«Endring er uunngåelig,og stabilitet en illusjon»

Gnag litt på den setningen. Hvor mye sannhet rommer ikke den setningen? «Endring er uunngåelig,og stabilitet en illusjon» Hvor ofte sier vi ikke at det ikke er endringer i ting vi foretar oss,eller atferd vi bruker? «Det skjer ikke noe endringer likevel,så hva er poenget?» «Ingenting har endret seg siden sist/det siste/på lange tider…» Kjenner du deg igjen? Føler du deg skyldig i noen av disse utsagnene? DET GJØR JEG! Damn…hjerteransakelse…Bekjennelse: GUILTY AS CHARGE!

Jeg har i mange timer med min behandler uttalt at bulimien er «som før» «same old,same old» Sistnevnte er faktisk et fast uttrykk jeg bruker. Ingen endring har skjedd. Spiseforstyrrelsen er på samme nivå som den har vært lenge. På bunnen. Stabil. Bullshit.Lies.Illusjon. Tingen er at man ser seg blind,og nekter å innse litt fakta mange ganger. Kjører seg fast i gjørma og blir stående der og spinne. Som en sang som spilles om og om igjen. Stuck on repeat. Du gjentar det så ofte at du tror  det har blitt en sannhet. Kanskje ser du ikke engang endringene,fordi du ikke klarer å sjeldne unntakene som faktisk skaker stabiliteten…There you have me. Guilty.

Det har skjedd endringer. Det skjer endringer. Bulimien er ikke stabil. Det er en illusjon å tro.For uansett hva,så skjer det endringer. Uansett. Ting forandrer seg fra dag til dag.Hvert sekund,minutt,timer og dager gir endringer. Livet går,du beveger deg,du tenker og handler.Endringer. Forandringer. Justeringer. Finjusteringer. Tingen er at de kan være så små at man ikke legger merke til dem mens det skjer. Det er da det gjelder å kjenne etter,føle på,tenke over…Kjenner du etter? Lever du i en stabil tilstand? Uten noen som helst små endringer? Nei. Mange sier at de har et stabilt liv,stabile forhold  osv,og det stemmer jo forsåvidt,men det er innenfor visse rammer som rommer muligheter for slingringsmonn. Du lever i et forhold/ekteskap som er stabilt.Dere har det bra,det fungerer godt.Dere har en familie,fast jobb,to inntekter. Stabilt. Men selv om man har en «stabil» tilstand,så skjer det endringer. Det betyr ikke at det er negativt. Men det skjer likevel endringer. Tenk bare gjennom hvordan en hverdag,et forhold,vennskap,et eksteskap,økonomien,sykdommer,og hva det enn måtte være foregår i løpet av et viss tidsrom. Det skjer noe til enhver tid. Endringer. Små endringer. Store endringer.» Endringer er uunngåelig,og stabilitet en illusjon.»

Jeg må si at i løpet av det siste halve året hvertfall,så har jeg gjort noen små endringer i den positive retningen. Som er positive for meg. Jeg synes derfor det er på sin plass å klare å være fornøyd med meg selv for at jeg har tatt valg som har gitt positive utslag for meg. Jeg har endret meg på visse områder. Framgang. Jeg har satt flere grenser. Jeg har kuttet et bånd med et annet menneske fordi den tiden jeg brukte med vedkommende endte alltid i negativ atferd. Det slet meg ut,tappet meg for energi. Førte meg enda lengre ut på landet enn jeg allerede var fra før av. Begeret rant over,og jeg sa ifra at jeg nå trengte en pause. Et pusterom fra vedkommende. Det endte med shitkasting tilbake.Angrep. Det ble kamp,og uansett hva jeg sa eller gjorde så ble det bare verre. Jeg takket for meg. Jeg orka det bare ikke mer. Det ble for mye. Jeg trakk meg tilbake. Brukte tid på venner som ga meg noe positivt tilbake. Gjorde ting som ga meg noe. Destruktive atferder som jeg tidligere hadde brukt (benyttet meg av?) ble kuttet ut. Tankene som disse atferdene brakte med seg mer eller mindre forsvant. Noen forsvant helt,andre kommer fram av og til uten at jeg gjør noe mer med dem..

Jeg har reflektert mye,fått enda mer selvinnsikt. Lært å  gi mer faen. Prøver fortsatt på å lære meg til å flinkere til å ta imot kompliment. Jeg har tatt tilbake lesegleden min. Jeg klarer mange dager å sette meg ned og slappe av. Kjenne på at jeg trenger å slappe av. Jeg har dager hvor jeg kun har 1 bp,framfor 2,3,4 og 5 som jeg som regel hadde. Jeg har fortsatt dager hvor det kan være så ille,men det er nå sjeldnere.Jeg prøver å tenke og kjenne etter mer. Tankene kan jeg ikke stoppe,de kverner og går,men mye av det er heldigvis refleksjoner,og ikke bare sort/hvit tenkning.

Ja,jeg sliter med maten,bulimien er meget mycket tilstede. Jeg klarer ikke måltider selv. Det meste jeg spiser kommer i retur,men jeg klarer beholde noe. Jeg tilfører kroppen noe mat. Jeg utsetter ikke kroppen for like mye spise/oppkast runder hver dag.Så det er endring. Jeg kan ikke benekte at det ikke er endring. Men jeg er innrømmer at jeg er altfor flink til å svartmale situasjonen med tanke på endring,fordi det føles som at det ikke er endringer,fordi jeg fortsatt sliter med maten hver dag,men,endringer er uunngåelig,og stabilitet en illusjon. Det er kun en illusjon.

 

20 tanker på “«Endring er uunngåelig,og stabilitet en illusjon»

  1. Fint innlegg! Blir litt slik grublete når jeg leste dette. I mitt syn så er stabilitet noe som tillater endringer til en viss grad. Daglige rutiner endres stadig, selv om det ikke endrer stabiliteten. Venner drar med seg endringer, selv om det ikke påvirker stabiliteten. En jobb drar fort med seg store endringer, men stabiliteten er ofte/til tider den samme. Så det er mye slingringsmonn, men liker måten du skriver om dette på! Du drar frem det positive! VIktig viktig!

    Du selv, snuppa, ser ikke endringene like godt (som oss alle sikkert), men jeg ser stabiliteten i deg! Selv om du sliter, så har du alltid noe å GI! Du er den mest stabile jeg vet om på det punktet! Du er en person som er en energigiver, og IKKE en energityv!
    Men jeg triller en tåre nedover bollekinnet mitt nå, når jeg leser at det er endringer hos deg i positiv favør! Stolt!

    Må lime inn denne:
    «Det sies at sanne venner kan gå lange perioder uten å snakke sammen og aldri stille spørsmål ved vennskapet deres. Denne sorten venner synes det er akkurat som om de snakket sammen i går, uansett hvor lenge det har vært eller hvor langt fra hverandre de lever» Du er min slik type venn! ❤

    • Det er akkurat det jeg mener. Det er stabilitet,selv om det er slingringsmonn i endringene som skjer i det stabilet. Du har skjønt hva jeg mener her ja snuppa mi.
      Og jeg er så enig i det utsagnet om vennskap. You and me ❤

  2. Utrolig sant, og det er viktig å sette fokus på dette for seg selv. Herlig å lese at du ser din egen fremgang selv. Ta deg en Cognac, still deg foran speilet, klapp deg på skuldra å ta en skål. Det har du fortjent. Tror mange har godt av å lese dette innlegget, det var så flott skrevet…

    • Takk 🙂
      Men cognac???? FYSJOGFYSJAMEG! Det er det siste jeg tar! Og skal jeg ta en sup av noe sånt skvip,ja da må jeg være skikkelig drita og ikke vite hva jeg gjør…haha.

      • nåneidu,der må jeg nok skuffe deg gitt…her går det på øl,barcady og cola,baileys,drinker og vin. Brun gørr holder jeg meg langt unna…

  3. Det var et veldig fint innlegg. jeg er veldig sånn at jeg vil prøve å tenke positivt EGENTLIG, selv om det er vanskelig, leser tonnevis av bøker om nettopp dette..snu tankemønster osv. Endre setninger man konstant gjentar i hodet. Og her er du virkelig inne på det jeg synes er så bra! et motiverende innlegg jeg skal lese flere ganger..og så skal jeg skrive ned de positive endringene som har skjedd, og drite i de negative! 🙂

  4. Nei, man slipper ikke unna endring gitt. Noen ganger er det bare veldig vanskelig å se det.

    Jeg har litt det motsatte problemet, det endrer seg hele tiden 😛 Gode dager, dårlige dager. Ok netter, forferdelige netter. Hundreogørten minutter som mangler, noen få minutter som mangler 😛 Skulle gjerne hatt litt stabilitet jeg, men som du skriver, stabilitet er en illusjon 😛 Fnis 😛

    Men jeg tror jeg gjør fremskritt midt oppi kaoset, det må bare roe seg litt før jeg kan se det selv 🙂

    • Din endring er også positiv Eline,fordi du blir ikke VERRE,du er i behandling,du får mye hjelp,du får utfordringer,du klarer se framover,du biter tennene sammen. Du har stabilitet i det at du har en jobb,en fantastisk kjæreste,et plass å bo,en behandler,en behandling…som jeg skrev i innlegget her,sånne ting er «stabile»,men det er stabile ting som rommer endring,slingringsmonn.

  5. Litt av problemet er et man er seg selv hele tiden. Endringer som er små er lett å overse. Det er lettere med barna til en onkel du ser en gang i året. Du ser lett at barna har vokst. Kudos til deg for å se og verdsette egner endringer. Bra innlegg.

    • Det er det som er bra,at man er seg selv,selv om ting endrer seg. Det kjipe er at man blir eldre…at tallet økes…men igjen,man er jo ikke eldre enn man føler seg 🙂
      Takk 🙂

  6. Alt er i endring- så absolutt!

    Men så blir det jo hva en gjør det til uansett. Om en tror og innbiller seg at livet på et stadiet står stille, så vil det på en måte gjøre det, for det vil til enhver tid være den subjektive oppfattelsen som er reell for den enkelte.

    Vi klarer å se et objektivt perspektiv av livet, vil vi se og kunne oppleve og oppfatte endringene, det er det vi som velger og vi som må forholde oss til.

    Endring er bra, men skummelt- for stabilitet er tross alt grunnsteinen i vårt liv. Vi vil bare ha variasjon på toppen, litt utover en fast rutine 😉

    Herlig innlegg!

    • Endring vil skje uansett,selv om vi har stabilitet..for mange kan stabilitet kanskje også være kjedelig,og da er det jo bare greit at det er endringer..
      takk 🙂

  7. Åh, det er så bra at du reflekterer over dette! Kjempegodt innlegg av deg, synes jeg. Veldig viktig å ha tenkt over og også HUSKE disse tingene! Det kan være litt av en motivasjon og innse at man HAR kommet seg litt framover selv om det er vanskelig å se i blant. Du er flink!

  8. Veldig sant. Jeg kjenner meg godt igjen i å tenke at det ikke skjer noen endring.
    Blir litt i samme gate som å tenke at ved et tilbakefall så er alt som før. Men da prøver jeg å minne meg selv på at det går ikke an å falle tilbake. Det går ikke an å reise bakover i tid. Jeg faller fremover, på en ny måte. Og jeg har erfaringen om hvordan jeg reiste meg. Det er en STOR forskjell.

    Bra skrevet! ❤

    • Jeg leste nylig boken «unyttig som en rose» av Arnhild Lauveng,og hun skrev noe som jeg syntes var veldig bra. Det som mange vil kalle for et tilbakefall ikke er et tilbakefall,men et fall. En pause,noe man kommer seg opp fra igjen,og går videre ifra. For selv om man er på veien mot friskheten så vil man falle,man vil vakle,man vil være ustø,men det betyr ikke nødvendigvis bety at man faller så hardt at man ikke ser poeng i å fortsette den veien man har begynt på…kloke og sanne ord.

      Takk Tuva ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s