Selvpåførte skader som sikkerhetsnett

Hvor morbid det enn høres ut,så er det å kutte seg, kaste opp,sulte seg, misbruke medikamenter,eller andre former for selvskading et sikkerhetsnett for veldig mange som sliter psykisk. Det høres jo helt borti natta ut,at noe som er med på å skade oss selv er noe som vi føler er noe sikkert,noe trygt for oss. Men sånn er det for mange. Nå kan jeg bare snakke for meg selv,men jeg vet at det er sånn for mange andre også.

Det som vi har sullet oss inn i,noe som er blitt en «vane» (eller uvane,alt etter som hvordan man ser på det…) er blitt noe vi søker etter når ting blir vanskelig. En erstatning for følelser. En måte å mestre hverdagen og alt som dukker opp av vanskeligheter . Min psyk.spl. har flere ganger sagt at min sf er et symptom på noe annet. Det er jo det,men jeg  vet ikke hva. For meg en sf ‘n både problemet og symptomet. En diett som gikk til helvete,mildt sagt. Det ble noe jeg ikke kom meg ut av (nå holdt jeg på å skrive :»aldri kom meg ut av…» ) som fortsatt er en stor del av meg og hverdagen min. Jeg vet ikke hvor mange ganger,eller hvor ofte,jeg har tenkt og reflektert over hva jeg erstatter ved å spise og kaste opp. Det kan være mange ting,for jeg har jo bp’r både gode og dårlige dager. Hva er det bakenforliggende problemet? Er det et bakenforliggende problem? det være et bakenforliggende problem,eller er det rett og slett mulig at det å kaste opp (som er en vanedannende atferd) er noe som er vanskelig for meg å komme ut av?

Eller er det rett og slett noe så enkelt som at frykten for å legge på meg er så sterk at det å kaste opp maten jeg spiser blir en slags (liksom) kontroll jeg har for å passe på vekten min? Men da igjen,hvorfor planlegger jeg det å spise og spy? For suget kommer jo,og da settes tankekværna i gang,noe skjer,»jeg må ha mat»,»jeg må spise og spy»,på samme måte som en som er narkoman kjenner at suget etter å sette en ny sprøyte kommer. Jeg . Men jeg ikke,jeg kan stå imot,men den delen er jævlig vanskelig,og man må virkelig være motivert til å ikke ville for å unngå det,eller ved at man er i behandling for nettopp å unngå det. Jeg er ingen av delene….

Men sånn mitt syke hode er,så innbiller jeg meg det så hardt at jeg tror på det selv,at ved å spise,for så å kaste opp igjen etterpå,at jeg har kontroll. Det er jo ren og skjær bedrageri. Jeg vet det jo,men likevel tror jeg fullt og helt på det. Jeg lurer meg selv,og jeg vet det. Men nettopp fordi at jeg tror at jeg har kontroll,at jeg kan kaste opp maten etter å ha spist,så er det en «safe» metode for meg å kaste opp,det blir min trygghet,mitt sikkerhetsnett for å unngå vektøkning. Det ironiske midt oppi alt er at å kjøre på med bp’r kan føre til nettopp vektøkning. Det er vel kanskje derfor bulimikere stort sett er normalvektige,vekten endrer seg ikke nødvendigvis drastisk. Det er mange selvmotsigelser i det å ha bulimi (nå kan jeg som sagt bare snakke for meg selv,og jeg har kun hatt bulimi,ikke anoreksi) Jeg vil ned i vekt,men spiser og spyr,noe som likegodt kan føre til vektøkning. Jeg tror jeg har kontroll,samtidig som jeg vet at jeg ikke har det. Jeg klarer ikke stå imot suget,men jeg er bare ikke motivert nok,det er grunnen.

Men den største selvmotsigelsen av dem alle er vel kanskje nettopp dette at jeg (vi) kan kalle vår måte å selvskade på som et sikkerhetsnett,når det strider mot alt som er sikkert. Men det er den måten vi kan,den måten vi kan å holde ut på,vår mestringsstrategi,den vi kan best,og derfor bruker og kan kalles «trygg». Vi vet hva vi får,hva vi går til. Gir vi slipp på sikkerhetsnettet,så aner vi ikke hva vi får,eller hvor vi går. Vi er på utrygg grunn. Og på utrygg grunn er det utrygt å være.

Men,den som intet våger,intet vinner…

I jula våger jeg ikke begynne å pakke vekk mitt sikkerhetsnett,men kanskje tør jeg røske litt i det? Usikkert….

30 thoughts on “Selvpåførte skader som sikkerhetsnett

  1. Det må være tøft, frustrerende, og selvmotsigende betryggende, å ha et slikt «sikkerhetsnett». Skjønner at det er vanskelig å «finne grunnen» til hvorfor det er som det er, i alle fall lenge etter det er blitt sånn. Men (og beklager om jeg spør naivt) er det ikke en pekepinn hva du føler de dagene du eventuelt holder igjen og ikke tillater deg selv å gjennomføre bp?

    Håper virkelig du en dag klarer å bryte sikkerhetsnettet og finne noe annet som ikke er så selvdestruktivt, for ingen fortjener å ha noe sånt i livet sitt.

    • De dagen jeg holder igjen kan enten være «konkurranse» med andre,eller å telle spyfrie timer med andre,eller at det rett og slett blir en kompensasjon for bp,å ikke spise i det hele tatt/minimalt matinntak..

  2. Det er selvskading. Du snakker om sikkerhetsnett. Jeg har hørt andre bruke selvskading for å fjerne smerte fra et annet sted. Virker som en destruktiv, men logisk mekanisme.

  3. Ja, det er rart dette med sikkerhetsnettet. Det er tryggere å bruke det utrygge sikkerhetsnettet, fordi uten skjønner man jo ingenting. Hva gjør an uten egentlig? Det er jo dritskummelt å tenke på.

    *klemme masse på*

    Glad i deg!

  4. Det er vel kanskje noe med at det utrygge blir det trygge ?
    Jeg synes det er vanskelig og tillae meg selv og ha det bra….det er skummelt å ha det godt , det er uvant å slappe av…
    selvskading er for meg både en måte og fjerne psykisk smerte på og en måte og opprettholde smerten på.
    tror selvskading er vekdig komplisert men enkelt på samme tid…

  5. Jeg føler meg så med deg, sikkerhetsnettet er den siden vi føler oss tryggest på, men likevel den tungeste. Håper du får en flott jul vennen! Stå på med bloggingen du gjør, du gjør en stor jobb som betyr mye for andre ❤

  6. Jeg synes dette var et godt innlegg. Et ærlig og sårt.. innlegg. I alle fall sånn som jeg oppfatter det.
    Kanskje litt fordi jeg kjenner det sånn igjen. Og det er veldig frustrerende å tenke på av og til. Hvorfor skader vi oss selv? Hvorfor i all pakka skal vi være så forferdelig vonde mot oss selv? Hva har vi gjort for å fortjene det?!
    Likevel er det et stort behov. «MÅ… NÅ!» – som du sier.
    Det er ganske sykt, når man tenker på det utenfor situasjonen.. Når man ikke står midt oppi det, virker det så ulogisk.

    Du har nok rett i at jula ikke er tiden å prøve å kaste bort hele sikkerhetsnettet. Men å røske litt i det, hadde vært et godt mål! Tror jeg skal prøve meg på litt røsking selv. Røske litt der jeg kjenner at det kan gå an, uten å helt miste fotfestet.
    Vil sende deg en stor klem!

    Og du.. Den dietten du nevner at du gikk på, som gikk galt. Det er en diett det tar LANG TID å komme seg ut av. Ikke en du aldri kommer ut av. For jeg tror på deg, skjønner du! Det tar tid, og det kan kjennes håpløst – men det er mulig, og du kan så absolutt klare det!
    Først litt røsking, og til slutt bortpakking av hele sikkerhetsnettet.

    • La oss røske litt begge to i jula 🙂
      Nei,jeg kom meg ikke ut av det som BURDE vært resultatet på den dietten,men jeg sier ikke at jeg aldri kommer meg ut av resultatet som det endte med…

  7. Så bra innlegg. Kjenner meg så godt igjen. Dette skulle mange andre som ikke sliter psykisk også lese. Du er så utrolig flink til å utrykke deg og skriver veldig bra vennen…
    Det er så mange som ikke forstår eller bare gjør det utrolig vanskelig for oss som bruker dette for å føle oss vel. Sånn som hu som var hos meg i dagtidlig med medisinene.. Hu gjorde selvskadinga mi bare enda verre med å si det hu gjorde. Dem veit at jeg bruke selvskadinga mifor mye, mye ab følelsene mine og andre ting.

    Hva skal du i jula? Hvordan går det med deg?

    Stoor juleklem

    • Takk 🙂

      Jeg skal hjem hos foreldrene mine i Kr.sund i jula,tradisjon,det blir ikke jul uten å dra hjem 🙂
      Joda,jeg lever og ånder,og har en god dag i dag hvertfall 🙂

  8. Du skriver om forskjellige former for fysisk selvskading,men det finnes psykisk selvskading også. Den er resultat av erfaringer med maktmennesker. Barnet erfarte at alt som ble verdsatt var viljen til å bekjempe alt i seg selv og underkaste seg ytre makt,skape seg om i oppdragernes billede, og det ble derfor nødt til å bruke dette som nødløsning. En form for behovstilfredsstillelse må alle ha.
    Vi snakker så mye om det irrasjonelle,men jeg tror at alt er like rasjonelt som matematikk. Vi bruker nødløsninger når vi aldri har erfart at vi har tilgang på virkelige løsninger. En klamrer seg til den råtne redningspanken fordi en aldri har erfart at en kan svømme.
    Første oppgave: Innse at alle selvbebreidelsene er grunnløse. Neste oppgave: Åpne øynene for nye muligheter.
    For meg betydde dette å innse at de nødløsningene jeg oppnådde ved å underkaste meg ytre makt,var falske. Friheten skapte nye livsvilkår.

  9. Stor klem.
    Du e så utrolig flink til å lese at jeg blir helt satt ut etter å ha lest innlegget ditt.
    All ære til deg og for at du klarer å sette ord på det som ikke mange andre vil prate om

  10. Flott innlegg!! Jeg har selv hatt tidligere bulemi i 5 år,og drevet med selvskading siden 13 års alderen,så vet hvordan du har det. Det har satt sine spor,men så lenge man klarer å bli helt frisk har man vunnet:)

  11. Kjempe bra skrevet Laila! Jeg håper du etterhvert, (håper ble et rart ord, jeg vet…) at du klarer å velge deg i fremfor spise-spy episodene. Men jeg også kjenner meg igjen, noen ganger så ønsker jeg å bare være alene, eller at det var koselig å ha besøk men at jeg gleder meg til de går igjen, på grunn av maten, noen ganger. Ønsker deg god natt! 🙂

  12. Veldig godt innlegg, Laila! Sårt og vondt, men å lese det er som å få sannheten skrevet svart på hvitt.

    Jeg tror og håper på at du kommer deg ut av denne dietten gone wrong. (Det hørtes ut som en bagatellisering av sykdommen, men jeg regner med du vet at jeg ser alvoret i systemet).

    Kjenner meg så absolutt igjen, ikke at jeg tror jeg er et unntak, de fleste selvskadere uansett symptom gjør nok det.

    Klemmer til deg, og gratulerer for at du kom på side2.no med dette innlegget 😉 Velfortjent! ❤

  13. Er det en ting som er sikkert, så er det at sf-er er selvmotsigende- alt taler mot alt og er helt skutt…. Samtidig synes jeg «sikkerhetsnettet» ditt er en særs god beskrivelse, for hvem vil vel ikke ha det?

    Så da blir det jo kanskje lettere for utenforstående å forstå bedre – alle er jo forskjellige og vi reagerer så ulikt alle sammen….

    Og hvem vil vel ikke ha et sikkelig tett nett med ei herlig suppe av selvskading, sulting óg tømming? haha, count me in… 😦

  14. Ærlig, sårt og bra innlegg Laila ❤
    Bulimi blir jo en trygghet som du sier. Og det hjelper på å få kontrollen på kaos og indre uro.. Jeg pleier å si at bulimi er min nødutgang.. Når ting blir for tøft så flykter jeg bare inn i bulimiens rus..
    Men så er det jo det at det også blir en vane, man blir avhengig av spise og spy… 😦
    Synd at det er så, synd at bulimi er en så bra nødugang, for der og da funker det og kaoset for sviner.. Selv om det kommer tilbake, hjalp det ihvertfall litt….

    Jeg tror ikke julen er en tid for legge seg for alt for store mål, for det er en vanskelig tid.. Men å røske litt i det hørtes kjempesmart ut, det skal jeg prøve å gjøre også ❤

    Mange gode klemmer til deg Laila ❤

  15. Bra innlegg, Laila! Kjenner meg igjen.. Jeg tør ikke legge vekk sikkerhetsnettet i jula. Vil gjerne prøve, men frykter det som da kan komme. Håper du klarer å røske i det og ta med deg noen gode erfaringer!
    Klem

  16. Bra innlegg… Det er rart det der.. At man trenger det sikkerhetsnettet… Eller egentlig så er det ikke så rart, men jeg skulle ønske jeg klarte meg helt uten… Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s