Tvangstankene

PS: Vil bare pressisere at jeg i første omgang skriver om meg selv her,hvordan jeg opplever det,og som jeg vet at også andre tenker og føler.

 

Mange av oss som sliter med en spiseforstyrrelser har en rar form for tvangstanker som sikkert kan virke veldig rare for utenforstående (som med alle typer tvangstanker). Dette gjelder først og fremst for de av oss som er i behandling,og som er åpne om sin spiseforstyrrelse,men sliter med å finne motivasjonen til å bli friske. Når vi er i behandling så er det gjerne sånn at tanker som : «til neste time skal jeg ha gått ned enda mer i vekt»  Og kommentarer fra andre som går i retning av: «du ser ikke syk ut da» «Du ser godt ut» osv trigger tanker som gjør at vi vil vise dem at jaggu kan vi gå ned mer. «Må spise mindre,beholde mindre,ta mer avføringspiller,trene mer..» Det kan være ganske rare tanker for oss som sliter også,men likevel så er det tanker som kommer,og som vi jobber mot å oppnå,fordi samtidig som det er rare tanker,så er de for oss også rasjonelle og naturlige tanker. Why? For min del,og sikkert for mange andre også,så er det på en måte for å tydeliggjøre at vi er syke,vi vil bevise og vise at vi er syke. Vi vil bli tatt på alvor,vi vil bli sett,vi søker oppmerksomheten,selv om vi ikke vil bli friske. Vi vil bli trodd,vi vil vise at sykdommen faktisk sitter så hardt i som den gjør fordi vi ikke alltid føler at vi blir tatt på alvor. Vi vil vise viljestyrken vi har på at vi kan gå ned i vekt,vi vil også vise at selv om vekten går ned mot et punkt som ikke er bra så klarer vi oss likevel bra i hverdagen,med tanke på å klare oss i en jobb,komme oss gjennom en utdanning,være sosial og alt en hverdag krever av oss.

Vi vil ikke se «normale» ut,ha en normalvekt,vi vil være undervektige,være tynn,fordi det «rettferdiggjør» sykdommen. Det blir «beviset» for sykdommen faktisk er der når ingen kan se det på oss at sykdommen ligger der. Mange føler en viss stolthet over seg selv når de er undervektige og sykdommen vises,vil at andre skal se at de er alt annet enn normalvektig eller feit (skjønt feit er relativt,og vi har ulike oppfatninger av hva «feit» er). Vi tror at alle mennesker synes at «undervektig-tynn» er så fint som vi tror. Vi liker ikke å se «normalvektig» ut,fordi vi tror at andre folk mener at vi da ser feite ut,og vi vil ikke være «feit». Når vi ikke  trives i vår egen kropp,hvordan vi ser ut,hvordan kan da andre like den? Vi vil at andre skal mene og synes vi ser bra ut,og vi synes at det å se bra ut handler om å være tynn. Vi vil at andre mennesker skal bli oppmerksomme på oss,se på oss,bli sjokkert over oss når de ser på oss. Vi vil at andre skal bli misunnelige på oss fordi det beviser at vi har klart å oppnå det vi ønsker,nemlig det å bli tynn. Da har vi gjort en «god jobb«,og det igjen betyr, i våre hoder, at det vi gjør er riktig. Det motiverer til å fortsette å gjøre det vi gjør,å jobbe med å gå ned enda mer i vekt. Triggende kommentarer fra andre mennesker («du ser godt ut», «du ser ikke tynn ut»,»du er normalvektig,så det er jo ikke sånn at det er noen fare..») gjør noe med oss,da sier det «klikk«,og vi jobber enda hardere for å prøve å gå enda mer ned i vekt. Det blir en besettelse. Trene mer,spise mindre,beholde mindre,spy mer,forbrenne mer…Vi holder fast på sykdommen,omfavner den. Tilber den,elsker den,til tross for at vi hater den overalt på jord for hva den gjør med oss psykisk. Men heller slite psykisk enn å gå opp i vekt. Heller depresjon enn vektoppgang. Heller syk enn å bli frisk,fordi friskhet=feit. I våre øyne. Uansett hvor urasjonelle tanker dette er,så er de også veldig rasjonelle i våre hoder,i vår ufornuftige fornuft. Ufornuften regjerer,den holder fornuften nede. Ufornuften blir fornuftig. Vi er syke,men vil ikke alltid innrømme hvor syk vi faktisk er. Det er det skumle med sykdommen,fordi det motiverer ikke til å jobbe mot friskheten. Det vi ønsker er er å bli frisk,uten å gå opp i vekt. Skal vi bli friske,så vil vi bli det uten å gå opp i vekt. «Jeg vil bli frisk,bare jeg slipper å gå opp i vekt. Jeg vil bli frisk,men ikke gå opp i vekt,men så lenge vi vet at det ikke skjer,eller at vi ikke kan unngå å måtte gå opp i vekt,da fortrekker mange av oss å heller forbli syke,fordi det er «tryggere».

«Jeg gå ned mer til neste time. Jeg bli tynnere til neste time. Skal jeg bli frisk,så får de heller tvinge meg til innleggelse enn å gjøre det frivillig. For jeg skal bli tynn først,jeg kan ikke bli frisk før jeg blir tynn.Jeg er ikke syk nok om jeg ikke er tynn. Jeg vil ikke bli frisk og vite at jeg aldri var tynn. De sier jo selv at jeg er normalvektig og ser «godt» ut,at det ikke er noen helsemessige farer når jeg ser ut som jeg gjør,så jeg skal faen meg vise dem at jeg kan bli sykere,selv om jeg ikke vil bli frisk. Jeg vil ikke være normalvektig eller se «godt» ut. Jeg skal bare bevise at jeg er syk,men jeg tror ikke selv at jeg er syk,for jeg klarer meg jo fint.» Så mange selvmotsigende tanker,så mye ambivalens,men selv om det både ligger fornuft og ufornuft der,så er det ufornuften som dominerer. Og alt dette gjør at det er så vanskelig å finne,eller holde fast ved motivasjonen som trengs for å ville bli frisk. Min motivasjon har kommet og gått,gått opp og ned,og hit og dit. Selv om jeg nå har gått med på,og selv ville sendt avgårde en søknad om innleggelse,så jobber ufornuften som bare faen for å bli enda tynnere før en eventuell innleggelse finner sted.Skjønt det igjen bare betyr at det vil kreve enda mer jobbing for å bli frisk og komme på et nivå som de vil være fornøyd med. At det blir en enda lengre vei å gå,enda mer frustrasjon,håpløshet og tårer. Men heller det enn å komme inn normalvektig eller feit. Jeg enda mer ned i vekt før den tid kommer,og at når den tid (innleggelsen) eventuelt kommer (det er jo ikke sikkert at jeg får en innleggelse,det kommer an på hvor syk de mener at jeg er,om de mener at det er nødvendig at nettopp jeg får en plass på Modum eller en annen plass..),så kan jeg sette opp en sånn liste:

  • Trent mer : check
  • Spist mindre: check
  • Beholdt mindre: check
  • Spydd mer: check
  • Gått enda mer ned i vekt: check
  • MÅL OPPNÅDD! (Selv om målet aldri bli godt nok,nemlig å gå ned så mye som mulig,for det blir aldri godt nok.)

Lenge leve tvangstankene…

Fatso….

Advertisements

26 thoughts on “Tvangstankene

  1. Jeg ser den! Jeg kan selvfølgelig ikke si at jeg vet hvordan det er å ha spiseforstyrrelse og disse tankene rundt det. Jeg tenker mer på å sammenlikne det med at en MÅ bli sett. Det er det samme som oss som skader oss selv, det er jo et rop om hjelp, og som det er for dere som vil vise at dere klarer å gå ned mere i vekt, beviser det.
    Godt skrevet, Lailia! Ha en fin kveld 🙂

  2. det er merkelig det der, men det er nok mye sant i det du skriver! det er også dumt at det skal være et slikt «press» på hvem som skal innlegges. Hvem som «fortjener» å være innlagt- og da er det jo førsteprioritet på de som er ekstremt undervektige. men det er jo få av de, og enda fler av de som ser normalvektige ut- og de trenger jo minst like mye hjelp!

    jeg håper de kommer fram til besluttningen av at du er syk nok, (hvis jeg får kalle det det uten å høres slem ut!) men uten at du trenger å anstrenge deg for å overbevise de om at du trenger det!

    håper det beste for deg ❤

  3. Har hatt en del problemer med tvangstanker. Likevel så er den verden du lever i så komplisert i forhold. I hele verdenen, men det som har med helse å gjøre. Kan kjenne meg igjen i det at jeg ønsker at folk skal se jeg er blitt sykere av og til når jeg får kommentarer om at det virker som jeg er blitt bedren når jeg slett ikke føler meg bedre i det hele tatt.

    • Huh?
      Det er sånn JEG føler det…og flere som kommenterer her føler det også sånn..men jeg skriver i første gang om hvordan JEG tenker og føler,og at det sikkert også gjelder flere,ikke ALLE…såe jah…

  4. Kjenner meg veldig igjen, jeg vil bevise for verden at jeg er syk! Jeg vil at det skal vises utenpå meg hvor jævlig jeg har det inne i meg!

    Og ja, vil bli «frisk» men vil IKKE for NOE i verden gå opp under den prosessen!Takk for at du setter så tydelige og talende ord på noe jeg og du og menge med oss sliter med, og sliter med å sette ord på!

    • Godt å vite at jeg ikke er alene ja,selv om det beste hadde vært at ingen av oss hadde det sånn…ooff…
      Takk for dine ord 🙂

  5. Gå gjerne inn på ananke.no (Norsk OCD-forenings offisielle hjemmeside), videre inn på «spørsmål og svar». Se hva psykolog Stian Solem sier om sammenhengen mellom tvang/ocd og bulemi. Interessant!

  6. Kjenner jeg får helt grøsninger av å lese dette.. Spesielt av ordene som sier at det frister å la det gå til du må legges inn på tvang……
    Og du skal vite at jeg skjønner tanken! Det høres liksom så lettvint ut. Det krever mer å snu selv, og man får også mer ut av det! Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper inderlig at det bare er en tanke, og ikke noe du er «»»»villig»»»» til å la skje.
    Greia er.. som du helt sikker vet. Blir man lagt inn på tvang, kommer man ikke til de samme behandlingsplassene som ved frivillige innleggelser. Tro meg! Her snakker vi lukkede akuttpsykiatriske avdelinger, hvor de kan så lite om spiseforstyrrelser at det er flaut! DET er det beste argumentet mitt for frivillighet, selv om det finnes endeløst med flere. Det er det som funker for å motivere meg, når jeg gir fulle faen i de andre grunnene. Det var det som fikk meg til å arbeide så hardt for å komme over på frivillig i år, fordi jeg da ble overført til en annen avdeling, og fordi mulighetene til bedring er så mye større på en frivillig avdeling.

    Det er vanskelig å bruke andres erfaringer i sånne valg. Det er vanskelig å la det veie tungt nok. Men tro meg på mine ord: de stedene som behandler frivillig, kan ti (tusen??) ganger mer om behandling enn på akuttpsykiatrisk. Jeg vil ikke en gang kalle det behandling på tvang, bare overlevelse. På frivillig får man gå ut døra, man får mye permisjoner, man får delta i aktiviteter og være med i avgjørelser.

    Håper du klarer å mobilisere krefter. Jeg vet du vil! Det gjelder å la den delen vinne. Laila-delen.
    Heiaheia! Det finnes noe så jævla mye bedre enn den møkka her. Det må det gjøre! Og jeg GLEDER meg til å komme dit, og det er deilig å være på vei.

    Heiaheia, hoj! Stå på :))

    • Ja,det er en tanke,hehe. Jeg har lest og hørt nok skrekkhistorier,så dette var å sette det helt på spissen,for å få fram poenget…

      Heiheia hoj til deg og ❤

  7. Jeg kjenner meg igjen i hele greia, du satte ord på ting jeg egentlig ikke helt har klart å formulere selv, men som jeg har følt veldig sterkt. Dette innlegget åpnet øynene for mye jeg har gjemt vekk.
    Bloggen din er så viktig for meg. Det er lenge siden jeg slet med bulimi, og alt sammen er innmari tåkete fordi jeg var så deprimert på den tiden. Men du vekker en del minner og hjelper meg å bearbeide. Akkurat dette innlegget gjelder vel så mye perioder med anoreksi og selvskading.
    Takk for at du skriver og deler som du gjør, det betyr så mye for meg. (Og beklager fullstendig EGO-kommentar).

    Jeg håper fornuften din vinner over ufornuften. Du fortjener hjelp akkurat nå, akkurat som du er nå. Ikke skli tilbake, ikke gi deg selv en enda større utfordring enn du allerede har. (If that makes sense?) Synes det er vanskelig å vite hva som er «riktig» å si. Men du er mer enn syk nok. (Herregud, ta den ut av sammenheng, liksom). Oki. Da sier jeg takk.
    Mange takknemlige + oppmuntrende hugs fra meg

    • Det er godt å vite at det ikke er bare JEG som kjenner og føler det sånn (ok,ikke at jeg synes det er bra at andre er syk liksom,men når det først er sånn mener jeg,you know..) At jeg ikke er helt kokko lokko..(jeg er jo det også da…)

      Takk,takk og atter takk kjære Kristine ❤

  8. Jeg sliter ikke med tvang, men har ei venninne som sliter ekstremt mye med tvang. Det gjør vondt å på hvor mye hun og andre sliter med tvang. Enten det er i form av mat, trening eller andre ting.

  9. Bra skrevet1 Kjenner meg igjen i mye av det. Vi kommer aldri til å bli fornøyde dersom vi skal leve livet med å høre på spiseforstyrrelsen, her må vi inn med en mening selv skal vi komme noen vei! Det er rart hvor mye tvangstanker en spiseforstyrrelse kan bære med seg. Sykdomstiden min har vært veldig preget av det. Men, for andre også tenker jeg, så er det mye tvangshandlinger i hverdagen, ikke så alvorlige kanskje, og mer ubevisste handlinger. For eksempel at dorullen skal henge med papir-enden ut og ikke inn mot veggen.! 😛

    Takk for fine spørsmål på bloggen min Laila! Og, ja, jeg hadde det helt supert på konsert i kveld! :-)) Håper du også har hatt en fin fredag!

    • So true….
      Ang. dorull…før måtte jeg ha den inn mot veggen,nå blir jeg gærn om den er inn mot veggen,grafser og grafser og får ikke fatt på papiret liksom…haha. Derfor har jeg ikke dorullholder,og dermed er problemet løst 😀

  10. Skjønner så utrolig godt hva du mener.. Har selv anoreksi og har vært innlagt på avdeling for alvorlige spiseforstyrrelser i tre uker(ikke lenger pga stengt i sommerferien). Må kanskje inn igjen.. Er så vanskelig å følge kostlista her hjemme og såå vanskelig å gå opp i vekt ! Hater det 😦 Men en gang må vi gjennom dette uansett, så det må til å komme seg gjennom det uansett om man vil eller ikke.. Jeg lurer på når tankene rundt alt skal endre seg.. Stå på og lykke til videre. Jeg føler veldig med deg ! Vi kan klare dette 🙂 Prøv å spis og vend kroppen til litt mat, slik at innleggelsen ikke blir så tøff som den kan bli for deg. Skjønner godt hva du mener, tenkte det samme selv, men mengden mat her er veldig mye og ofte. Magen blir kjempe fort full og mett den første tida. Jeg var sånn alle tre ukene når jeg var innlagt og fortsatt synes jeg at jeg blir raskt mett. Må sannsynligvis inn igjen i slutten av august..

    • Ja,jeg følte meg sprengmett på de få måltidene jeg måtte gjennom på Modum på vurderingsoppholdet som var i 3 dager liksom,og da spiste jeg ikke fulle måltider en gang,så jah,I see what you mean…gosh,vanskelig….Ønsker deg lykke til videre også 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s