SSRI Preparat.

I går leste jeg ut en bok som handler om en mann’s behandling i psykiatrien i slutt av -90 tallet. Søsteren hans,som er forfatteren av boka,beskriver og forteller hans historie,med hovedsak på alle medisinene han ble satt på,uten at samtelterapi på noen måte kom på bane. Han ble regelrett dopen ned (Ironisk nok ser jeg på «grensevakten» på TVN nå,og der har de funnet seroxat i bagasjen til en passasjer,haha ) Boken som heter «Jeg ser…,-med skråblikk på velferdssamfunnets uutholdelige psykiatriske helsevesen»,skrevet av Trine Storrøsæter. En sjokkerenede bok med tanke på medisiner.

 

«SSRI står for (på norsk): «selektive reopptakks hemmere». Det omdannede seretoninet kalles 5HIAA og sunker til et nivå under det normale.Det lave nivået antas å å forklare en rekke bivirkninger og uønskede tilstander. I en artikkel fra USA’s «National acadamy og science» (1997) fremgår det at seretoninnivået øker med  opp til 700%!! i områder av hjernen som har med mental fungering å gjøre….

Psykolog Ellen Kolsrud Finnøy ga ut en bok i 2000 som heter «Dødelig terapi-innsikt til utsikt» hvor hun tar for seg medisiner,og primært SSRI preparater. I boken skriver hun : «Konsekvensene av kjemisk behandling kan i verste fall bli en dødelig terapi. Ved gransking av PDR (psysican desk reference),den amrikanse felleskatalogen og annen amerikans litteratur på områder er det oppført bivirkninger med mulige ekstreme konsekvenser som plutselig uventet død,personlighetsendringer,abnorm tenkning,psykose,farlig aggresjon,hjerneslag,demente tilstander og advarsel om selvmordsfare.» Videre skriver hun : «Jeg kjenner til unge mennesker også i vårt land som kan ha avsluttet sitt liv etter inntak av antidepressiva i selvmord,av hjertestans og hjerneslag.Flere er blitt demente,og har mistet forstanden eller tapt livskraften.«

I Dagbladet 19.mars 2005 inneholder avisen en stor artikkel om antidepressiva som har fått overskriften :»lykkelandet» Der står det at i løpet av de siste 10 årene har salget av antidepressiva økt fra 300 til nærmere 700 millioner kr årlig. SSRI-preparater sto alene for 445 millioner kr av 2004 omsetningen,og antal døgndoser av disse har økt fra 18 millioner i 1995 til 60 millioner i 2004. Dette er tall fra legemiddelindustrien.

De vanligste SSRI-preparatene, «lykkepiller» er:seroxat,cipralex,cipramil,zoloft og citalopram. De siste årene er det fremkommet stadig flere bivirkninger ved bruk av preparatene,slik som økte selvmordstanker ved opptrapping og avhengighet.

Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline unnlot å fortelle om bivirkninger som økte risiko for suicidal oppførsel i mange år. De selger seroxat for 8 millioner kr. i året. Dagens næringsliv skrev at 4 eksperter kunne dokumentere at disse pillene økte faren for suicidalitet,noe legemiddelfirmaet tilbakeviser. En ny rapport ble sendt inn til Food and drug administration (FDA) og indikasjoner på at det faktisk er tilfelle at det gir økt suicidalitet. Legemiddelfirmaet innrømmer etter dette på sine nettsider av pillene kan gi økt risiki for suicidal oppførsel. Seroxat er et av verdens mest solgte antidepressiva.

I VG 20.mai 2006 står en ny artikkel om «lykkepiller»,8 døde..I samme artikkel uttaler Steinar Madsen ved statens legemiddelverk seg: «39 % av bivirkniningsmeldingene er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose,selvskade,selvmordsforsøk,mageblødning,nyresvikt,forfølgelsesvanvidd,hallusinasjoner,aggresjon og angstanfall……»

(Kilde: «Jeg ser…Trine Storrøsæter,

Dette er egentlig skremmende lesning. Jeg gikk selv på bl.a fluoexetin (fontex) and efexor i et par år. Av Fluoexetin fikk jeg ikke så forferdelig mange bivirkninger,men fikk kvalme,og svettet mye. Litt svimmelhet,og hodepine. Men dette ga seg etterhvert som kroppen ble vant med dem. Likevel gikk jeg på en depressiv smell. Jeg ble deretter satt på efexor. Den fikk jeg derimot flere bivirkninger av…suicidale tanker,økt russug,selvskadingstrang,mareritt,mangel på matlyst,økt matlyst…veldig lite hyggelig år på disse medisinene med andre ord. På grunn av alle disse bivirkningene ønsket jeg ikke lengre gå på dem,og i samsvar med både overlege og min behandler,så trappet jeg ned og begynte så på lamictal (stemningsstabiliserende) som jeg nå går på. I etterkant av at jeg sluttet på efexor,så slet jeg fortsatt med mareritt,og jeg fikk strømninger som gikk gjennom armene spesielt (som små støt på en måte..) Disse bivirkningene er nå helt borte. Heldigvis.

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg sluttet med antidepressiva,og spesielt ikke når jeg selv fikk erfare at jeg faktisk var like,og ble enda mer deprimert av å bruke dem. Det er faktisk veldig sykt å tenke på at det de faktisk skal hjelpe mot,gir en økt effekt av nettopp dette.

Jeg har ganske lenge nå vært imot dette «behandlingsopplegget» hvor pasienter (spesielt de som blir innlagt) får. Proppe i dem medisiner,for det ene og det andre.Medisiner mot bivirkninger fra noen andre…Og samtidig ikke gir pasienten noen for for samtaleterapi ved siden av. Skal et menneske bli bedre av sin psykiske lidelse,så funker det ikke kun med medisiner.

Jeg vil også påpeke her at mange psyke trenger,og har god virkning av medisiner de blir satt på,og at de trenger det,enten i perioder,eller kanskje også resten av livet. Og det er greit,så lenge de i tillegg får samtaleterapi,og de klarer å fungere i hverdagen. Og jeg vet også at veldig mange får en glimrende behandling innen psykiatrien,det finnes ikke bare skrekkeksempler,men her tar jeg altså utgangspunkt i boken jeg leste,og rapporter og fakta som er nevnt der. Og det skremmer meg.

Vær OBS om medisiner kommer opp som tema i behandling,og du ikke tidligere har noen erfaringer med det.

Jeg har også i et tidligere innlegg skrevet om medisiner: «lille pille«

Advertisements

22 thoughts on “SSRI Preparat.

  1. Skremmende.. Jeg har som deg opplevd få bivirkninger med fontex, men tror at de også med meg førte til en smell større enn noe annet jeg har vært borti. Glad for at jeg klarer meg uten. Viktig tema du tar opp her!

    • Ja,jeg gikk også på min største smell den gangen det skjedde…den var kanskje ikke alvorlig,men likevel alvorlig nok,med tanke på budskapet i handlingen..og jeg ble dermed satt inn i psyk. behandling igjen,etter 1 år uten…

  2. Medsiner er jeg ekstremt skeptisk til. Holder meg laaaangt unna for jeg har enda ikke gått på noe som har hjulpet. Da jeg var innlagt hadde jeg ikke en eneste samtale med psykolog/behandler. Fikk bare masse medsiner og det var det. Var ikke piller jeg trengte, men støtte. Det fikk jeg ingenting av.

    Så en dokumentar om barn og medisiner på NRK. Det var også sjokkerende. I den ene famlien gikk alle på medisiner utenom den ene datteren. Tilogmed hunden gikk på beroligende!

    Det funker kanskje på noen, men det er mange det ikke funker på også. Jeg er en av de, og holder meg helst unna. Piller gjør meg bare verre.

    Det er best å være forsiktig og ikke ta alt legene sier for god fisk. Har blitt forsøkt prakket på mye unødvendig de siste fem årene, og sier nei når jeg får valget. Blir valget tatt ifra meg prøver jeg, men resultatet er det samme hver gang.

    *klemme på*

    • Ja,de er jævlig raske med å prakke på deg medisiner,og det er litt skummelt synes jeg…kanskje en samtale og litt hvile hadde gitt en ønsket virkning…

  3. Jeg har brukt diverse lykkepiller i ca 15 år. Godt mulig jeg har vært heldig, men har ikke slitt med disse bivirkningene du nevner. Skal likevel ta det opp med psykiater ved neste konsultasjon.

    Det blir en vurdering. Nytteverdi mot risiko.

    Det er hull i gjerdet på …………… det er derfor vi er her.

    • Nei,det er jo ikke alle som vil slite med dette som sagt. Men bare det at suicidal oppførsel er en bivirkning er jo sjukt da…Ikke rart det er høl i gjærdet i det hele tatt,hahaha.

  4. Medisiner er ikke til å spøke med.. synes det er et veldig slepphent system vi har.
    Ingen oversikt over hvor mye vi får eller tar av medisiner.. i hvertfall ikke der jeg går. Kastet nettopp rundt 3000 piller..tenk å ha liggende 3000 piller og fortsatt ha mulighet til å hente ut mer.
    Nei legene er alt for slepphent…dop oss ned og få oss rolige.

  5. Medisiner og medisinering ja. Det er mye litteratur knyttet til det da det gjelder psykiatrien. Selv har jeg aldri gått på medisiner utenom kvalmestillende og andre smertestillende etter behov. men, det har vært et tema med antideprisiva, men jeg er så skeptisk til det selv om de kanskje mener det kan hjelpe meg i perioder. Tenker vel mest fordi jeg har lest om mulig vektoppgang.. Jeg har også stor tro på at medisiner egentlig kan være det riktige for personer som sliter mye men som også får annen behandling. Medisiner må være i tillegg og ikke hovedbehandlingen etter min mening.

  6. åi.. dette visste jeg ikke:O
    Legen min annbefalte meg å begynne på zoloft.
    Men jeg er usikker? han var vertfall veldig klar på at jeg trengte medisin mot alle tvangstankene, anoreksien og deperesjonen.
    hva tror u?

  7. Skummelt ja… Jeg opplevde også voldsomme bivirkninger ved oppstarten av fontex. Den første gangen jeg prøvde endte jeg med å ta en overdose etter ei uke. Jeg slutta tvert.
    Andre gangen gikk jeg på en minst like stor smell, men ble passet på omtrent døgnet rundt, så det gikk heldigvis ikke så ille, og etter et par uker gikk det over. Nå er jeg riktignok bare tilbake dit jeg var før jeg startet, så jeg kan ikke se noen positiv effekt enda, men jeg tenker jo litt sånn at når bivirkningene var så heftige, burde virkningen komme til sin rett også… Jeg venter enda.

    • Det er skummelt at man faktisk bli mer deprimert og ender med sånne handlinger…håper de vil gi deg en god virkning etterhvert…

  8. Har vært på flere «omganger» med forskjellige typer. God erfaring en gang, virkelig bedring i positiv retning. Men dårlig de andre. Kanskje fordi jeg i et ekstremt klartenkt øyeblikk bestemte meg for å slutte. På dagen. Uten å trappe ned eller si ifra til noen (fordi jeg ville ha tilbake konsentrasjonen og innbilte meg at jeg var frisk fra depresjon «under» medisinen. Lord). Dagene som fulgte var et rent helvete.

    Som du påpeker, i noen tilfeller er medisin nødvendig. Men sjokkert over leger som skriver ut uten oppfølgning, man må jo samtidig gå i behandling.

    Supert innlegg, så viktig tema! (Og vanskelig!)

    • Ja,brå nedtrapping kan være veldig skummelt.Jeg kutta også på dagen,med fontex…det skulle jeg IKKE ha gjort,fikk ei helvetes uke med enda verre depresjon,og mye grining…jeg begynte på’n igjen for å si det sånn…Men jeg trappet ikke ned på dem,men gikk direkte over til efexor..med dem ble det nedtrapping da…

      Takk 🙂

  9. Skremmende lesning, spesielt når jeg tenker over min situasjon. Nyoppstartet på Cipralex uten psykiatrisk behandling. Står på venteliste hos DPS, men er ikke garantert behandlingsstart før i mai. Er til oppfølging hos lege ca hver 3. Uke.

    Det verste er at jeg er skeptisk til piller som skal utføre mirakler. Redd for vektøkningen som kan komme med pillene også lurer jeg på om det kanskje er feilbehandling. Blir behandlet for depresjon, noe som i og for seg stemmer, men tror jeg først bør behandles for sf. Såvidt jeg har klart å skjønne selv kommer depresjonen fra sf.

    Vet ikke hva jeg skal gjøre, prøve «mirakelkuren» eller ei.

    • Ikke bra at du ikke får oppfølging under opptrapping av medisiner. Spesielt når du ikke tidliger har gått på medisiner. Ja,depresjon kommer ofte som en bivirkning av sf,så du bør så absolutt fått samtaleterapi SAMTIDIG som du nå har begynt på medisiner…

      • Skulle ønske jeg hadde mer oppfølging, samt at jeg hadde kommet i gang med samtaleterapi samtidig, men ser ikke sånn ut.

        Skulle også ønske jeg visste mer om hva man kan forvente ved oppstart av antidepressiva, jeg fikk ingen info, bare pillene. Jeg har riktignok tatt i bruk google, så har jo litt peiling da, men det er jo så individuelt. Så når jeg i går og i dag ikke var i stand til å komme meg ut av senga før nærmere 1, og skjelver og føler angsten så tett på kroppen som jeg aldri før har følt det, er det pillene eller er det bare meg? Kanskje en kombinasjon?

        Og iallefall, når jeg nå må ta meg sammen og komme meg på jobb, etter å ha isolert meg fra omverdenen de siste dagene FORDI jeg ikke takler livet, vil angsten bli verre av å være i en sosial setting? Vil de suicidale tankene få overtaket? Jeg er til og med redd for å komme i skade for å skade andre fordi angsten blir for sterk, så det gjør det jo ikke enklere å faktisk måtte dra på jobb og være en «ansvarspreson» der.

        Samtaleterapi eller ikke, en viss informasjon og en viss oppfølging i en eller annen form hadde vært flott.
        skal påpekes at jeg i utgangspunktet liker fastlegevikaren jeg har nå, men har bare hatt noen samtaler med vedkommende om situasjonen og har allerede blitt satt på antidepressiva, i tillegg stiller jeg nå litt spørsmålstegn ved om hvorfor jeg ikke får mer oppfølging og hvorfor piller så fort? Burde ikke piller være siste utvei? Og for min del burde pillene kommet i en kombinasjon med samtaleterapi, eller i løpet av samtaleterapien, om den ikke ser ut til å ha noen effekt.

        Allikevel knasker jeg i meg disse tablettene og håper på et mirakel

      • Dessverre er enkelte leger veldig raske med å kaste piller etter deg…uten å gi så altfor mye info. Det var sånn det var for meg også….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s