Døden nær

Hvis dere absolutt på dø og liv skal vite hvordan dagen har vært,så kan jeg meddele at den ikke har vært så utrolig spennende akkurat.
Etter jobb jeg dro jeg for å møte Anne-Helene,og vi gikk oss en lang tur. En sånn lang tur at jeg trodde jeg skulle falle over ende og aldri komme meg opp på beina igjen. At jeg omtrent fikk åndenød da jeg så et jentelag hadde fotball trening. Og jeg nesten fikk hjertet i halsen da jeg så en mann komme syklende bak meg,i den bratteste og lengste bakken,som virket som mount everest. (Men han bodde visst omtrent nesten nederst i bakken)

Vi sa farvel,adjø og på gjensyn i morgen,og så hanglet jeg hjemover. Da jeg kom hjem kunne lese 23.687 skritt. Føttene mine sa at det kjentes ut som det hadde vært det dobbelte,før de besvimte og ble lam.

Det var såvidt jeg orka ha en runde med maten i dag,men jeg følte det ble feil å ikke ha det også liksom,så da ble det med den ene.Jeg orka knapt å traske inn på badet,men alternativet var enda verre.

Jeg inntok kvelds medisinen tidlig i kveld også,jeg må komme meg i seng så tidlig som mulig. For i dag har jeg vært helt på kanten mot utmattelse rett og slett.Nå bør det bli en god natts søvn før jeg skal tidlig opp på jobb igjen.

Og nå skal jeg labbe inn i senga.
Ja,var ikke det en spennende dag dere? Det skal vel ikke mer til for å underholde enkelte…

5 tanker på “Døden nær

  1. Wow..over 23 tusen skritt. Det er jo bare kanonbra.
    Ønsker deg en kjempfin natt.
    Rekner med at du gjerne ligger å sover god nå.
    Stor klem 🙂

  2. Jeg er veldig lett å underholde, så jeg roper hurra for hvert eneste innlegg du skriver. Enten de er random eller ei.

    *stor klem*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s