Paradise beach

70 varmegrader (det kjentes hvertfall sånn ut) og sol på omtrent skyfri himmel.
Solbrente armer.
Likbleike lår.
Smilende mennesker.
Badetemperatur i vannet.

I dag,etter jobb,var det på tide å endelig labbe avgårde for å ta en tur på stranda. Ingen planer om noen strandtur sånn egentlig,men etterhvert som arb.dagen gikk,så tenkte jeg at jeg bare måtte melde jentene for å høre om vi skulle ta en strandtur,for jeg vet med meg selv at hadde jeg gått hjem etter jobb,så hadde jeg mest sannsynlig tilbrakt dagen innendørs,og det igjen hadde ført til svart samvittighet over å ha kastet bort en så fin og varm dag.
Fikk med Ida lille,så vi traska i vei og ikk innom butikken for å kjøpe med oss pepsi max og blå druer. Fant oss en plass på gresset mellom barnefamilier og fjortiser. Stranda var stappa full,folk vet å nyte de fine sommerdagene vi har. Bleke kropper,brune kropper.Tjukke kropper,slanke kropper.Kropper med rar fasong,dvaske kropper,stramme kropper,tatoverte kropper. Barn som krangler,barn som skriker av fryd,fryktløse barn som kaster seg uti vannet,barn som skriker og skråler,barn som hyler og griner. Et barn som tasser rundt på trass,fordi han er trøtt og sliten og vet ikke helt hva han vil. Han drar seg i fantesnabben og tramper rundt på små bleke lubne barneføtter. I ren barnetrass kaster han bleien sin i været,fordi han vet ikke helt om han vil ha bleie eller ei.

Anna og Filip småkrangler som søsken skal gjøre,dama bak oss trykker i seg potetgull. Folk griller,folk bader,folk griller kroppene sine. Min kropp blir grillet selv om jeg ikke bevisst griller den. Egentlig er det bare armene og hodet som blir grilla,for jeg er ikke akkurat den kjappeste med å kle av meg på sommeren. Jeg er ikke videre fornøyd nok med kroppen til å gjøre noe sånt. Jeg føler meg som en strandet hval,en jævla bleiksjuk hval.

Men til tross for kropp,så vrengte jeg av meg tightsen jeg hadde under dongrishortsen,fordi jeg trosset «hval» følelsen,og tenkte at lårene hadde godt av litt sol. Ida og jeg tasset barfot over gresset,ned på den fine sanden,og vasset i vannet,helt opp til knærne (skulle gjerne hatt med meg bikini i dag,for da hadde jeg jaggu meg kasta meg uti vannet,tro det eller ei, men sånn ble det ikke i dag. Men vi skal ta det igjen. Jeg kan uansett skryte på meg at jeg har vært i vannet i år,det skjer ikke hvert år) Det var skikkelig digg! Skjønt vi rygget litt unna de som kom travende i en helsikes fart så vannspruten stod,vann på klær er ikke bra på stranda. Vi syntes at de heller kunne sprute på de som allerede lå i vannet og plaska..


Jeg husker ikke sist jeg hadde strand sand mellom tærne.
Men det var en god følelse.
Jeg skulle ønske jeg var et lite bekymringsløst barn igjen,som kunne bruke sommerdagene til å løpe og herje på stranda,plaske i vannet og glemme tid og sted.
Men som voksen har jeg rastløsheten i kroppen,og etter masse god prat,sol på kroppen,hei og hallo til kjentfolk i 3 timer så dro vi hjemover.

Men er man på stranda,så er det ikke til å unngå matlukt,spisende mennesker,potetgull,kjeks,lefser,sjokolade,grillmat og til og med en peppes pizza. Det er i grunnen greit nok,men når da attpåtil tankene begynner å tankeonanere om alt man har lyst på,ja da planla jeg faktisk en bp. Heller det enn å gå der og tankeonanere så jævlig om mat at jeg kom til å gå på en helsikes huge smell. Jeg hadde faktisk lyst på en bp også. Så da kjøpte jeg inn litt bp-mat.Ikke en brøkdel omtrent av det jeg vanligvis ville ha hamstret inn,men noe jeg fikk lyst på der og da. Magen og formen var litt shabby på hjemveien,så det var i grunnen ikke så mye jeg hadde lyst på heller.

Jeg har spist litt potetgull og cashewnøtter,som gikk i dass,bokstavlig talt,og jeg har faktisk ikke lyst på noe mer i kveld. Det holdt med den lille bp’n der,det dempet tankeonanien. Og jeg synes det er helt greit,jeg klarte tross alt 4 dager (fordi bp’n kom så seint på kvelden klarte jeg 4 hele dager) Jeg er uansett fornøyd med 4 dager bp-fri. Og jeg er heller ikke misfornøyd med den lille bp’n jeg hadde nå. 1 bp på 4 dager er minst 11 mindre enn hva det mest sannsynlig ville ha blitt på de 4 dagene tilsammen ellers. Det er vel noe? Jeg er fornøyd,da har dere med å være fornøyd også 😉 Det handler tross alt ikke om å kutte brått og brutalt og gå på en heftig smell,men å redusere der man kan redusere.


Nydusja,sliten og igrunnen fornøyd med dagen i varmen.
I morgen er det legetime,stilnoct skal diskuteres,og jeg har en ting jeg i følge min psyk. burde tatt opp med legen,vi får se…Mulig jeg skal ut med Camilla i morgen,men har ikke tatt en endelig avgjørelse ennå,tror jeg skal se an formen før jeg bestemmer meg.
Men skal jeg hvertfall la skrotten få litt hvile.

Advertisements

9 thoughts on “Paradise beach

  1. Er det så vamt der du bor? Nå ble jeg sykelig sjalu for her har det vært dritt vær og kaldt i hele dag!

    4 dager er rå bra Laila, det skal du være stolt over:) Det viser bare at du kan. Ikke minst er det bra at kroppen har fått hvilt ut litt, det er aldri dumt.

    Håper du har en fin kveld:)

    Stor klem til deg:)

  2. 4 dager er veldig BRAA lai!! 😀 Er så utrolig glad for at du står så på og slår knock out på bulimien!

    Du er så utrolig sterk! 🙂

    Leste i forrige innlegget ditt om denne kvalmen som kom da du sto opp, tror du dette kommer som en slags reaksjon på disse bp frie dagene? Kjenner du noen Positive tegn på kroppen av denne «pausen»?

    Virker som du hadde en fin dag på stranda. 🙂

    Stå på videre!

    Klem ❤

  3. Fire døgn er jo en seier da. Det er fire døgn mer enn ingenting. Det er bra at du klarte det! Klarte også å gå på en liten smell i dag, og for min del ble det også stopp etter fire døgn.

  4. Haha, i går måtte jeg finne fram strikkekjolen min fordi det var så kaldt 😛 årlig gjort da 😛 Hihi 🙂

    Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle svare på spørsmålene du stilte til det siste innlegget mitt, så jeg svarer her for her VET jeg at du leser det 😉

    Jeg tror J fikk litt sjokk, fordi jeg ellers er veldig ydmyk og innesluttet. Så jeg tror han skjønte at noe var på gang, men jeg tror ikke han fikk helt med seg hvor mye av Kiara som faktisk kom fram. Så han fortsatte og omtale Kiara som Kiara. Jeg tror ikke han skjønte at det ikke var noen vits i å prøve å snakke til Eline der og da (jeg satt jo bare på sidelinjen og betraktet. Jeg kunne se men ikke røre. Høre men ikke snakke. Det eneste jeg kunne var å tviholde på kontrollen i hendene mine. Det tok alt jeg hadde av krefter). Så han skjønte nok ikke helt hva som foregikk, men det forventer jeg egentlig ikke av han heller. Han kjenner jo oss ikke.

    Hvordan jeg føler meg etterpå komme an på hva som har skjedd i mellomtiden, og hvor mye jeg husker av det. I går visste jeg jo hva som skjedde, fordi jeg fikk lov til å se på, og derfor fikk jeg me en gang dårlig samvittighet fordi Kiara snakket slik til han. Og, ja… Klart jeg blir flau. Jeg vet ikke om jeg noengang kommer til å vende meg til å miste kontrollen slik. Det føles som om jeg er svak. Når noe går galt skylder jeg ofte på meg selv, fordi det er min jobb å passe på at slik ting ikke skjer. Så når det skjer føler jeg meg mislykket…

    Det er jo skummelt også, men for meg er den ekstra skummelt de gangene jeg ikke husker noe, for da vet jeg bare at jeg har mistet tid, og at hva som helst kan ha skjedd i mellomtiden. Det å ikke vite er det aller verste med DID synes jeg. Kontrolltapet. Det at jeg kan våkne en dag og finne ut at jeg har mistet timer, dager, måneder av gangen. Det skremmer livsskiten ut av meg.

    Takker pent for klemmene og spørsmålene. Det er bare å spørre når du lurer på noe 😛 Kjekt med spørsmål som tvinger meg til å kjenne litt etter på ting. Jeg har en tendens til å fortrenge mye av det som har med psykdommen å gjøre, så spørsmål er nok bare bra 😉

    Glad i deg også <3<3<3<3
    *klem*

  5. Du er så flink <3
    I går måtte jeg finne fram strikkekjolen min fordi det var så kaldt 😛 Hurra for kontraster 😛

    Svar på spørsmålene dine ble visst et eget innlegg de 😛 Hihi

    Glad i deg ❤ *klem*

  6. Gratulerer med fire dager bp-fri! Jeg er superfornøyd 🙂
    Jeg har vært på den stranda sammen med søsteren min. Fin strand. Barnevennlig 🙂
    Ha en alle tiders fredag.
    Klem Ellen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s