Samlemani(sk)

Sånn i ren kjedsommelighet mens jeg inntok en av mine så maniske tvangsspisesekvenser så glante jeg på en dokumentar om ekstreme samlere. Som det meste andre som går på tv så var jo dette da en reprise så klart,men det betyr ikke at jeg ikke blir sittende med haka like langt ned på knærne hver gang fordiom. Med øyenbrynene høyt hevet og munnen på vidt gap (her snakker jeg om de få sekundene mellom hvert tygg) blir jeg helt oppslukt av andres syke mani. For all del,det er jo synd på dem,men likevel kjenner jeg det kryper en ekkel grønn grøsser faen oppover ryggen på meg med tanke på at folk faktisk lever og sover midt oppi sin egen shiiit.

Jeg synes det er helt vanvidd at noen omtrent går amokk fordi noen fra rydde teamet kan finne på å tenke på å kaste en liten ugjenkjennelig knøttliten plastbit som gud vet hvor kom fra i utgangspunktet. Eller en rusten spiker som ga opp sitt livs kall for århundrer siden. Eller en hank på et gammelt utgått på dato krus. Ikke en gang de svære huselefantstøvdottene får tenke tanken på å luske ut døra uten at himmel og helvete blir snudd opp ned på. Kunne vært ganske så interessant (og utfordrende) å jobbet i et sånt rydde team. Ikke at jeg hadde orka rydde andres dritt akkurat,men jeg kunne jo ha gått rundt og slengt ut kommandoer om hva jeg hadde ansett som pælme-til-helvete-ut-herifra ting (og selvsagt hatt en egen body guard ved min side in case of fight) Jeg må si at jeg har vanskelig for å helt forstå dette problemet,hvertfall med de mest ekstreme…som en duden jeg så i en annen «ekstreme samlere» episode, som samlet på sin egen drit i malingsspann og samlet opp haugevis av dem i et skur i hagen,sammen med en haug med daue katter. WTF?! Jaja,shit happens liksom…

Men det er jo klart,et sånt program gjør jo noe med en…og jeg lurer på om det er et tegn for min del,at jeg kanskje bør passe på så jeg ikke mister kontrollen over min samlemani. Elgene mine.

 

 

Nyeste familiemedlem:

Svelgar,lillebroren til Elgar og Elgmund.

 

Men jeg kan jo ikke nekte dem å få flere søsken eller lekekompiser heller da,så hjerterå er jeg ikke. Dessuten så har vi det så jævlig morsomt sammen,og,the more the merrier. Og det beste er jo at de alle har sin egen lille personlighet,så jeg er jo blitt så glad i dem. Og jeg er veldig stolt over Elgvis,se hva han kan da:

 

Moose-yoga! Madonna kan gå å legge seg!

 

Og det er alltid han som teller når vi leker gjemsel.

 

 

Og dessuten så er han den eneste som ikke gidder å høre på alt jeg har å si…

 

Holder for ørene liksom…han kan være ganske så frekk den lille rakkeren…

Har forresten en t-skjorte med elger også kom jeg på…og et postkort som henger ved sengen min. Og en gang så traff jeg en elg da jeg var ute og gikk tur oppi marka her. Den bare glante på meg og ønska meg god tur videre. Jeg hadde lyst å kaste meg over den og dra den med meg hjem.

Helvete….jeg har glemt å ta med den ene elgen på bildet..shit…nei faen da,nå fikk jeg dårlig samvittighet. Bare vent litt,må ta bilde av den også..og da kan jeg pokker meg finne fram t-skjorta også i samme slengen…just a sec…

Sånn,da skal vi se her…Super-elg:

 

 

Og så var det t-skjorta:

 

 

Og til slutt postkortet:

 

Jeg tror kanskje jeg har plass til noen elger til….