Depresjon

Jeg hadde en samtale om psykiske lidelser i går,og vi kom inn på temaet depresjon,og hvor vanliggjort dette begrepet faktisk har blitt med årene. Hvor vanlig det er blitt at folk sier at de er deprimerte uten at de egentlig er det. Det er blitt et dagligdags begrep. «Jeg var så deprimert i går» «Jeg fikk en dårlig karakter på prøven i går,jeg ble så deprimert» «For et dritt vær,jeg blir deprimert» and so on it goes. En depresjon «krever» mer enn som så..

«Det er vanlig å føle seg nedfor i perioder, men hvor går grensen mellom vanlig nedstemthet og sinnslidelsen depresjon?»

At man mister noen som står en nær,får økonomisk problemer,langvarig sykdom,manglende prestasjoner,eller andre vonde og vanskelige hendelser kan føre til depresjon.

Symptomer på depresjon:

  • Mangel på energi
  • Håpløshet
  • Søvnproblemer
  • Endret matlyst
  • Selvmordstanker
  • Svekket konsentrasjon
  • Endret temperament
  • Angst

(Kilde: helsenett.no)

Her er det ikke oppført hverken dårlige karakterer,været eller dårlige dager. Har du dårlige dager,så kalles det nedstemthet,og dårlige dager kommer og går. Været varierer,det er noe vi bare må leve med.Du blir ikke deprimert av dårlig vær,men du blir værsyk som det så fint kalles. Dårlige karakterer kan også komme,men det kan vi kanskje bare takke oss selv for? (Da mener jeg ikke dem som har vanskelig for å klare å fullføre skole med ulike grunnlag,men giddesløshet)

De fleste som sliter med «ekte» depresjon kan  faktisk ha det så ille at de trenger anti depressiva for å komme seg gjennom dagene,om det gjelder for en liten periode,eller år. Jeg vet at det heller ikke er alle som har en diagnose depresjon som vil gå på anti depressiva,men det forteller bare hvor sterke de,fordi de vil prøve å komme seg gjennom det på best mulig måte uten medisiner. Andre trenger det for i det hele tatt å virke i hverdagen og i livet.

Det er mange der ute som misbruker ordet depresjon,selv om de ikke vet fullt og helt betydningen av det. Omfanget av det. Opplevelsen av det. Hva det gjør med et menneske. Menneskesinnet. Hvor svart dagene faktisk kan fortone seg. Hvor håpløst alt kan virke. Hvor vanskelig det kan være å finne små lysglimt,og grunner for i det hele tatt å leve. Hvor mislykket man kan føle seg. Hvor lite verdifull man kan føle seg. Hvor lite elsket man kan føle seg. Hvor mange netter man kan ligge søvnløs og bare ligge å vri seg i intense mentale smerter,tanker som gnager en opp fra innsiden og ikke gir en fred. Hvor hjertet føles som å ha blitt sprengt i tusen knas fordi man føler at man ikke er verdi kjærlighet og nærhet fra andre mennesker. Hvor lite man synes at livet har å gi. Hvor mye angst som ligger bak bare det å være rundt andre menneske,eller å prøve å prestere noe. Nedverdiger seg selv. Tror at man ikke kan noe. Mister troen på seg selv fullt og helt. Tanker som kverner rundt døden. Planlegging rundt overdoser og andre måter å prøve å ta live sitt på. Det kalles depresjon. Ikke det å få en dårlig karakter,ha en dårlig dag,eller dårlig vær.

Så,sliter du med dette,eller er du rett og slett bare værsyk?

 

 

Advertisements

12 thoughts on “Depresjon

  1. hm…godt spørsmål på slutten..
    Tror jeg er værsyk 🙂
    Hva med deg?
    Håper at du har det bra…stor klems
    og ha en super duper tirsdags kveld.

    Depresjon stinker..pyton og ingen burde noen gang oppleve det

  2. Ordet bli misbrukt i så mange sammenhenger. Tror ikke fok tenker over det. Fint med en påminnelse. De som faktisk er deprimert sliter til tider skikkelig.

  3. Enig i at det ordet kan bli brukt feil ja. Når man er deprimert går det ikke over av seg selv med det første. Derimot om man får en dårlig karrakter blir man litt trist der og da, og vips så går det over…

  4. Genialt skrevet 😀 Hihi
    Jeg tror jeg kjenner en del som er værsyke og ikke deprimerte.
    Spesielt på Facebook 😛 Har en del venner der som er døgnsyke også akkurat nå. Det å måtte stå opp tidlig er visst til å bli veldig deprimert av altså 😛 Det at det ikke er helg enda er visst også veldig deprimerende 😛

    *klemme masse på fineste Lailaen*
    ILU ❤

  5. kjempe bra at du tar opp dette Laila, for det er mange som har lett for å ty til ordet deprimert/depresjon når det faktisk ikke er det,men kanskje bare har en bad hair day,osten i kjøleskapet er muglet eller værsjukhet. 😉

    håper du har det greit, *gooood klem*

  6. jeg reagerer igrunn mest på definisjonen av deprimert. Om noen sier de er deprimert pga været så tenker jeg ikke på det, for det er jo bare en måte å overdrive hvor ille det er.. kan godt bruke slike uttrykk selv og mene det..

    men når folk kaller det de liksom feiler, for depresjon, og det er «lett nedsatt humør», da blir jeg direkte grinete og sint. Om man synes man har det fælt pga en eller annen situasjon som løser seg snart uansett, velkommen til min verden av konstante utfordringer, mangel på jobb, mangel på familie med vettet i behold (har kontakt med svært få av dem), og generelt mening i livet…

    Gå og grine til lærere og sjefer og kreve fordeler og sykemelding og styr og mas for «lett nedstemt» synes jeg er for drøyt, da fristes jeg til å bruke det utskjelte uttrykket «ta deg sammen for faen!»… kan folk som sliter med både det ene og andre faktisk prøve å fungere på jobb/skole, så kan dere med «nedstemthet»… Så klart, jeg kan ikke være dommer for hvor folks grense går.

    Men det håper og tror jeg de fleste oppegående mennesker forstår, at jeg vil «ta» de som syter uten grunn. Alle som trenger ei uke på sofaen i en vanskelig situasjon, så klart de skal få det.

  7. Det er først NÅ jeg tillater meg selv å si at jeg har vært deprimert. Først i år, etter at en psykolog kalte det jeg beskrev en depresjon. Når en fagperson sier jeg har vært det (selv om jeg aldri fikk en diagnose), så kan jeg tillate meg selv å bruke begrepet også… Nettopp fordi det er «overbrukt» i dagligtalen («ååh…. æ va så deppa i går, ass…» og den stilen der).

    Den lengste depresjonen jeg har hatt varte alt i alt i ca 2 år. Noen dager var «okei» …de fleste var slitsomme – sleit med å studere – sleit til tider med å stå opp om mårran – å karre seg på do i løpet av et døgn var et blodslit… osv. Såeh, ja – jeg kan vel si at jeg har vært deprimert, tror jeg. Men det måtte altså en psykologs uttalelse til før jeg ville si det selv – jeg er veldig sånn der «jeg ville ha kalt det depresjon HVIS jeg hadde fått den diagnosen…»

    (Folk som Googler seg til en eller anna diagnose, og sier at de HAR denne, UTEN å få det utreda/verifisert av fagfolk har jeg fint lite til overs for – så jeg prøver å ikke bli en sånn person selv.)

    Vanligvis – blir jeg deprimert når våren melder seg ankomst. Alle skal liksom være så himla hæppi på den tida av året, mens jeg tenker med gru på hvor varmt det vil bli, og all den forbanna solsteiken jeg ikke makter (jeg blir fysisk dårlig av for varmt vær og for mye sol… hurra for meg – übergoth!)

    Jeg er kanskje litt deprimert av meg om høsten også (hadde noen røffe 3 uker for litt siden), men da er det på en måte greit fordi «alle» er det, heheh 😉

  8. Når jeg leste dette kom jeg på en ting naboen min sa tidligere i høst, da jeg snakket om at jeg var veldig deprimert for tiden: «Ja, forresten, jeg var litt deprimert i går kveld selv, det var noen oppgaver jeg ikke fikk til.» Jeg moret meg litt over det. Men det er godt for ham, for det betyr at han ikke aner hva depresjon er, at det ikke er noe han har opplevd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s