Bulimi vs økonomi

Har du noen gang tenkt over hvor mye det koster,i penger,å ha bulimi? Hvor mye penger som går med til innkjøp av enorme mengder mat,som nesten ikke rekker konsumeres før det tvinges opp i retur igjen og forsvinner ned i kloakkens store mørke bedritne intet? Og visste du at jo hardere grep bulimien får over deg,jo lengre ned i dritten synker du,og føler det som når du synker ned i kvikksand,jo mer du kaver,jo mer synker du. I starten av en bulimi så er det som regel normale måltid som blir tvunget opp igjen. Det er først når det ikke føles tilfredsstillende nok at du har tråkket deg ut på myra som gjør at det blir vanskelig å snu,at det er da du innser at det som først ikke var et problem,likevel er det. Og det er da økonomien begynner å gjøre seg spesielt gjeldende.

Og når du først sitter hardt fast i klørne på bulimien,så forsvinner mer eller mindre begrepet «normalt kosthold». Et «normalt» måltid blir fort enten altfor lite,eller alt for mye. Altfor lite om først overspisesuget har satt inn for fullt. Da holder det ikke med 1 potet,2 kjøttkaker og litt ertestuing og saus. Gang det med 10,så kanskje vi nærmer oss. Skal du prøve å spise og beholde et måltid,så kan 1 poter,2 kjøttkaker,litt ertestuing og saus bli altfor mye,fordi metthetsfølelsen er noe av det vondeste som finnes,og uansett alternativ,så kommer maten mest sannsynlig i retur,fordi du sitter for hardt i sykdommen. Du tror du har et valg,problemet er bare det at det er sykdommen som velger,du bare tar det valget du får beskjed om å ta. Uansett hva det koster deg.

Jo mer du synker ned i bulimien,jo mer blir du tynet økonomisk. Det som før var dager med 3-4 normale måltider,hvor du kanskje kastet opp 2 av dem,og droppet 1,og som kanskje ikke kostet deg så mye,rent økonomisk,vil nå bli dager med store utgifter,for når suget over mat melder seg for fullt,så er det vanskelig å begrense et innkjøp. Det er noe som heter «har du lyst,har du lov». Det blir på samme måte,»har du lyst,kjøper du alt»  Så lenge du vet at du likevel skal kaste opp alt du spiser,så spiller det ingen rolle,da er det bare å tillate seg selv å kjøpe akkurat det man har lyst på der og da,og enda mer. Likevel blir det kanskje ikke nok,for jo mer du spiser,jo mer har du lyst på enda mer. Det er som en tørst som aldri slukkes. Og lommeboka og bankkortet får ben å gå på. Vinger å fly med. Mye penger.Store beløp. Penger du har,og penger du ikke har. Er du klar over at det finnes mange bulimikere der ute som har satt seg i stor gjeld pga matinnkjøp? Fordi de har en uslukkelig tørst?

Jeg vil ikke si at jeg er blant de verste,men at jeg har et ganske «normalt» pengebruk,dvs sett med mine bulimiske øyne,tatt i betraktning andre bulimikere med enorme utgifter. Jeg begrenser meg. Jeg prøver mange ganger å være økonomisk. Tenke og handle smart.Mye for pengene. Enkelte ganger unner jeg meg mer enn andre dager,dager hvor jeg kan gå amokk,og handle akkurat alt jeg har lyst på,der og da. Går i ekstase rundt i butikken og finner nesten ikke nok varer å legge oppi kurva. «Det må da være mer jeg har lyst på!! Tenk,tenk,tenk!!» Andre dager må jeg handle utifra det lommeboka eller bankkortet tillater. Men jeg har aldri satt meg i gjeld pga bulimien. Og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Jeg bruker det jeg har,etter at regningene mine er betalt. Heldigvis kan jeg ikke gå i minus på bankkortet mitt,da kunne økonomien fort ha sklidd fort nedover og gjort situasjoner enda mer vanskelig for meg. Jeg gjorde et kjapt lite regnestykke…Min bulimi har til nå vart i 15 år og 5 mnd. La oss beregne 15 x 365 dager (med noen skuddår,men la oss regne sånn ca) =5475 + 150 dager ca,=5625 x  med 200 kr (+/-) = 1.125000…….Enkelte dager bruker jeg ikke penger i det hele tatt,men de dagene hører til sjeldenheten. Andre dager handler jeg fort for 3-4-500 kr. Så kommer det i tillegg episoder hvor man er ute og spiser,bestiller mat,reiser og mat,en is her,en bolle der. Det baller fort på seg. Fordi tørsten ikke slukkes.

Jo mer bulimien spiser deg opp innenifra,jo sykere blir du. Depresjonen kommer og banker på hjertedøra. I det du åpner for å se hvem det er,så løper den forbi deg og inn.  Den nekter å la seg føre ut uten kamp. Ditt redskap blir kanskje behandler og antidepressiva. Utgifter. Fram til en viss sum så klart,men like fullt utgifter. Kroppen bli brutt ned fysisk,du er i mangel på vitaminer og mineraler. Du trenger blodprøver. Utgifter. Du trenger vitaminer og mineraler.Utgifter,men positive utgifter. Du vil komme til å slite med søvnen. Du vil kanskje trenge noe å sove på…Det vil komme til å koste.

Magesyre i møte med tenner. Baseballkølle mot porselen. Om igjen og om igjen. Magesyre som etser og ødelegger,gjør store skader,større enn du trodde var mulig,eller kanskje du nektet å innse…Og har du som meg,tannlegeskrekk,og utsetter det aller nødvendigste i det aller lengste,så baller det på seg,og du havner i en økonomisk krise. Tannlegeskrekk og økonomi er mine unnskyldninger. Forsåvidt reelle unnskyldninger,men like fullt unnskyldninger for å unngå et problem jeg burde ha tatt tak i for lenge lenge siden. Før det ble en økonomisk krise. Det er ,i sånne situasjoner hvor jeg sitter med smerter etter en rotfylling,fordi det gjør vondt når jeg tygger når jeg har atter en runde med spising og spying,at jeg forbanner bulimien ekstra høyt og hardt,og jeg har lyst å si at jeg angrer på at jeg lot det gå så langt,selv om jeg ikke klarte å se når det gikk fra «kontroll» til «liksomkontroll..» Det er ,fordi jeg vil spise og spy,fordi bulimien igjen har trampet igjennom og vil ha mer innabords,at jeg hater bulimien intenst,fordi den har gitt meg så store tannsmerter,og nå må jeg gå i tannlegebehandling og bli ruinert for det,og det igjen ødelegger for bulimien som vil spise og spy. Jeg har smerter etter rotfyllinegn jeg hadde i dag,hvert tygg akkurat på den tanna er et helvete. Jeg må tygge forsiktig,men plutselig tygger jeg litt for hardt,og smertene joger gjennom meg,og jeg vil rope,skrike,hyle,grine! Fordi bulimien vil spise! Men det gjør så helvetes vondt! Likevel spiser jeg. Likevel skal jeg nå snart luske inn på badet mot doen,stikke fingrene i halsen og vrenge ut all den faenskap som har funnet veien inn i meg… Jeg omfavner bulimien selv om jeg har lyst å hugge den rett ihjæl.

Med en minimumssum på 1.1 mill. + rundt omkring 40-50.000 (sånn ca. regnet…kanskje?) i tannlegeomkostninger,så har jeg et fint tall i kroner og øre,og det er bare grovregnet,minimumstall. Så kommer alle andre kostnader i tillegg,de fysiske og psykiske,den aller største summen av dem alle: reperasjon av tankene,der du selv er innsatsen og premien.

 

 

Advertisements

27 thoughts on “Bulimi vs økonomi

  1. Har ikke ord for hvor mye som er sannt i dette, kjennte meg igjen i alt utenom det siste med den rotfyllte tanna :/
    Det finnes ikke noe bra med denne sykdommen!!

  2. Jeg blir så ufattelig redd når jeg leser dette. Så ufattelig redd for at jeg er på vei dit.. jeg vil ikke dit. Noen må stoppe meg! Og tennene mine er også dårlige, og begynner å råtne i kantene, og jeg er så redd. Og jeg skulle ønske du kom deg ut av det, at vi alle kom oss bort. Hvorfor gjør vi sånn med oss selv? Jeg vil ikke leve hvis livet må være syreskader og mat i retur..

  3. Det gjør bare så vondt å tenke på det. Vil ikke innse fakta.
    Veldig bra skrevet, Laila. Håper virkelig at du får ordnet opp i tennene, men mest av alt håper jeg at du blir frisk fra denne helvetes drittsykdommen.
    Klem<3

  4. Uff så grusomt. Jeg kjenner flere som sitter igjen med gjeld pga matkjøp. Det gjør meg vondt å vite at mat kan være så viktig, viktigere enn tak overhodet, hvertfall til overspisingen er ferdig i den omgang. Jeg skal ikke bli syk med bulimi, det koster for mye. Både billedlig og økonomisk;)

  5. For meg som ikke har sykdommen er mekanismene vanskelig å forstå. Kostnadene, økonomiske, fysiske og psykiske er lettere å få tak på. Syntes jeg brukte mye penger på medisiner, men sammenlignet med de kostnadene du har er det småtterier.

  6. For et godt innlegg.
    Jeg er egentlig blakk, men skal ut på tur nå og bruke opp pengene mine for denne måneden nå om ikke så lenge… Så det ble egentlig veldig rart å lese dette innlegget..

    Meeen jeg orker ikke skamme meg nå, så WIIIIHUUU for deg fordi det gikk så greit hos kjekke-tannlegen i går! Og for en pen gneldrebikkje 😀

  7. Flott, saklig og sterkt skrevet om en av de få gjenværende tabu Laila!
    Jeg skrev «lommeboksorgborg» i sin tid -om hvor skamfullt det er å ha brukt så mye penger på sykdom. Dette var langt modigere og mer beskrivende. KUDOS!

  8. Slenger meg på resten her, og kan med sikkerhet si at DETTE er det jammen sannhet i! Har egentlig ikke så mye mer å si, annet enn at dette var knallbra skrevet, og absolutt en ting mange burde lest!

    Det koster. Det koster både penger og helse. En syyk sykdom! =/

  9. Jeg vet alt om bulimi og dårlig økonomi… Har aldri råd til regninger, og gjelda bare hoper seg opp.. Hate it!!!
    Skremmende å tenke på hvor mye penger som går med til mat 😦

    Tusen klemmer til deg Laila ❤
    Knall bra innlegg forresten 😀

  10. <33 Bumili og økonomi henger jo ikke på greip. Sykt men sant, det er penger rett i do.. Dessverre. Men, du seier en dag gjør du ikke? Vi har tro på deg ❤

  11. I feeel your paaain 😦
    Gud jeg er så glad for at jeg aldri har hatt studielån! Har riktignok 2500 i minus på master, men det kunne vært hundre ganger verre…
    Det gjør vondt å se tallene på den måten… 😦
    I feel you! Håper tanna blir bedre snart ♥

    • Jeg har studielån også jeg…så du,med dine 2500 i minus har ikke noe problem,sånn egentlig…det er hvertfall småtteri…
      Ja,tallene svir..på en måte…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s