The little girl who ended up dancing with the devil…

17.mai…

Meg og den ene lillesøsteren min ❤

 

(Sorry for blitzflekker på bildene,har ikke scanner,så da ble det å ta bilder av bildene.) Når jeg ser på de første bildene over her så lurer jeg på om jeg var en alvorlig liten jente..Det er ikke sånn jeg husker at det var da.

Det gir en rar følelse å se gamle bilder av seg selv fra en uskyldig barndom,fri for bekymringer om det som en gang skal komme . Uvitende om det livet som ligger der framme og vente med sine fine og vidunderlige stunder,men også brutalitet og råskap. En framtid som i mange år skal bestå av vanskelige og tunge tider. En framtid som river ned mye av håpet og livsgleden. En framtid fylt med brutte bånd,sorger,brutale handlinger,vanskelige valg,ensomhet,depresjon og vanskeligheter med mat,kropp og vekt. En barndom fri for bekymringer om alt som heter utseende og vekt. En sped begynnelse på en selvtillit som med årene sakte men sikkert ble revet ned og knust til støv.

Men det er sånn det er for alle. Ingen vet hva framtiden bringer,og det er ikke det et barn skal tenke på,fordi de kun skal få lov til å være et bekymringsfritt lite barn som skal gjøre det barn skal gjøre. Mange av oss ønsker mange ganger at vi gjerne skulle visst dengang da det vi vet nå,og tatt andre valg i livet,men det er ikke sånn det fungerer. Men jeg er samtidig glad for at vi ikke har den muligheten til å kunne vite hva framtiden bringer,det kunne fort ha bringt fram mange unødvendige bekymringer om det som venter,som kanskje ikke var grunn til bekymring i det hele tatt når en hendelse man gruet for ikke ble som man trodde den skulle bli likevel. Jeg foretrekker den muligheten jeg uansett ikke har noe valg for å bestemme,å la framtiden forbli uviss. Og ennå danser jeg med djevelen.

Advertisements

23 thoughts on “The little girl who ended up dancing with the devil…

  1. Ja, hadde vi kunnet sett inn i fremtiden så kunne vel mye vært ugjort, men gleden av livet hadde vel ikke vært bedre av den grunn. Livet må leves med alle de skuffelser og gleder det gir. Vi gjør mange feil i livet og noen av de får store konsekvenser for livet videre, men hovedsaken er vel at kan man lære av sine feil, så tror jeg gleden med livet blir bra.

  2. Barn skal få lov til å være barn. Gjøre oppdagelser på egenhånd. Husker foreldrene mine fortalte meg jeg måtte nyte å være barn da jeg var liten. Forstod aldri hva de mente. Jeg forstår det nå.

  3. Du er så fin, du. Jeg blir trist av å se på barndomsbilder av meg selv, særlig de med hele familien i. Det er rart hvordan ting er blitt.

  4. Så koselige barnebilder 🙂
    Den som kunne ha tryllet tiden tilbake og forandret på småting i oppveksten..akk så mye lettere ting ville og kunne ha vært 🙂

  5. Jeg tror ingenting er bestemt, for alle små valgene som gjøres av oss selv og andre endrer hele tiden bildet. Om vi fikk vite hva som kom til å skje ville vi helt sikkert gjort noe for å endre det, og fremtiden ville sett annerledes ut igjen. .
    Livet blir det vi gjør det til med de premissene som er lagt- på godt og vondt ❤

  6. Heldig de som vokser opp i en ubekymret barndom, og som Roger sier: om man lærer av sine feil og skuffelser så blir vel livet bra.

    Verre er det for de barn som tidlig lærer at livet er ikke bare en solskinnsdag i en sommereng, eller ubekymret sitte på en voksent fang.

    Mange barn lærer å unngå å leve pga andres måte å leve på.

    Ingen lett oppgave da å plutselig oppdage som voksen at man faktisk har krav på å LEVE LIVET

    Flott skrevet igjen Laila

  7. Så fint innlegg, Laila. Det er rart å se uskyldige bilder av seg selv og vite at man der og da trodde livet skulle være lett og greit. (Hvis man tenkte så mye på fremtiden da, most likely not). Livet blir vel aldri som man planlegger, veien blir til mens man går etc. Synes forsåvidt det er vanskelig å skjønne at den lille jenta på bildene hjemme hos pappa er MEG, og at jeg engang har fungert relativt greit… LOL! Egentlig litt ironisk, at jeg er mer inkompatibel med livet som voksen enn som barn. Jaja. Supert innlegg!

    Du var (og er) supersøt!

  8. Jeg var et veldig rart barn. På mange måter føler jeg at jeg aldri har vært det, men ble født voksen.. Så jeg tar det igjen nå. Med rosa sløyfe i håret og Hello Kitty smykker +++ Det er noe dritt å ikke kunne huske at man har vært barn..Men bildene viser jo at jeg var liten engang jeg og…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s