Hun «så» meg…

Jeg var på en vond plass. Inni meg. Tunge tanker. Vonde tanker.Vonde følelser. Oppgitthet,frustrasjon,sorg,smerte. Hjertesmerte. Kaosfølelser matmessig. Kaostanker kroppsmessig. Kaostanker i et begynnende og vanskelig forhold. Jeg visste ikke ut inn på noe. Jeg var ikke på nedtur,jeg var nede for telling. Og der lå jeg,mørbanket uten å se en løsning på å komme meg opp og på beina igjen. Alt var svart. Ting var vanskelig og jeg hadde ingen å dele alt med. Det var tungt å bære alt alene. Jeg var alene. Jeg visste ikke hvor jeg skulle vende meg for å slippe ut bare litt av det vonde,for der jeg hadde vendt meg,der jeg kunne få ut litt, var en tom kald vegg akkurat da. Jeg vandret rundt i noe som virket som et tomrom uten mening. Et intet fullt av tomhet og samtidig masse. Kaos. Uforståelse. Forvirring. Frustrasjon. Oppgitthet. Sorg. En innvendig smerte,et mørkt hull som truet med å spise meg levende, som ble skjult av den ytre masken.

Mens jeg går der alene,med vonde triste tanker og smertefulle følelser så går jeg forbi en dør som jeg så mange ganger før hadde gått forbi. En dør jeg før hadde befunnet meg utenfor men aldri turt banke på og trå innenfor. Jeg var redd. Den døra skremte meg. På den døra hang det et skilt. Et ord. «Rådgiver» Jeg visste at jeg kunne gå dit om det var noe. Men jeg tenkte at mine problem ikke var inkludert i dette «noe»,så jeg turte aldri banke på den døra. Den tunge dagen gikk jeg fordi den døra. Tenkte litt. Stoppet opp. Gikk litt igjen. Stoppet opp. Pustet dypt. Og på impuls banket jeg på. Jeg angret i samme sekund som jeg banket på,og selv om det stod «ledig» på skiltet ved siden av døra,så håpet jeg samtidig at det ikke var noen innenfor den andre siden av døra,at det måtte være for sent på dagen til døra ble åpnet. Den ble åpnet. Hjertet mitt gjorde et ekstra hopp,og jeg var vettskremt og redd. «Hva pokker hadde jeg nå satt igang?? Og hvorfor??»

Jeg ble tatt imot med et smil,og et «Hei,velkommen inn,sett deg ned. Hva kan jeg hjelpe deg med da?» Jeg fikk lettet litt av tankene og følelsene mine hos henne. Jeg gråt litt. Jeg delte noen følelser ang. det vanskelige jeg stod i der og da som ikke hadde med mat,kropp og vekt å gjøre,og jeg delte mine tanker og følelser om min spiseforstyrrelse. Mest om spiseforstyrrelsen og depresjonen som var ganske sterk da. Hun sa hun kunne kontakte akutt-teamet på psykiatrisk poliklinikk og få dem til å sette opp en time til meg der om jeg ville. Hun kjente dem. Jeg spurte henne:»Men kan dette kalles akutt da?» Hun svarte: «Så lenge du kommer til meg med dette,og trenger å prate,og fordi du har hatt dette problemet så lenge,så er det akutt»

Ingen andre har tatt mitt problem på den måten hun gjorde. Ingen andre har fortalt meg at min situasjon er akutt,som hun gjorde. Ingen forteller meg det nå heller. Derfor klarer jeg heller ikke nå å se at min situasjon på noen som helst måte er akutt,selv om jeg har hatt min bulimi i 16 år.

Når jeg tenker på den dagen jeg banket på døra hennes så kjenner jeg på gråten,fordi hun «så» meg.

 

Advertisements

19 thoughts on “Hun «så» meg…

  1. Så herlig at hun møtte deg akkurat der du trengte akkurat da. Det er de personene og opplevelsene man skal holde fast i og ha som motivasjon og erfaring i ettertid 🙂

  2. så utrolig flott at du banket på døren og at hun tok så godt i mot deg 🙂 minner meg om da jeg endelig torde å banke på døren til helsesøsteren for 10 år siden,ble også tatt veldig godt i mot og det gjorde godt, og jeg smiler for meg selv og får en god følelse inni meg når jeg tenker tilbake på den dagen, jeg var livredd for å bli avvist,men det ble jeg så langt i fra, hun så meg også,slik rådgiveren så deg 🙂

    *god klem* ❤

  3. Blir så glad når jeg hører at noen klarer å se noen i en slik vanskelig situasjon. Man trenger det så sårt, det å bli sett, forstått og tatt på alvor. Sterk tekst! Klemmer ❤

  4. Tøffe Laila- forundrer meg ikke. Du har skikkelig ben i nesen og kommer til å bli frisk, det er jeg så sikker på som det er mulig å bli før noe har hendt-
    Håp og pågangsmot overføres herved i bøter og spann
    Me ————–> U

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s