Ain’t no sunshine…

Jeg er litt sånn..apatisk,tom og tiltaksløs for tiden. Jeg vet ikke opp ned på meg selv,på behandling,på mat,på tall,på alt…Jeg har en oppgave jeg skal gjøre til neste time som er på fredag,altså,jeg har 3 dager til. Jeg fikk oppgaven på torsdag,det er 4 dager siden. Jeg er over halvveis,og jeg har enda ikke fått gjort noen oppgave. Jeg tenker at «i morgen,daa skal jeg gjøre det»,men det skjer jo ikke. Dagene går,og jeg må jo gjøre den. Må jo gi det et forsøk.

Oppgaven er egentlig ganske «enkel«. Jeg skal,neste gang jeg holder på med noe, som f.eks leser en bok,pusler med julegaver,ser en film,eller ja,whatever tidsfordriv (eller interesse som noen kaller det) som det ikke er involvert mat i gjøremålet,kjenne etter når suget etter en bp kommer. Kjenne på følelsen,notere meg følelser og tanker. Notere meg omgivelsen jeg er i. Kjenne på,og akseptere at det er en tanke og en følelse,og våge å kjenne på at den er der. Og denne oppgaven er da en øvelse på å lære meg å tåle mer og mer,endre tankegang.

Litt vanskelig å forklare oppgaven kanskje,men jeg kan komme med et eksempel: Psyk. min ser for seg at suget mitt er en tanke. Og  noen av tankene som dukker opp i hodet vårt handler om det å tro på tanken. Tanker som: «Ingen liker meg» «Jeg er feit» «Jeg er stygg» «Folk mener det og det om meg» Dette er tanker mange av oss gjør seg,selv om det ikke finnes snev av realisme i dem,fordi dette  er tanker som vi gjør oss om oss selv. Vi slakter oss selv nedenom og hjem. Men vi har et valg når det kommer til disse tankene. Enten så kan vi spinne videre på dem og tro på dem,for så å la dem trekke oss ned i gjørma,eller,du kan akseptere at den tanken kommer,men du trenger ikke legge mer i den. «Ok,jeg tror at folk synes jeg er smellfeit,men jeg vet jo at det egentlig ikke er sannheten,så whatever» og vips så var den tanken ut av verden.  Jeg skal øve meg opp på å prøve å kjenne på den tanke (suget) når den (det)kommer,tenke på det,reflektere over det,akseptere at tanken kommer,uten å måtte la det bli til en handling tvert. Tenke først,så handle.Ikke handle,og koble ut tanken. Klarer jeg å akseptere at tanken kommer,kjenne på nærværet av den,for så å klare å sette inn all fokuset på det jeg holder på med igjen,uten at det skal få være et forstyrrelsesmoment? Det er oppgaven…

Kaos,jeg vet ikke engang om det jeg skriver her er forståelig,men det spiller ingen rolle,det er nesten så jeg ikke forstår det selv heller. Tom,apatisk,tiltaksløs som sagt. Tankene,og oppgaven settes på hold. Problemet er jo også det at ting blir planlagt når jeg setter meg ned med oppgaven. «Nå skal vi se.Nå legger jeg meg ned for å lese en bok.Prøver å koble av.Gjøre noe jeg har lyst å gjøre. Så skal jeg da ta fatt i oppgaven når suget melder seg.Da skal jeg bare legge meg ned og vente på suget»  liksom…Da vil jeg jo garantert tenke på det. Nå virker det vel også som at jeg aldri gjør noe som oppsluker tankene mine totalt,men i det siste så har alt bare gått på repeat. Uten å tenke. Bp,bp,bp over hele linja…så ja.

3 dager igjen…

Tenk om livet hadde vært en solskinnshistorie…

 

Reklamer

8 thoughts on “Ain’t no sunshine…

  1. Det høres veldig lurt ut synes jeg.. Med sånne oppgaver.. Men jeg er så dårlig på å være i sånn terapi selv, har prøvd, men klarer ikke å bruke det ordentlig… :/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s