Det er ikke ALLTID foreldrenes feil…

Jeg leste et blogginnlegg her for litt siden,hvor det ble stilt spm om hvor foreldrene er når et barn utvikler en spiseforstyrrelse. Jeg reagerte litt på dette,fordi det er ikke sånn at det alltid er foreldrenes feil når et barn utvikler en sf og blir veldig syk. Det er veldig lett for at de automatisk får skylden,at de burde passe på,være oppmerksom,snappe opp tegnene.

Mange utvikler en psykisk lidelse pga ting de har opplevd,traumatiske hendelser innad i familien,men dette gjelder ikke for alle,kanskje ikke for halvparten engang? Det er mange faktorer som spiller inn når noen utvikler en sf. For mange handler det om å prestere noe i livet. Finne noe de blir gode i,som maten. Spise minst,ha mest stålkontroll,bli tynnest…Man kan bli påvirket av foreldre som alltid streber etter å leve på dietter,noe som selvsagt da blir foreldrenes «skyld» for utvikling av en sf,og på dette punktet bør foreldre virkelig passe på!! Men det er også snakk om hvordan samfunnets kroppsidealer er,at det gjelder å være tynn,for tynn er bra.» Å ha former er ok,men ikke for mye.» Kommentarer fra andre kan være årsaksutløser,«du er feit» «Hærregud,spiser du såå mye??»  «Hun er så perfekt,skulle ønske jeg også var like tynn..» Kommentarer i den duren der. Idrett kan være en annen utløser. At man har press på seg,at andre er tynnere enn deg,at du føler deg utilpass med kroppen din i forhold til de andre. Det kan være enkelte gutters syn på jenter,at de synes de jentene som er tynnest og har de største puppene og den strammeste lille rumpa som  er mest sexy,framfor de jentene som har former andre plasser på kroppen også. Enda en faktor kan være fokuset på at man skal spise så fordømt sunt hele tiden. Årsakene kan være mange,og de varierer fra person til person som utvikler en sf.

Å legge skylden på foreldrene for alt et barn gjør, holder ikke. Som nevnt over så kan det selvsagt være en utløser at foreldrene er nazi når det kommer til kosthold selv,men årsaker utenfor dette så kan ikke foreldre beskyldes i ett og alt. (Jeg mener her heller ikke de årsakene som kommer inn under traumer innad i en familie) Uansett hvor påpasselig foreldre er,så skjer det glipper. Og det man ikke vet man skal se etter,ser man heller ikke.

Når man utvikler en spiseforstyrrelse så lærer man seg knep for å komme seg unna,og for å skjule. Og man har fraser man bruker: «Jeg har spist» «Jeg er ikke sulten» «Jeg er ikke helt i form» Unnskyldningen er mange,og man blir flink i å bruke dem flittig. Og hvem vil vel automatisk beskylde barnet sitt for å lyve? Hvorfor skal man ikke tro på dem? Når man ikke vet hva skal se etter,ser man det heller ikke.

Det blir for enkelt å klandre foreldre i alle sammenhenger.

Kjære foreldre/foresatte.

Om du får en aldri så liten magefølelse på at noe ikke er som det skal være i forhold til ditt barn og mat,ikke nøl med å ta tak i det,bedre føre var enn etter snar. Om barnet ditt begynner å komme med sånne unnskyldninger som nevnt over her,vær på vakt. Om du legger merke til endring i vektnedgang hos barnet ditt,som ikke burde være normalt i den alderen,vær på vakt. Om barnet ditt plutselig begynner å trene veldig masse,og endrer på spisevanene,vær på vakt. Om barnet ditt går på badet umiddelbart etter et måltid,med høy musikk på,eller at vasken/dusjen blir stående på,vær på vakt. Om du oppdager lukt,eller flekker som kan være rester etter oppkast,uten av barnet ditt har spysjuka,vær på vakt. Og mange som begynner å utvikle en sf,og som har oppdaget at det å kaste opp er en «lur» løsning,men er redd for å bli oppdaget ved at de kaster opp på do,kan også være så slu at de kaster opp i poser og bokser osv. på rommet sitt,for så å fjerne dette senere. Vær på vakt. En magefølelse stemmer som regel.

VÆR PÅ VAKT.

Det er så lite som skal til for at en spiseforstyrrelse kan utvikles. Men dere som foreldre skal aldri klandre dere selv,(med mindre dere selv kjører på med diett etter diett),fordi det dere ikke vet dere skal se etter,ser dere heller aldri.

Advertisements

7 thoughts on “Det er ikke ALLTID foreldrenes feil…

  1. Vanskelig overfor foreldre det med psykisk sykdom. Den tiden jeg var på det verste, tror jeg de hadde tøffere enn meg.

    Sf er ukjent for meg. Det var andre ting jeg slet/sliter med. Som pappa til to barn vil jeg takke deg. Jeg vet litt hva jeg skal se etter.

  2. Helt utrolig bra innlegg laila ! vil bare si at det er så alt for lett å legge skylden på foreldrene….det er bra det ikke alltid er slik, man glemmer ofte at barna har egne meninger, å at de er i stand til å gjøre valg forseg selv…på godt og vondt!! skal ikke undergraves at det i noen tillfeller nok er foreldrene som er en utløsende årsak, men tror ikke det alltid er hele grunnen uansett….
    veldig veldig bra innlegg!!

  3. Det er så absolutt sant. Man kan ikke legge skylden på foreldrene med en gang barnet får en sf. I noen tilfeller, ja, kanskje, men ikke i alle. Jeg vet at foreldrene mine har vært de beste de kunne vært, selvom jeg har kommet uheldig ut av livet på noen punkter. Det er jo ikke barne foreldre som er i en persons liv?

    SV; Det går fint å være innlagt NÅ. Men i starten var det jo veldig problematisk og stressende. Så ble mine foreldre fosterforeldre, for ca et år siden, og etter det kunne jeg slappe litt mer av hver gang jeg ble innlagt. Det eneste er vel at jeg føler jeg mister mye av kontrollen rundt mitt lille sjarmtroll, i tillegg til at jeg såvidt ser han når jeg er inne. Men jeg ser han ikke mye når jeg er ute heller, så.. =/

    Men, gutten min har det hvertfall så bra som han kan ha det. Og da burde jo jeg være veldig fornøyd! =)

  4. Kjenner meg godt igjen i det du skriver her! Mamma har nesten blitt «gransket» for om roten til problemet ligger hos henne. Det gjør det ikke. Det visste jeg jo, men hun er veldig redd for at hun har sagt noe som ikke passet osv. men, jeg har en far som ikke er like god, som jeg nå slipper å forholde meg til, men allikevel tror jeg ikke det er bare han som har skylden i dette heller, men kanskje han som fikk glasset til å renne over, og som var en utløsende faktor. Jeg synes litt synd på foreldre som kanskje tror de har gjort noe galt i alle situasjoner.

    ❤ Kjempe bra skrevet!! Og kjempefine biler fra skrive love på armen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s