på sak. Stilletiende eller samtykkende. Anger,skam,skyld,lettelse,gleder,sorger,minner,meninger,synspunkt,vurderinger,beslutninger,drømmer,fantasier,frykt,smerte,glede,forventninger og behov. Alt hva livet har skjenket en med. Alt en personer rommer.

Etter timen bar det rett til en planlagt butikkhandletur. Jeg gikk og virret rundt i butikken en god stund. Følte for å handle alt og ingenting.Planet lenge formålsløst rundt  før jeg fikk lagt det jeg følte for akkurat der og da oppi kurva,brukte tid på å tenke om det var noe mer jeg hadde lyst på,trasket fram og tilbake,lei og sliten,ville ville ikke. Jeg føler meg mange ganger veldig maktesløs når jeg virrer rundt sånn. Selv om jeg ønsker å gi kroppen en aldri så liten pause,så vet jeg også at ting vil bli enda verre om jeg lar vær,fordi suget tar drepen på meg. Jeg fikk hvertfall handlet noe sånn at jeg stagger det verste suget i dag,og gikk mot for kassa for å betale og komme meg hjem. Jeg holdt på å blåse bort og så bare fram til å komme meg inn døra,vrenge av meg litt klær,lage varm sjokolade,forberede noe av det jeg hadde handlet og plante ræva i sofaen. En runde med maten er allerede overstått,spist,ikke fordøyd,og kommet i retur der jeg synes den hører hjemme,mye raskere enn jeg synes den bør komme dit hvertfall.

Da jeg kom ut fra timen i dag,så følte jeg meg like forblåst som inngangen til psyk.huset. etter en lang dag med noe som er bortimot storm i mine øyne…(ikke at det skal så mye vind til jeg mener det da..Pust hardt på meg,og du har storm)

 

Advertisements

11 thoughts on “Time hos behandler

  1. Psykiske lidelser er komplisert sammensatt. Jeg har ingen traumatiske minner eller ting jeg kan spore sykdommen tilbake til. Samtlige behandlere har gravd i fortiden min bortsett fra ham jeg går til i dag. Han har fokus på nåtid og fremtid. Han har sikkert lest noen journaler fra sykehuset, men aldri snakket med meg om det.

    Forstår godt at det foregår mye oppe i toppen på deg nå og at følelsene kanskje er litt todelte.

    • Ja,vet du,jeg skjønner at de som har opplevd traumer har behov for å bearbeide,men altfor mange behandlere har for mye fokus på fortiden,istedenfor å først og framst jobbe HER OG NÅ. Da jeg tok psykologi på høyskolen for noen år siden,så hadde vi et tema som het «LØFT»,løsningsfokusert tilnærming. Og løft sier bl.a : man trenger ikke forstå problemet for å løse det. Amen sier jeg til det. Altså,ikke i alle saker kanskje..men ja…

      Det koker under topplokket her…haha

  2. Jeg har brukt uendelige timer på å «røske opp» i fortid. (Men har ofte villet skrike at jeg trenger hjelp til å overleve hverdagen NÅ). Men trengte sikkert hjelp til å legge ting bak meg og move on, vet jeg hadde godt av det.
    Men nå er det kun fokus på fremtid. Which I like.
    (Nok en ego-kommentar fra meg…)

    Håper du fikk noe ut av timen og at telefonsamtale går bra! Du er god, du, Laila. Tenker på deg! Stor klem

  3. Hmm, utrolig skuffende å lese at søknaden ikke er sendt inn. Når man endelig tar motet til seg, så er det greit at ting skjer litt raskt. Håper virkelig han sender deg spm på mail, slik at søknaden går i posten snart.

    Har selv vært til psykriatisk behandler for mange år siden. Akkurat da var problemet etter mitt syn akkutt. Men behandleren hadde en egen idè om fremgangen, og hang seg opp i noe helt annet en det faktiske problemet. Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønte at dette vil ta tid, om vi i hele tatt kommer dit. Så jeg sluttet etter 3 ganger.

  4. Masse masse klemmer..stå på vennen.
    Så kjekt at behandlerene og kan slippe litt på det strenge timeskjemaet å jabbe litt ekstra enn så lenge timen varer. Digger sånne timer når enn bare kan prate løst og faktisk få noe utav timen fremfor når de sitter med et a4 ark å bare noterer ned det jeg sier.
    Håper du får en fin fin dag.

  5. Jeg kjenner igjen den følelsen/skuffelsen som man føler når det går tregt med innsending av søknader… Den ekstra tiden som psykdommen får er jo egentlig ganske vond når man først har bestemt seg for at ta et stort skritt i riktig retning. Bra at du spurte om du kunne mailet den infoen behandleren din trenger! Du står virkelig på nå, du er tøff- jeg vet hvor vanskelig det er!
    MB jobber forresten veldig her og nå, lite graving i fortiden.. Jeg protesterte litt mot det, fordi jeg kan bli ganske fortvilet når jeg ikke ser sammenhenger. Mister litt kontroll.. Men samtidig er det begrenset hvor mye tid man har til å gjøre dypdykk når man samtidig skal endre et hardt innarbeidet spiseforstyrret mønster. I løpet av tre måneder!

    Mange klemmer til kjære Laila<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s