Den altoppslukende bulimien

Som spiseforstyrret har man som ellers i livet både gode og dårlige perioder. Rolige perioder.Kaotiske perioder. Dager der alt går på skinner,mens andre dager virker uoverkommelige og alt virker som et ork. Dager som går glatt,og andre dager der du tryner og moser trynet rett i grusen. Akkurat nå er jeg i en periode der det virker som at alt som har med maten å gjøre bare glipper ut av hendene på meg som noe sleipt du ikke klarer å holde fast på,som du nesten desperat prøver å holde fast på,men som det er umulig å få et fast hardt tak på før det sklir vekk og smadres mot bakken og splætter i alle retninger.

Bulimien krever alt nå. Den er altoppslukende. Trangen og suget mettes ikke. Den sluker rått alt som er spisbart,sunt,usunt,fornuftig,ufornuftig. Ingenting spares. Desperasjon,må ha noe,samme hva. Alt går ned,alt kommer opp. Fråtsing på høyt nivå. Føler meg som en robot som går amokk,handler uten å tenke. Handler uten å tenke på konsekvenser. Handler uten å tenke på at det kommer en dagen i morgen. Handler uten å tenke på hvordan jeg skal overleve morgendagen. Alt som er,er her og nå. Hvordan morgendagen skal overleves er som blåst bort. Når morgendagen kommer vil desperasjonen slå meg over ende og jeg vil fortæres innenfra og ut,fordi da er det ikke noe som kan slukke min trang,mitt sug,mine behov,fordi jeg ikke har noe som kan dempe det.Alt som er,er kun drikkbart. Jeg må nå,pga min grådighet som bulimien har utstyrt meg med,blottet for alt som er spisbart annet enn epler.Jeg er bare så uendelig frustrert over at bulimien er så heftig,så rå,så brutal at den ikke kan tøyles. At den er så ukontrollerbar. Jeg har null kontroll,jeg klarer ikke hente meg inn,den har all makt,og jeg er så fastbundet og ser ikke noen utvei akkurat nå.

Dette er skammen bak sykdommen. Det ingen av oss som sliter med en sf vil andre skal vite. At vi ikke klarer kontrollere matinntaket. At så store mengder mat kan slukes så rått før vi vrenger det ut igjen minutter etter at den siste biten er inntatt og svelget. Så starter hele prosessen på nytt. Skammen er å la noen andre få vite hvor store mengder man kan spise i løpet av en dag,fordi det man kan innta i løpet av en dag kan være lik mengden på det en familie inntar i løpet av en uke. Jeg liker ikke å la andre få vite hvor mye jeg kan spise i løpet av en dag,og jeg ville aldri latt noen andre se hvor mye jeg kunne ha spist. Jeg har fått noen kommentarer på nettopp dette tidligere,og da var det for meg en liten mengde. Vi snakker om en porsjon av en viss type spisbart,en porsjon som for meg alltid har vært «normal»,men som for den personen som kom med kommentaren tydeligvis var langt over normalen. H*n ble kvalm av å se at jeg spiste den skålen. Hvordan ville du følt deg om noen sa at de ble kvalm av å se deg spise? Du ville følt deg ille til mote,du ville ha blitt såret,du ville ha skammet deg.

Jeg har sagt at jeg har ikke har noe å skamme meg over,fordi dette er sykdomsbildet,likevel klarer jeg ikke la vær. Jeg føler en avmakt,fordi det er så altoppslukende,spesielt i de verste periodene. I en sånn periode som jeg befinner meg i nå. Hvem skulle vel tro at bulimi kunne nå sånne høyder? At den kunne ta sånn makt over deg at du mister kontrollen fullt og helt,og lar deg opptre mer som et rovdyr enn et menneske?

 

Advertisements

22 thoughts on “Den altoppslukende bulimien

  1. Jeg har ikke vanskelig for å tro det, for jeg har vært der. Derfor kan jeg også si at man kan komme ut av det.

    DU kan komme ut av det.

    Glad i deg og syns du skal alt annet enn å skamme deg. Skam opprettholder sykdom.

  2. Hold ut, samle alt du ahr av krefter, og gi SF’n motstand !

    Jeg lider ned deg når jeg leser dette, men jeg vet du kan stå han av denne gangen også Kjære vakre du ❤

    Varm klæm t dæ ❤

  3. Du har ingenting i hele verden å skamme deg for! De som kommer med upassende komentarer er de som burde stå i skammekroken.
    Den derre bulemien kan bare tro den har lenge igjen å leve i deg, for det tror nemlig ikke jeg den har! For du er på vei mot å søke det livet du fortjener! Jeg vet du klarer det! Du er sterk og du hater sfen din.
    Klem

  4. Det var kanskje lite gjennomtenkt av vedkommende si at h*n ble kvalm Slikt sier man bare ikke til andre mennesker!

    Håper du får en bedre dag i morgen, Laila. Jeg unner deg virkelig en god dag.

  5. Bulimien kan være veldig altoppslukende ja,dessverre,den skygger over det meste når den står på som verst, og det er så viktig å prøve å få brutt bulimiens altoverskyggende vesen,men det er ikke så lett,men det går,men det krever mye. Men vet du, jeg har tro på deg,ikke mist troen eller håpet, og du har INGENTING å skamme deg over!!

    *maaaange gode klemmer* ❤ ❤

  6. sånn har alle mine dager vært, jeg har knapt hatt gode perioder føler jeg. så sånn sett så skal du vite at du faktisk får det litt roligere når dette har «Blåst» over. at du faktisk KAN ha bedre dager også, de ligger å venter på deg 🙂
    KLEM Hold ut!

  7. Dumt at du føler skam. Der er ingen skam å være syk. Nå er det en klisje. Jeg er syk jeg også og det hender jeg skammer meg pga symptomene. Vi burde ikke føle det slik. Alle kan blir syke.

  8. Remember meeee?;) Jag känner igen mig i det du skriver…jag kommer ihåg när man insåg hur lite kontroll man hade över matmängderna….och hur skamsen man kände sig om någon såg hur mycket man handlade. Man säger «Jag spiser MYCKET…» och dom förstår inte ÄNDÅ hur mycket det är, «Vaddå 2 bullar istället för 1?», -«Nej typ 30, you idiot!»…Känns alltid så hopplöst…Men jag lever för dom goda dagarna…förrhoppningsvis får vi båda fler goda dagar. Jag tänker på dig!!!!

  9. Du har INGENTING å skamme deg over, Laila. INGENTING. Det er en sykdom. Jeg kjenner meg selvfølgelig igjen i det du skriver, skammet meg også ekstremt over det med mat, miste kontroll. Men gjør det ikke mer. Det er en sykdom altfor mange lider av. Skam er gift.
    Men du er sterk. For ved å skrive innlegg som dette så fjerner du den, litt og litt. Skammen blir mindre farlig når man deler det man skammer seg over. Så WELL DONE. May the shame burn in hell. You rock! VIRKELIG!

  10. Hei! Vet ikke om jeg hadde turd å utale meg så mye om det å være forelder siden jeg ikke er det selv… He, he, modig er du må jeg si! Jeg er jo bare atten år gammel og jeg kan helt ærlig si at jeg hadde vekt på hjernen helt fra åtte års alderen, allerede da var jeg fullt klar over at det var viktig å være «tynn.» Jeg husker fortsatt hvordan jeg fikk slengt 40 kilo i trynet som den lubne femteklassingen jeg var, i tilegg ble jeg aktivt fortalt av en treningsnarkomane klassekamerat at jeg brukte like stor størrelse i bukser som moren hennes allerede som tolvåring! Men du har et poeng, jeg forbanner moren min enda for å ikke ha latt meg gå på idrett som barn… Eneste var vel svømming og turning som 5-6 åring. Trente fotball som 12-14 åring etter mange år med mas på mine foreldre, men da var allerede vekten blitt en stor del av livet mitt og hele treningen handlet nesten bare om å gå ned i vekt. Jeg vet i allefall det at hvis jeg som åtte åring hadde blitt veid på skolen hadde jeg dødd av skam. Ikke fordi jeg var så fryktelig tjukk, men skammen over «valpefettet» var der allerede da… Er helt enig i at barn ikke burde bli veid på skolen, det løser da for faen ingenting! Aktivitet er tingen og kanskje noe varm skolemat?

    Klem, Vikkan!

  11. det er så vondt og trist å lese, for det bringer meg rett tilbake til de dagene hvor bulimien var på sitt mest intense. Det er dog ikke så alt for lenge siden, men jeg kjemper hver dag for å ikke havne i samme spor. Det er et beist som rett og slett tar full styring og rettningssans ovenfor alt når den først har trengt seg inn. jeg kan føle med deg med tanken på skammen bak denne forferdelige sykdommen, hvor liten og svak man føler seg. men samtidig så er man så STERK, tenk å takle så mange timer, dager, mnd, år med dette helvette! og at du i tillegg greier å ordsette ærlig og åpent om det her, du gir ikke opp håpet og har strevt så lenge! det er ikke annet enn beundringsverdig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s