«Jeg kan ikke se det for meg..»

Jeg ble sittende å fortelle en kollega av meg om at nå skal en søknad om innleggelse på Modum Bad sendes inn,og litt om bulimien min generelt. Hun er veldig flink til å spørre spørsmål om det er noe hun lurer på,og det er sikkert fordi hun vet at hun kan spørre. Og hun spør fordi hun ikke vet,fordi hun ikke skjønner hva det går ut på,hun kan ikke forestille seg det. «Jeg spør nå bare jeg» sier hun. «Det er bare å spørre» sier jeg. Det er jo kun på den måten hun kan få svar på det hun lurer på,og jeg har ikke problemer med å fortelle henne det. Vi snakket litt om hvordan ting foregår på Modum,og jeg kan kun svare for det som jeg har lest. Reglementet,og det jeg har fått vite av andre som har vært innlagt (også fått vite via nett). Oppfølging rundt måltider f.eks. Jeg fortalte litt om de tingene jeg måtte fylle inn i en søknad (målsettinger,og hva jeg forventer av et opphold),og andre punkter som er kriterier som må være med i søknaden,som f.eks hvilke andre behandlinger jeg har hatt,og hvorfor de ikke har fungert for meg. Og på den måten kom jeg inn på de tingene som faktisk har fungert,som at mye av tankegangen er endret på enkelte områder. Mer selvinnsikt,at jeg har blitt mer reflektert,at jeg har klart å endre på en del selvskadingsmetoder. At en del ting er mye bedre enn de var i 2009. Da gikk jeg på antidepressiva,efexor,som gjorde meg enda mer deprimert og kjørte meg langt nedi kjelleren. Selvskading,suicidale tanker,alkohol,rus,overdoser. Jeg fikk tilsendt en link av ei jeg kjenner hvor folk hadde delt sine bivirkninger av ulike medikamenter,og fant ut at mange hadde fått forverret sin problematikk pga nettopp bl.a efexor. De samme tingene som gjorde meg verre. Større rus/alkohol sug,selvskading,overdoser,suicidalitet,ja,mer deprimert rett og slett. Jeg sa ifra ved neste time jeg hadde hos behandleren min at jeg ikke aktet å gå på efexor lengre så lenge situasjonen min var som den var. Jeg ville kutte dem ut,for jeg orka ikke ha det sånn lengre. Jeg trappet ned,og sluttet på dem. Jeg begynte på lamictal (stemningsstabiliserende) istedenfor,og de fungerer mye bedre på meg,selv om jeg fortsatt ofte er deprimert. Men jeg sliter ikke lengre med selvskading,drikker veldig veldig sjeldent nå,det er ikke noen form for rus inn i bildet,jeg har ikke suicidal tanker,og har ikke hatt noen overdoser. Og det er utrolig godt å slippe alt det der,for 2009 var et år jeg ser tilbake på med skrekk og gru. Mye vondt hendte,og ting ble verre av efexor. Jeg ønsker meg ikke på noen måte tilbake til det stadiet.

Hun ble veldig overrasket over at jeg hadde slitt med disse tingene,kanskje fordi jeg er så oppegående og aktiv og utad som person,det er sånn hun kjenner meg. Jeg fortalte også at jeg har fått en god del ut av timene med behandleren jeg har nå,nettopp på dette området at jeg har fått nye måter å se ting på,måter å prøve å fokusere på,tenke over. Reflektere og vurdere. Men det er når det kommer til selve maten at jeg sliter. Å få i meg mat,og å beholde det.  Da hjelper det meg ikke mye at jeg har 1 time på psyk.poliklinikk hver 14.dag,av og til hver 3.uke. Det sier seg selv. Skal jeg bli friskere,så trenger jeg mer oppfølging. Til og med hun ser  den. «Sånt som høytider må jo være veldig vanskelig for deg» sier hun til meg. Ja,for en som sliter med en sf,så er høytider forferdelige. Mat,mat,mat,mat. Det er ikke til å komme unna,og det gjør det veldig vanskelig. Hun sa også at det må være vanskelig med tanke på at foreldrene mine kanskje sjekker om jeg går på do etter at jeg har spist,for å følge med. De gjør faktisk ikke det. Det var det jeg var redd for at de skulle gjør om de fikk vite om min bulimi,og derfor tok det meg 11 år før jeg i det hele tatt fortalte dem om det. Men de følger ikke med meg,men de gir meg muligheten til selv å velge om jeg vil spise eller ikke,fordi de rundt meg vet om problematikken min,så alle vil skjønne om jeg velger å la vær å spise. Det er,eller hvertfall var,der mamma ikke skjønte helt at det for min del ikke handlet om anoreksi,men om bulimi. Jeg klarer ikke la vær å spise,jeg klarer ikke stoppe spise,det er problemet mitt. «Jeg kan ikke se det for meg at den lille kroppen din skal klare å spise så mye» sier min kollega.

Det er akkurat det. Det er akkurat der skammen ligger. Det er nettopp derfor en bulimiker helst spiser alene. Sperrer verden ute. Låser seg selv inne for å skjule det store matinntaket som man ikke vil at andre skal ta del i. Vi vil ikke at andre skal vite hvor mye mat vi faktisk kan spise. Tingen er at magesekken er elastisk. Med tiden så takler den å inneholde veldig store mengder mat før den tømmes igjen. Og har man bulimi så har man et sykt stort behov som ikke dekkes,og derfor kan man spise enorme mengder i flere omganger i løpet av en dag. Og da sier det seg selv at det går vanvittige mengder mat. Ved en vanlig,lite bulimisk dag for meg nå,er f.eks 1-2 brød,med smør til alle skivene,salt,en stor pose potetgull, 1/2/3 pk pålegg…og det er det jeg vil kalle for «en liten» bp (binge and purge= fråtse/spy). Nei,man kan kanskje ikke se det for seg,det kan fort virke veldig absurd for mange som ikke aner hvort stort omfanget av en bulimi er. Og det er derfor det er så vanskelig når det kommer til å ha felles måltider med andre. Fordi man ikke kan skeie helt ut,selv om man har lyst,fordi det er ikke normalt å spise så mye ved et måltid,og man vil ikke være et «freakshow» på utstilling. Og dermed må man begrense seg,noe som også er vanskelig,fordi man har problemer med å godta å i det hele tatt beholde noe mat,uansett mengde. Jeg kan spise det dobbelte,trippelte,4 x,5 x så mye som andre,men en plass må jeg stoppe. Jeg kaster opp. Jeg får begrenset mengde,som f.eks når vi er ute og spiser. En porsjon,normalt,men likevel for mye til å klare å beholde. Jeg kaster opp. Når jeg er sammen med andre,som f.eks familien min i høytidene,så spiser jeg alltid mer enn de andre,men sånn som ved middager,så spiser jeg samtidig med de andre,og når de er ferdig,så er jeg ferdig. Har vi koldtbord derimot,så kan jeg spise i flere omganger,uten at det på den måten virker morbid. Det er enklere på den måten,flere folk,koldtbord. Spisingen min blir ikke like synlig,fordi alle prater med alle,mingler rundt. Sitter litt her og litt der. Det er mat,det er desserter,kaffe,kaker og godis. 1.juledag er det koldtbord hjemme hos foreldrene mine som gjelder. Tante med type,og mine søskenbarn,og mormor kommer på besøk. Den dagen blir veldig bulimisk for meg. Mange runder med maten gjennom hele dagen. For en som var ny gjest der den dagen ville nok ikke lagt mer merke til meg enn de andre der når det kommer til maten,nettopp fordi det er lagt opp på en sånn måte at man kan forsyne seg selv,og maten står lengre,og alle er fram og tilbake ved matbordet,alle snakker med alle. Vi sitter ikke samlet rundt 1 bord,men sitter litt spredt.

Jeg kjenner ei jente som har både anoreksi og bulimi. Hun ser anorektisk ut,vekten har kommet og gått under og over 40 kg. Hun er en av de mest ekstreme bulimikerne jeg kjenner. Og de mengdene hun inntar i løpet av en dag er nesten morbid for meg. Det sier seg selv at når man vipper under 40 kg,så har man ikke mye mage. Og med sånne enorme mengder hun kan spise,så er det nesten så det blir uvirkelig å forestille seg hvor all maten får plass. Men det er sånn for de fleste bulimikere. Uansett hvor liten man er,så får man plass til uhorvelige mengder med mat i magesekken.

Advertisements

26 thoughts on “«Jeg kan ikke se det for meg..»

  1. 😦 hater hva denne sfen gjør med deg! hadde jeg møtt den skulle den fått seg en omgang juling den sent ville glemme.
    Håper på en bedre hverdag for deg snart. ❤

  2. Følte på mange måter jeg ble bedre kjent med deg gjennom dette innlegget.
    Mistenkte at du har den sosiale utadvendte siden i og med at du er i arbeid. Samtidig som det blir en del isolasjon fordi du vil spise alene. Det vonde året kjente jeg ikke til så godt, men det forteller meg litt om hva du har vært gjennom.

    Synes du gjennom bloggen fremstår som en humørfylt jente, men det er klartt det er tunge dager også. Du skriver så dønn ærlig.

  3. Jeg har anoreksi og bulimi, eller A-typisk bulimi, men jeg fråtser ikke. Jeg har problemer med å spise mat i det hele tatt. Jeg kaster opp etter normale mengder mat. Fordi det blir for mye for meg. Likevel er jeg ikke tynn. Jeg er normal..
    Kan ikke se for meg hvordan det er mulig å spise så mye! Men jeg kjenner meg igjen i det med høytider. Huff, det er fælt. Og koldtbord ER enklere. Der kan jeg skjule at jeg nesten ikke spiser noe. Jeg kan velge å bare spise litt. Mye lettere.

    Det er flott når folk tørr å spørre! 🙂

    Yuki, http://www.yukina.blogg.no

  4. Efexor er en medisin som burde bli tatt av markedet pronto. Det er farlig. Har selv vært borti den,og kjenner flere som også har prøvd den. Og de sitter igjen med skremmende erfaringer. Og lykke til med søknadprosses. Håper det viser seg å være et opplegg som passer perfekt for deg.

  5. Vet du hva som ligger til grunn for det «sykt store behovet»? Vet jo med anorexia at mye ligger i det å kontrollere; inntak av mat er det som kan kontrolleres.. Er det noe av det samme med bulimi?

  6. Slenger meg med de andre her.. Utrolig sterkt, og utrolig flott at du velger å dele det med oss. Folk trenger å få vite denne grusomme sammheten om hva vi sliter med..

    Ang. efexor, jeg også slet med den medisinen.. Men min far har hatt god nytte av den (mot depresjon). Så den fungerer nok for noen, selv om jeg også har hørt om mange som har opplevd det samme som deg.. Skumle greier!

    Stor klem til deg ❤

    .. og også en stor klem til Ingeborg for innlegget hun lenket til her!!

    • Godt at den funker for pappan din 🙂 Ja,det er mange som sliter med bivirkningene og virkningene efexor gir,dessverre,fordi det er så altfor mange som går på dem…skummelt.

      klem tilbake ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s