Om du våkner opp og føler deg sånn
Så kan du ta en «lykkepille»
Og humøret vil bli sånn!
Så,alle sammen:
Hadde det bare vært så enkelt….
Antidepressiva har dessverre fått merkelappen «lykkepiller»
Man blir ikke lykkelig av å ta antidepressiva. Man blir anti depressiv. Det er en viss forskjell.
«Da legemiddelprodusenten Eli Lilly kom på markedet med Prozac i 1988, ble det en umiddelbar suksess på grunn av de få bivirkningene, den lave toksisiteten og sin tilsynelatende meget gode effekt mot en rekke psykiske lidelser. Millioner av pasienter verden over har brukt medikamentet. Prozac brukes i den engelskspråklige verden som betegnelse på alle SSRI, mens begrepet Lykkepille har slått mer gjennom i Skandinavia. Kritikere har sett på Prozacs voldsomme popularitet som et faresignal i samfunnet, hvor medikamenter ses som løsning på et hvert personlig problem, eller hvor man kan ta en pille for alt som er ille.»
(Kilde: wikipedia)
Antidepressiva gjør deg ikke lykkelig,den er med på løfte deg litt opp fra depresjonen. Hjelper deg opp fra mørket,til et nivå hvor du klarer å fungere i hverdagen igjen.
Men fjerne ikke alle vonde tanker og følelser,men de tar vekk det verste.
Antidepressiva funker ikke ene og alene,man blir ikke «friskmeldt» av å bare ta dem i en periode. De er et hjelpemiddel,kombinert med samtaleterapi. Og,man skal ha oppfølging når man tar medisiner.Man skal ikke bare sluke alt rått og vente på at den «vidunderlige» virkningen skal komme. Det er ikke sånn det funker. Da vil du bli fryktelig skuffet om begynner på dem,i den forhåpning at det vonde skal forsvinne over natten. Det tar tid før de vil virke. Fra uker til mnd. Og de er ikke uten bivirkninger,så derfor må man trappe opp dosen sakte men sikkert. Samtidig skal man gå i samtale terapi.
Det er synd at antidepressiva har fått merkelappen «lykkepille»,fordi det er jo misvisende. Og ikke minst er det blitt et «negativt» ladet ord. Går man på «lykkepillen» så er man ikke helt god i hodet liksom. Jeg liker ikke ordet «lykkepille»,for hvem vil vel gå på «lykkepillen»??
Jeg har gått på «lykkepillen»
2 ulike lykkepiller til og med. Fontex (fluoexetin,SSRI preparat) og Efexor.
Ble jeg lykkelige av dem? Nei.
Legen min satte meg på antidepressiva i nov.2006. Fontex. Grunn : depresjon og bulimi.
20 mg= depresjon. 40 mg= enda_lengre_på_bunnen_ depresjon. 60 mg= bulimi
Jeg starta med hele 5 mg tror jeg det var. Jeg var sinnsykt kvalm hele dagen,og vondt i hodet. Men det var jo som forventet. Jeg overlevde. Jeg trappet sakte men sikkert opp på dosen. De første 2 ukene gikk med til bivirkninger. Som at jeg ikke gikk til angrep på butikken for å ha bulimiske raider,jeg var så kvalm og uvel da jeg gikk inn på en butikk at jeg nesten brakk meg. Men kroppen venner seg til medikanter,og etter en stund så var hvertfall matlysten tilbake som «normalt» (bulimisk) Depresjonen kom og gikk. Jeg økte dose. Depresjonen kom og gikk. Bulimien var som «normalt». Dosen ble økt til 60 mg. Depresjonen kom og gikk,bulimien var stabil (stabilt normal bulimisk,altså,ingen bedring)
Jeg gikk på en smell. Jeg var så deprimert at jeg gikk på en smell. Dagen etter fikk jeg ny resept. Ny antidepressiva. Jeg var skeptisk,men også litt håpefull? Jeg leste gjennom pakningsvedlegget,samme bivirkninger som fontex. Jeg fikk ikke noen bivirkninger. Hadde jo vært gjennom kvalmen tidligere. Jeg vet om andre som har gått på efexor som var så dårlig de første 14.dagee at de ikke visste hvilken ben de skulle stå på. Jeg? Nada. Niks.Zipp.Zero bivirkning. Men! Jeg fikk en,ja,hva skal jeg kalle det? Bruker-virkning? Jeg mista matlysten en liten periode,jeg ble mer deprimert,fikk suicidale tanker,rus-sug,alkoholsug,overdosetrang. Jeg ble mer deprimert av å gå på antidepressiva.
Jeg trappa ned og slutta på dem for et år siden. Jeg ville ikke ta dem lengre. Jeg var ikke interessert i å bli verre av å gå på noe som skulle være med på å dra meg litt opp fra gjørma.
Så begynte jeg på lamictal (stemningsstabiliserende),og den går jeg på ennå.
«Lamotrigin er et av de mest brukte antiepileptika . Hos barn brukes det bare som tilleggsmedikasjon ved epilepsi . De senere årene har lamotrigin i stadig økende grad blitt bruk ved bipolar lidelse, særlig forebygge depressive episoder. Lamotrigin markedsføres som Lamictal i Norge.»
(Kilde:Wikipedia)
De har nå,etter omtrent et halvt år! endelig begynt å virke. Humøret har begynt å stabilisere seg,depresjonene har så og si holdt seg unna,men de ligger bak der og lurer,men jeg har ingen planer om å la dem komme fram. Og når de kommer,så skal jeg slåss mot dem.
Antidepressiva=lykkepille?
Nei.
Det er synd at mange har en så misvisende oppfatning av hva antidepressiva er,fordi mange trenger dem faktisk for en periode for å komme seg gjennom tøffe tak. For å komme seg ovenpå igjen. Men det er ikke alle som må gå på dem resten av livet. Ikke alle medisiner er ment for å takes resten av livet. Men de er et hjelpemiddel på veien. Man er ikke gal fordi man trenger å gå på antidepressiva.
For meg hjalp dem ikke,men for veldig veldig mange så hjelper dem. Heldigvis.
Jeg vil avslutte med en liten reminder:
«Ta ikke en pille for alt som er ille»
Dum spiro spero 
Du har så rett så rett, igjen.
Man blir ikke lykkelig av å ta pillene. Man blir flat, iallfall har jeg den erfaringen. På noen måter er flat bedre enn å svinge nedom de dype daler til stadighet, men flat eller ingen god følelse det heller. Og langtfra noen «lykke-følelse» iallfall.
Men kombinert med god terapi er det nok en løsning som vil funke bra for en del.
Klem fra meg i natten
Jeg har også prøvd «lykkepiller», og det skal jeg aldri, aldri gjøre igjen. Den første jeg gikk på i nesten et år. Hvorfor jeg gikk på dem så lenge aner jeg ikke. Nei, jeg var ikke direkte deprimert lenger og min «begynnende bulimi» forsvant, men jeg var helt fjern. Før jeg begynte, hadde selvskadingen min holdt seg til små risp. Da jeg «våknet» etter året på lykkepillen, var armene fulle av arr. Jeg skadet meg hele tiden fordi jeg følte meg som en robot. Lamictal har hjulpet meg masse, men jeg kommer ALDRI til å prøve antideppressiva igjen.
Jente 19
Hurra for dette innlegget!
Antidepressiva fungerer ikke for meg heller. Medisiner generelt pleier ikke å fungere for meg.
Tror det er mange som tror at alt skal bli bra bare man tar en pille. En pille har ikke så mye makt. Det skal mer til enn som så. Ku medisinering fungerer ikke i lengden. Man må bearbeide årsaken til depresjonen også.
kjempe innlegg!! ha tenkt på dette eg og, og du har så rett så rett.
ein må finna ut kva som ligg bak, kva som ligg til grunn. medisin e oppskrytt spør du meg!
klemme<3
Jeg knasker Lamictal, jeg også! De smaker forferdelig, men de fungerer.
Og, jeg er enig: «Ta ikke en pille for alt som er ille.»
Veldig bra innlegg.
Eli Lilly er forresten de som står bak aspartam og strattera også.
Ingen legemiddler redder liv, men mange kan jo gjøre livet lettere.
Dessverre kan også det motsatte skje.
En pille for alt som er ille…kjenner til den, men vet løsningen er langt fra så enkelt.
takker for kommentarer folkens,dette her er jo et tema som mange av oss forholder seg til,og vi alle har ulike erfaring med medisiner. Ikke alt funker for alle,men heldigvis er det også mange som har utbytte,og finner hjelp i de medisinene de trenger for å komme seg gjennom vanskelig tider (år gjerne) og for å leve mest mulig normalt i hverdagen.
«ikke ta en pille for alt som er ille»
HAHAHA 😀 Nå lo jeg godt her jeg sitter! Elsker bildene med munnen, haha…
Tilbaketråkk: Repriser « Dum spiro spero