Hvorfor MEG?

Hvorfor meg? Hvorfor hendte dette med meg? Hvorfor er jeg en av de som skulle ende opp med å slite med dette her? Hva er det med meg som gjør at jeg skal slite psykisk?

Du har stilt deg selv dette spørsmålet mange ganger,har du ikke? Men hvorfor skulle det eller det hende akkurat med deg? Er du annereledes enn andre? For dette er noe som kun hender med andre,ikke sant? Men hvorfor skulle det ikke hende meg eller deg? Du er andre for meg,jeg er andre for deg. Vi er alle utsatt for at noe kan hende oss,ingen er forsikret,ingen har garanti for at de ikke skal bli utsatt for ting mennesker ikke burde bli utsatt for. Vi har ingen garanti for at vi vil oppleve ting som vi tror  kun andre mennesker vil oppleve. Men vi er alle disponible for å kunne utsettes for umenneskelige hendelser,så hvorfor skulle det ikke være deg eller meg? Alle «kommer ikke unna«,noen mennesker,mange mennesker,vil oppleve vonde og vanskelig ting,en eller annen gang i livet,ting vi ikke kunne forutse,ting vi ikke kan forutse. De kom plutselig,de kan komme plutselig,som lyn fra klar himmel,en solskinnsdag,en dag hvor livet bare er vakkert og du kjenner lykken bruser i deg av fullkommenhet. Dager der lykken smiler mot deg og du føler deg uovervinnelig. Livet kan bli snudd opp ned på i løpet av et brøkdel av et sekund. Før du aner ordet av deg kan livet knuse deg,ruinere deg fra all lykke du følte der og da. Det strålende livet kan kan på sekunder bli gjort om til et total mørke du ikke ante fantes. Man vet aldri,fordi man har aldri noen garanti som sier at du aldri skal oppleve vonde ting. Livet er ikke alltid en dans på roser.

Jeg nekter å tenker den tanken,»hvorfor meg?«,for hvorfor skulle det ikke  være meg? Hvorfor skulle jeg være en av de som slipper unna? For jeg er jo en av alle,akkurat som deg,eller deg. Vi er alle disponible,jeg er disponibel,jeg var disponibel,og jeg slapp ikke unna. Det er ikke viktig for å vite hvorfor det ble det meg heller,for jeg godtar at sånn ble det,jeg kan ikke endre på at det ble sånn,fordi det bare ble sånn. Akkurat som det ble det for deg. Tilfeldigheter,på feil sted på feil tidspunkt,uheldig,skjebnen (om man tror på den),eller det var ikke til å unngå,fordi andre mennesker utsatte nettopp deg,du ville kanskje aldri ha sluppet unna uansett hvor du befant deg. Kanskje er du lett påvirkbar? Kanskje du lett lar deg rive med? Kanskje du bli overtalt eller tvunget. Kanskje truet. Årsakene kan være mange,det er bare det at man aldri vet,eller aner,fordi vi har ingen garanti eller forutanelse. Fordi ting kan skje plutselig,fordi skjebnen kan være grusom og slå ned når du minst venter det,men det betyr ikke at det ikke kan skje med akkurat meg,eller deg.

 

Advertisements

11 thoughts on “Hvorfor MEG?

  1. Hei. Jeg vil bare unnskylde for at jeg sjeldent kommenterer innleggene dine. Ser du ofte kommenterer til meg, og er veldig takknemmelig for det:) Prøver å lese det aller meste, men har problem med å lese lange tekster. Sliter med konsentrasjonen, så vanskelig å få med seg alt. Sender over en god klem, og igjen, takk for gode tilbakemeldinger!:) ❤

  2. Jeg har aldri tenkt hvorfor meg. Alle har noe som de sliter, også mennesker som virker harmoniske og vellykede. Ikke alle er like åpner på det. Ikke alle vil innrømme det for seg selv engang. I løpet av livet får vi alle tunge stunder som vi sliter. Jeg er egentlig glad jeg ikke er fysisk syk. Det synes jeg er mer skremmende,

  3. Jeg har faktisk ikke tenkt «hvorfor meg», hverken om spiseforstyrrelsen, angsten eller magesykdommen. Men andre har spurt for meg. Mest om magesykdommen, for det er den folk vet om. «At du skulle bli så syk i så ung alder.. «, pleier Bestemor å si. Men inni hodet mitt fortjener jeg å ha det ille. Jeg fortjener ikke å ha det godt med meg selv. Hah, jeg er så tåpelig.. 😛
    Jeg liker å lese innleggene dine. De er så åpne. Det er nesten så jeg kan høre stemmen din! ^^

    Yuki, http://www.yukina.blogg.no

  4. Kloke ord, som jeg regner med at mange kjenner seg igjen i. Selv spør jeg meg selv aldri det spørsmålet, men jeg tror det er et bevisst valg.

  5. Synes det var bra skrevet Laila. Jeg skal ærlig si at jeg har tenkt tanken, hvorfor i all verden skulle jeg bli syk. Men, etter å ha tenkt og reflektert over det evigvarende spørsmålet i mange år, skjønner jeg at jeg ikke vil tenke den tanken lenger. Hvorfor skal det ikke skje meg? Hvorfor skal det skje andre og ikke meg? Vi er alle like mye verdt, og jeg tror at noen blir syke tilfeldig, noen har det i seg fra barndommen, noen kommer borti noe som gjør en syk osv.

    Hvorfor meg er ikke lenger et spørsmål. Hvorfor noen i det heletatt!

  6. Jeg har tenkt det selv. Hvorfor meg? (Og også: Er det min skyld?)
    Men som du var innom her, så er det bare en helvetes heksegryte av «faktorer» og tilfeldigheter. Uflaks.

    Utrolig godt skrevet. One of my favourites.

  7. Det er viktig, det du skriver, det er viktig å tenke slik, uansett hva man strever med. Det nytter ikke å sette seg ned å finne ut hvorfor hele tiden, da kan bryte seg selv helt ned. Jeg kan heller ikke sette meg ned å fundere over hvorfor akkurat jeg ble utsatt for det jeg ble utsatt for, da ville jeg ikke orket å holde ut hverdagene.. Og det ville ikke hjulpet meg heller, ikke i det hele tatt. Klemmer til deg ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s