Gal?

Sånn litt utpå dagen klarte jeg å sette meg sånn halvveis oppi senga for å gløtte ut av vinduet,»fortsatt snø..inni helvete,la meg sove til mars!! Jeg makter ikke mer snø nå,jeg hater herved vinteren!» Jeg hadde ikke mye lyst å karre meg ut av senga da,men med litt viljestyrke klarte jeg å få meg opp og inn i klærne,trykke 2 kiwi i trynet for så i gå ned for å møte Anne-Helene. Da stod det tur på menyen. Der labba vi altså frivillig rundt i en salig blanding av asfalt,snø og sørpe..Alt man skal tvinge seg til sier jeg bare. Men turen ble fin den,så da var det jaggu meg vel fortjent med varm sjokolade,julebrus,smaksløse druer og film da vi kom opp til meg.

Vi satt oss ned og kikka på «De gales hus«. Digger den filmen. Holder også på å lese boka akkurat nå,igjen. Jeg synes at Karin Fossum klarer å få fram en veldig realistisk roman om hvordan det er å være innlagt på et «galehus» (jeg snakker ikke om erfaring nå da,for jeg har aldri vært innlagt selv) Det viser ulike psykoser som mennesker faktisk går gjennom,og hvor mye rart som setter seg i sinnet på folk. Det er veldig fascinerende hvor mye mennesker går gjennom.Jeg skulle likt å (eller kanskje ikke) være ulike mennesker for en dag,bare for å oppleve hva som foregår i sinnet dems.

Anyway,jeg begynte hvertfall å tenke litt,for jeg anbefalte Anne-Helene noen bøker jeg har ,en selvbiografi om spiseforstyrrelser ( «Wasted» av Marya Hornbacher,som sikkert de fleste med en sf har lest) og en roman om vrangforestillinger («Terapien«). Jeg lånte bort en hel masse IKS hefter + et par selvbiografi om spiseforstyrrelser og boken «Sterk/svak av Finn Skårderud (anbefales til alle som sliter med en sf og pårørende) til mamma for et par år siden,sånn at hun kunne lære og forstå litt av det jeg går gjennom. Den ene boken om spiseforstyrrelser som hun lånte («My body,my enemy«) handler om en jente som har anoreksi,og hennes vanvittige tanker og handlinger,fra en sped begynnelse,til de verste handlingene og fram til hennes kamp mot friskheten. Når hun hadde det som verst spiste hun ingenting,og trykte innpå haugevis med avføringstabletter (godt over 100 stk. i slengen (og ble vanvittig dårlig så klart) ). Når man er så oppslukt og fanget i en spiseforstyrrelse så tar man i bruk de mest ekstreme metoder for å gå ned i vekt,og man bruker alt man kan av triks for å kjøre seg selv nedenom og hjem. Man blir som besatt,manisk på alle områder,man gir en lang marsj i om man føkker opp seg selv på alle mulige måter,bare man går ned i vekt. Det er det eneste som teller. Hvert gram ned teller. Gram er viktige. Veldig betydningsfull.

Jeg husker mamma ringte meg en gang i den perioden hun lånte disse heftene og bøkene,og vi kom i snakk om min spiseforstyrrelse. Da hadde hun lest «My body,my enemy» og hun sa til meg: «Jeg håper ikke du er like gal som hun jenta i boken». Da kjente jeg at hun ikke hadde skjønt så mye av hva det å ha en sf dreier seg om. Fokuset ble liksom på dette at hun synes den jenta var gal. Jeg ble veldig frustrert da,for det handler jo ikke om at hun er gal,men veldig syk. Jeg tror nok at mamma har lært litt mer i ettertid,langt langt ifra nok,men litt mer likevel.

Det er veldig trist at så mange «normale» mennesker har den oppfatningen av at mennesker som sliter psykisk er gal. At det å være innlagt blir sett ned på. Psykisk syke blir nedverdiget. Man får som regel,av mange mennesker, stempelet «gal»,uten at de som er utenforstående har et snev av hva de psykiske lidelsene går ut på, og dreier seg om. Det er veldig trist at psykiske lidelser fortsatt er så tabulagte når vi er kommet så langt som til 2010,selv om det et blitt bedre med årene,så er det ikke nok informasjon ennå. Folk med psykiske lidelser blir fortsatt sett ned på,og får stempelt «gal». Noe er helt galt med utviklingen av informasjon om psykiske lidelser,det er ikke de psyke som er gal,de er bare mennesker som sliter litt ekstra i hverdagen.

 

Advertisements

6 thoughts on “Gal?

  1. Har hørte mye om den filmen, tror jammen jeg må kjøpe den selv og se den en kveld.
    Blir jo ekstra nyskjerrig nå som du og sier at den er god.
    Så flink du er som trosser værgudene og spaserer ut på tur.
    Jeg er helt enig med deg..du hadde virkelig fortjent alt det gode etterpå.
    Øh, men stusset litt over julebrusen..har den allerede kommet i butikkene??f
    Stoooor klems

  2. Tror jeg misliker snøen like sterkt som deg. Idag har den kommet til Lillestrøm også… Baaahhh..!!! Men jeg må le litt av bilister som aldri lærer seg til at det er smart å sette på vinterdekk tidlig her i landet, har vært kaos på veiene:P

    Synd at det er så mange som tror at vi som sliter er «gale», det er jo så feil. Det er virkelig ikke rart at psykiske sykdommer er så tabu å snakke om. Det er heller ikke rart at det er mange som ikke tørr å oppsøke hjelp..

    Knall bra innlegg forresten:)

    Håper du får en fin kveld ❤

    Klem ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s