Legevakten,here I come….

Jeg var et sørgelig selskap store deler av kvelden i går når Camilla var på besøk,akkurat som jeg forutså. Altså,vi fikk skravlet vår del uten så altfor store problemer,men utover kvelden så ble smertene et helvete,og jeg knasket smertestillende som en annen junkie, og lå siklende henslengt i lenestolen uten å klare å si så mye,mens Camilla lå henslengt på sofaen under et pledd og spilte på tlf,mens jeg glante film. Stillhet rådet lenge,men vi begge hadde tross alt selskap i hverandre likevel,så sånn sett ble det likevel koslig. Greit å sitte tosammen enn å sitte alene på hver vår kant.

Jeg knasket enda en pille etter at hun dro,og når smertene hadde roet seg ned på et tålelig nivå,så var jeg snar med å komme meg under dyna,fordi jeg var stupings og trengte å få litt søvn. Det var fullmåne,og jeg lot det være en glipe i gardinene og jeg la meg sånn at jeg fikk måneskinnet i ansiktet og så sovna jeg etter en liten stund. Våknet med smerter etter 1 1/2 time. Husker ikke om jeg tok enda en pille eller om det ga seg litt etter en stund,men jeg sovna hvertfall igjen,og våknet igjen i 9 tiden…på en lørdag…var litt våken,sovna igjen,våkna halv 11…fortsatt på en lørdag…det murret litt i tanna,utholdelig…så jeg stod opp og tenkte at når jeg først var våken så tidlig på en lørdag,så kunne jeg liksågodt pelle meg opp og komme meg ned til byen,på biblioteket før det stengte. Jeg rakk ikke ut døren en gang før smertene satte inn for fullt igjen. Ned med 1500 mg smertestillende og så la jeg på dør. Pillene funka etterhvert. Og dæggern døtta hvor godt det var med ro. Heaven.

Jeg fikk,etter å ha gått i sikkert over en time på biblioteket, med meg 3 nye bøker og 2 lydbøker og en skakk nakke etter å ha glanet på bøker med hodet bøyd i høyre posisjon i så lang tid. Deretter bar det på legevakta for å få forsikring for resten av helga. Sterkere piller… Kom opp ditt kl.14,og fikk beskjed om at det var ledig kl.16. Just great. Det er et lite stykke ned til byen,så jeg gadd ikke gå ned dit uten mål og mening…det var jo bikkjekaldt ute…kunne fort ha fryst på meg enda en  grunn for å komme inn på legevakta,det fant jeg meget unødvendig. Så da ble det å plante ræva i ventehallen på sykehuset da og lese bok. Kom meg halvveis gjennom ei bok bare på den tiden,avbrutt med å niglane på en hysterisk pasient som bare ville hjem,og som ikke ville. Hun trodde hun måtte operere,og ta sprøyte. Lege og sykepleier måtte roe henne ned og forsikre henne om at hun skulle få dra hjem,men først måtte hun få på bandasjen hun trengte. Hærregud tenkte jeg,en bandasje kan jo skremme vettet av hvem som helst… Så ble det da endelig min tur på legevakta….Ikke at jeg så en tøddel av andre mennesker der da…tyst som i graven… Inn i 3 minutter,fikk noen få piller. Over 300 spenn. Snakk om ran. At de ikke skjemmes. Men nå har jeg hvertfall dopen klar i tilfelle smertehelvete bryter løs igjen. Enn så lenge er det rolig…stille før stormen tenker jeg…

La dette være en liten tankevekker med tanke på en spiseforstyrrelse. Bulimi føkker med tennene dine big time….

Jeg kom hjem til en ny komfyr,og jaggu hadde husvertene satt inn nye lyspærer over komfyren,og vaska gulvet etter seg også. Og oppå komfyren lå det en liten post-it lapp med teksten:»gratulerer med ny komfyr» Betyr det at jeg kan ta den under armen når jeg flytter ut herifra?

Så nå sitter jeg da bare her og skriver dette tragiske innlegget som jeg innbiller meg at dere har ventet på med lengsel og smerte,fordi dere vet hvor spennende hverdagen min er,og dere ønsker å vite alt det spennende jeg har foretatt meg. Men i dag har det jo faktisk nesten tatt helt av da,så sitter dere ikke helt oppslukt så vet ikke jeg mer kan tilby for å underholde dere…

 

Reklamer

19 thoughts on “Legevakten,here I come….

  1. HAHA jeg så den episoden i GÅR! 😀 Elsker det ❤

    Uff, det hørtes ut som fæle smerter! Jeg tuller meg inn i min egen naive lille verden og satser på at det aldri skjer meg, jeg.

    • Nei,det er jo ikke det,men det er kun i sånne tilfeller at jeg bruker smertestillende. Ellers bruker jeg det ikke med mindre jeg virkelig MÅ..og det er sjeldent..

  2. Hehe, du er tilbake i Lailaform du! koser meg med det du skriver…Ikke smertene dine da, men du forstår hva jeg sier, håper jeg. Tannpine er grusomt…Kjørte drosje(som sjåfør) engang jeg hadde skikkelig tannpine…Steike, hvor mye feil jeg kjørte…hmm, kanskje blogge om det en gang.
    Ønsker deg masse lykke til.

  3. Grøsser når jeg leser om tann smertene dine…..men du er knall god på å skrive så man må trekke på smilebåndet uansett hvor tragiskd det i grunn er !! håper søndagen blir bedre enne gårdagen og at smertehelvette lar vent på seg … masse lykke til !!!
    å grattis med ny komfyr !!!

  4. hørtes ikke godt ut i det hele tatt 😦
    håper du får tannlegetime fort til uka sånn du blir bedre!
    HAHAHAH den sena er bare genial, ler meg ihjel hver gang jeg ser den!!! :’D

  5. Hm. Det er synd. Jeg er enig nemlig… Lurer på hvorfor det er slik. At selv om det ikke hjelper oss, vil vi så gjerne det skal hjelpe andre.

    • Ikke sant…men det sier jo bare hvor hardt sykdommen sitter…at uansett hvor mye den kan ødelegge,så skremmer det ikke NOK…men uansett,det er jo ikke bare bare å «slutte»…man må jo jobbe seg ut av det,og det tar tid…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s