Årsaker til en spiseforstyrrelse


Noe av det første en behandler spør om når du starter en behandling,er hvordan barndommen din har vært. Har du opplevd noe traumatisk? Fikk du nok oppmerksomhet? Nok kjærlighet? Nærhet? Stabilitet? Ble du skilsmissebarn? Ble du mishandlet? Voldtekt? Misbruk på andre områder? Anything at all??

Det er ikke alle med en psykisk lidelse som har opplevd noe vondt som har utløst problemene. Jeg ble også spurt om disse tingene så klart,og jeg har ikke opplevd noen av disse tingene jeg nevnte over her. Ja,jeg hadde regler jeg måtte forholde meg til,men det utløste ikke annet enn vanlig tenårings reaksjoner. «Dumme regler» «dumme foreldre» «skjønner dere ikke at jeg vil være med vennene mine,og ikke måtte komme hjem kl.22…» osv..sånne reaksjoner. Jeg gikk ikke å kasta opp fordi jeg ikke fikk lov å være lengre ute en kveld midt i uka når jeg måtte opp tidlig for en ny skoledag dagen etter. Jeg var en normal tenåring,med naturlige reaksjoner som en tenåring får.

Jeg tok med meg en lite info hefte skrevet av «psykisk helse» når jeg hadde time med psyk. min i dag. Og jeg quoter:

«Siden spiseforstyrrelser er sammensatte,finner vi ikke bare en årsak til denne lidelsen. Vi tror at både biologiske,psykologiske og kulturelle faktorer spiller en rolle for hvordan sykdommen utvikler seg»

«En spiseforstyrrelse er mer enn en vanlig slankekur som er kommet ut av kontroll,men det starter ofte med det vi kan kalle en uskyldig slankekur hos tenåringer som er misfornøyd med livet sitt. Du kan f.eks oppleve krav og forventninger til nye roller.I et forsøk på å få den indre roen tilbake,retter du oppmerksomheten mot kroppen og prøver å kontrollere den strengt»

«…men det starter ofte med en uskyldig slankekur hos tenåringer…«

Der finner du meg!
Det var sånn det hele startet for meg. Jeg hadde aldri noe fokus på kropp eller vekt før jeg var 18. Det var aldri noe som opptok tankene mine. Ikke før jeg begynte på denne dietten som utløste det hele,ved at jeg fikk se tallet på vekten. Jeg fikk det skrevet ned svart på hvitt. Blekk på hvitt papir. En sort skitten flekk på det hvite og rene. Et skjebne tall. Den utløsende faktoren.
Avtrekkeren. Start skuddet. Triggeren.Det gjorde noe med meg. Det sa klikk med det samme. Tallet og jeg ble på samme lag. Vi samarbeidet for å få det lavere.Vi gikk hånd i hånd. Tallet visste hva som lå der framme,det gjorde ikke jeg,men jeg stolte blindt på at det førte meg på rett vei,at det var riktig vei å gå. At det var trygt. At noe godt ventet på meg der framme. Jeg ble dolke i ryggen,og da jeg fant ut dette var jeg allerede fanget og holdt fast.

Jeg har prøvd å fortelle min behandler mange ganger at det for min del ikke har noe med min barndom å gjøre,men at det var en diett som gikk over styr og utvikle seg til seg til en spiseforstyrrelse,og at det for mange er nettopp dette som er den utløsende faktoren. At det ikke for alle er en vanskelig barndom som er avgjørende,men om han skjønner akkurat den biten vet jeg ikke.

For meg var det noe så uskyldig som en diett som kom ut av kontroll,og ikke en vanskelig barndom. Jeg utviklet en psykisk lidelse etter noe jeg trodde,og innbildet meg var en «quick fix»

11 tanker på “Årsaker til en spiseforstyrrelse

  1. Kjenner meg faktisk veldig igjen av det du skriver i dag. Jeg har også hat en helt «normal» barndom og oppvekst. Trygt og fint. Ingenting skummelt som har skjedd meg tidligere i livet. Har alltid hatt komplekser med kroppen, men klarte aldri å gå ned i vekt naturlig, for å si det sånn. Og jeg fikk et hat-forhold til TALLET… Så da jeg tilfeldigvis oppdaga at man kunne gå ned i vekt ved å sulte seg, var kjøret igang. Det var jo en kjempe fin løsning! Not… Men det tok mange år før jeg fant ut at jeg faktisk var fanget i dette helvetet, og jeg tror vel egentlig ikke at jeg kommer helt ut av det igjen heller. Vet ikke. Men jeg håper. Fortsatt er tallet det som bestemmer mye av hverdagen min. Har kanskje skjønt at tallet kan være litt høyere enn det har vært de siste åra, men det er hardt å akseptere det. Det er en hard jobb hver eneste dag. Sånn sett er det lett å havne i feil tankemønster igjen, og tenke slanking og lavere og «bedre» tall. Men har ikke lyst til å bli så syk igjen heller. Så jeg klarer å holde motivasjonen oppe!

    Ble visst en lang kommentar det her 😉 Du skriver mye bra på bloggen din, liker å følge med på den! Stå på videre!! 🙂 Klem!

  2. Undrer meg fortsatt over det ene spørsmålet jeg fikk under utredningen…er du mer seksuell opptatt nå enn hva du var tidligere? What the xxxx har det med psyken å gjøre. For noen teite spørsmål de kan stille .. enn trenger faktisk ikke å ha en dårlig oppvekst eller opplevelse for å utvikle noe. Ting skjer bare automatisk noen ganger..

  3. Skal prøve å trå litt forsiktig, siden jeg er inne på en arena jeg ikke kjenner, men som jeg vet er utfordrende å forholde seg til. Om jeg klarer det, er en helt annen sak.
    Tror jeg klarer å følge tankegangen bak at en uskyldig slankekur, en Quick fix kan utløse en spiseforstyrrelse hos et menneske, uansett alder.
    Men så er det alle de småtingene som hoper seg opp og som manifesterer seg i en utløsende faktor, for eksempel et tall. Og det at noen i behandlings-/hjelpeapparatet kan stille spørsmål om seksualitet skjønner jeg godt. Er for få spørsmål om det til vanlig, og så komplisert og sammenvevd psyken vår er, kan også ting med seksuelle overtoner være utløsende faktorer for selv en ting som kan virke veldig fjern fra seksualiteten som en spiseforstyrrelse.

  4. Jeg regner med at du svarte på det mopetti skrev her,for jeg har ikke nevnt noe om sex for min del,men dietten som gikk over styr,hehe. Mopetti er bipolar,hvor bl.a hyppig sex er et av symptomene. Det er faktisk det samme for bulimikere også,men det igjen er urelevant for innlegget jeg skrev 🙂

  5. Hei:) Long time no see. Dette var knallbra lesning synes jeg. Jeg kommer til å lese mer og følge med. Utrolig nyttig lesning for mange vil jeg tro. Jeg er psykolog og jobber mye med spiseforstyrrelser. Kjenner meg igjen i mange ting – spesielt dette med at psykiske lidelser utvikler seg på like mange måter som det finnes mennesker med psykiske lidelser, og at de enkeltstående årsakene ikke lar seg finne. Jeg tror at man i behandlingsiver og i ønsket om å forstå blir opptatt av å forstå lidelsen ut fra enkeltstående hendelser i livet, mens lidelsen (de aller fleste lidelser) i virkeligheten ble til i en utviklingsprosess, over tid. Det du skriver fyller ut et stort tomrom i det vi har av hjelpemidler når vi skal forsøke å behandle disse lidelsene. Keep the good stuff coming:)

  6. Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding Vidar,godt å høre at noen psykologer faktisk tar til seg det en med en psykisk lidelse faktisk sier,det er ikke alle som hører det ved å bare lytte…ikke alltid man klarer få fram budskapet så godt når man snakker…derfor funker det faktisk bedre for meg å skrive det…
    men du sier long time no see,do i know you?

    🙂

  7. Aha…ja,jeg tenkte: hmm,foruten typen til søstern og søskenbarnet mitt,så vet jeg om to Vidar som jeg kjente en gang…hehe. Jeg innbildte meg at du drev med noe innen foto jeg..men men. Hvor holder du hus? Kan jeg bli din pasient? hahaha. Og du,du kunne jo bare sagt at det var gammel kjæresten da,haha 😉

  8. Tusen takk for at du skriver dette Laila. Det føles godt å ikke være alene. Fikk neste tårer i øynene nå. Slik er/var det hos meg, og selv om årsakene til sf er sammensatte og ikke EN enkel (i de fleste tilfeller), føler man seg jo nesten MER mislykka når man skal prøve å forklare at man faktisk ikke hadde en traumatisk barndom eller har opplevd andre grusomme ting. Den dag i dag leter jeg fortsatt etter årsaker.

    Feather

  9. Tilbaketråkk: Repriser « Dum spiro spero

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s