Hvor syk skal man være for å få hjelp?


Dette er et tema som mange av oss sliter med en sf lurer på. Jeg har mange venner som sliter med en sf,og de fleste av dem er veldige syk. En god del har vært innlagt,andre får jevnlig oppfølging,de fleste har psykolog/psykiatere. Alle får ulike tilbud,alt etter sykdomsgrad. Men dessverre så gjelder ikke sykdomsgraden nok i mange tilfeller.

Hvor på BMI skalaen man ligger er ikke alltid like relevant. Sliter man med mat,så sliter man med mat. Både anoreksi,bulimi og overspising utgjør farer for kroppen på ulike måter. Lengden på sykdomsbildet varierer veldig så klart. Noen legger fram problemet sitt tidlig,andre venter i mange år.

Jeg har nå hatt bulimi i 15 år,jeg tok ikke tak og fortalte dette til en lege + helsesøster før det var gått 11 år. Jeg hadde kanskje hatt bruk for hjelpen mye tidligere,men jeg har klart meg gjennom alle disse årene uten noen form for hjelp. Når jeg først tok initiativet til å snakke om det,å søke hjelp,så ble jeg henvist til et psykiatrisk akutt team her i Molde på under en uke. Tilbudet jeg fikk var først 3-4 timer med en psykolog og en psykiatrisk sykepleier. Deretter 1 år med gruppe terapi. Denne gruppen bestod av 7-8 personer med ulike problem. Alle skulle snakke om sitt. Det sier seg selv at det ikke ble nok fokus på hvert enkelt individ sitt problem,og spesielt fikk ikke jeg noe ut av denne gruppen,fordi jeg var den eneste som slet med sf. Det gav meg ingenting. Etter det året var jeg uten behandling i 1 år. Så utløste en episode seg,og jeg var tilbake i behandling. Jeg har nå gått hos min psykiatriske sykepleier i 1 år og 3 mnd. Innleggelse har kun vært nevnt som et «bi-tema» Bare blitt nevnt. Jeg har et sykdomsbilde på 15 år,og jeg sitter fortsatt å snakker med en psyk. Bulimien blir ikke bedre av det,men jeg kan klare å tenke litt anerledes på enkelte ting.

Jeg kjenner folk som er så syke at de knapt kommer seg gjennom dagene,og likevel får de ikke mye tilbud om hjelp. Jeg var fryktelig oppgitt og fortvilt da Karianne ikke ble tatt fort nok tak i da det stod på som verst. Jeg er veldig glad for at hun nå endelig får den oppfølgingen hun har.

Jeg kjenner noen som ikke har slitt med mat så veldig lenge,og de har behandlere som kaster seg rundt så snart de hører ordet sf. De blir henvist,og får tilbud om hjelp.

Jeg skjønner ikke greia. Når mennesker som Karianne,som har slitt så forferdelig lenge,og med så mye,ikke får den hjelpen hun trenger før hun omtrent stryker med,så får andre som ikke har slitt med maten lengre enn et halvt år hjelp på flekken. Dessverre er det sånn at man omtrent må ligge på dørstokken til døden i mange tilfeller før man får hjelp. Det kommer helt an på hvor alvorlig en behandler tar pasienten. Noen kaster seg rundt,andre mener det beste er kun samtaler.

Jeg har kun samtaler. Jeg trives med min behandler,jeg har en plass jeg kan snakke og få ut noen tanker,meninger og følelser,men det er ikke nok til at bulimien min blir bedre. Det er ikke et målrettet opplegg. Det er ikke noe spesifikt jeg skal følge. Jeg har ikke kostliste,jeg har ikke oppfølging på blodprøver,ingenting sånt. Det eneste jeg gjør er å snakke med noen.

Som jeg skrev i forrige innlegg,så er jeg redd for å bli frisk,redd for å gå opp i vekt. Jeg tør ikke,jeg føler en lettere panikk bare jeg tenker på det. Jeg er rett og slett feig. Jeg er ambivalent.

En helt vanlig tanke bl.a mange av oss som har en sf er at vi ikke er syk nok. Andre fortjener plassen mer enn vi gjør. Vi er ikke tynn nok. Når vi har en normal BMI,hvordan kan vi da være syk nok? Blir vi tatt på alvor?
Jeg er ikke noe unntak for disse tankene. Andre er sykere enn meg,andre trenger plassen mer. Det må det jo være,når noen får henvisninger om innleggelser,oppfølginger om de sier at de har begynt å slite med mat,mens jeg har gått 15 år,uten så mye som en hentydning om noe sånn behandling.

Jeg er ok i mine egne øyne heldig som slipper innleggelse,for da kan jeg fortsette å holde kontroll over vekten,mens andre rundt meg er fortvilt fordi jeg ikke får dette tilbudet,eller fordi jeg ikke tør å ta det skrittet. Jeg er syk,men ikke syk nok!

Men jeg synes det er rart,at noen får hjelp nettopp på dette området så veldig kjapt,mens andre må kjempe med nebb og klør for å bli sett og hørt,selv når de omtrentlig ligger på kanten av stupet,og har kjempet i uendelig mange år.

Jeg sitter nå her med ambivalente tanker og følelser,fordi søstra mi så forferdelig gjerne vil at jeg skal legge meg inn,at tiden er inne for å jobbe meg ut av dette her nå. Jeg er redd,jeg klarer nesten ikke tenke,jeg legger litt lokk på tankene. Jeg skyver det unna. Jeg håper ting skal bedre seg litt,sånn at det i mitt hode mener at jeg ikke trenger noe innleggelse fordi jeg ikke er syk nok. (Her prøver jeg å lure meg selv trill rundt til å tro at dette går an)

Jeg sitter i skrivende stund med en halsbetennelse,men det hindrer ikke bulimien i år å kjøre på med sine raptuser. Jeg er slapp og sliten,men det er ingen unnskyldning. Jeg kan ta en smertestillende for å dempe smertene,men de forsvinner ikke,ikke med det første. Jeg skulle ønske jeg kunne ta en pille sånn at jeg ble bra på en,to,tre,istedenfor 1,2,3,4,5 år…

…men er jeg syk nok?

9 thoughts on “Hvor syk skal man være for å få hjelp?

  1. Kriteriene som er stilt av helsefolk til en spiseforstyrrelse er ganske rare. Det virker absolutt som at man må være sånn og sånn før man blir hørt/sett og får et skikkelig tilbud.. Det er jo ikke slik det skal være.

    Jeg føler meg heller ikke syk nok. Selv om jeg har slitt med dette i 5års tid..

    Håper du får en god natt.

  2. Et spm mener du at feks sånne som meg. Som ikke har veid 30 kg som ikke har vært døden nær men som fremdeles får hjelp. Er ikke vi vært den hjelpen vi får fordi vi ikke er så dårlig som flere andre du og jeg kjenner?
    Jeg får hjelp på flekken om jeg vil det og ja så heldig er jeg.
    I see your point. Men nok om det.

    En ting Laila kjære.
    Hva har du å tape på at du feks prøver en innleggelse? Eller prøver en mere effektiv behandling for sf eller for mia. Og ja du er syk nok. Du har slitt med det i 15 år. Selvsagt er du syk nok. Du trenger det så utrolig mye. Hvorfor ikke prøve?

    Klem ❤

  3. SV// Det å stole på, tenker jeg ikke bare handler om å holde på hemmeligheter egentlig. Men også det å stille opp når den andre trenger det. Stole på at h*n er der når du trenger det. Og slike ting. Ikke bryte avtaler, holde det man lover i forhold til avtaler og slik.

    (Har ikke tid å lese innlegget ditt nå, skal starte med middagen før det blir familieselskap, men kommer innom senere. Måtte bare svare på noen kommenaterer på bloggen min.)

    Håper du har det godt. ❤

  4. Kjenner meg veldig igjen i det du sier om ikke å være «syk nok». Det er alt for mange med sf som går rundt med akkurat samme følelsen tror jeg! Opplevde dette selv i fjor vinter når jeg ENDELIG etter 12 år ba om hjelp. Ble henvist til psyk.pol. og fikk beskjed om at jeg ikke var regnet som en pasient som hadde rett på helsehjelp, og at det var 40 ukers ventetid på poliklinisk samtale… Velkommen depresjon!… Og da jeg på sommeren ble så syk at jeg kolapset på jobb og ble innlagt i somatikken, fikk jeg heller ikke raskere hjelp ettersom jeg ikke fylte 2 kriterier de satt: BMI under 15, og/eller suicidal. Men etter flere innleggelser og stadig synkende vekt kom jeg til slutt i behandling. Og jeg er veldig glad for at jeg ble henvis til spiseenheten i Bodø. Avdelinga hadde ikke åpna enda da jeg ble henvist, så jeg kom ikke inn før i november. Men jeg har fått god hjelp her, og jeg vil virkelig anbefale deg å få en innleggelse på en spesialenhet. Jeg har til sammen vært her 1/2 år med litt intervaller hjemme innimellom, og har faktisk siste dagen mn her i dag! 🙂 Reiser hjem igjen i morgen, og starter forhåpentligvis et nytt liv! SF er der fortsatt, og kriger inni hodet mitt, men jeg har fått mange flere verktøy å bruke mot det. Så om du har muligheten, søk deg inn!!! Du har ingenting å tape på det! SF skal ikke få ta flere år av livet vårt nå!

  5. Det har jeg og reagert på. Det er forskjell på behandling utifra hvor du bor i landet virker det som. Jeg kjenner folk som har samme sykdommen som meg og vi blir alle behandlet så forskjellig. Noen får ikke hjelp mens andre får hjelp. Med sf burde alle fått like mye hjelp..og like god hjelp. Ingen er tjent med å gå å lide i flere år for å så bli kastet som en ball i systemet uten at noen virkelig ordner opp på en fin og skikkelig måte. Heia helse Norge sier jeg…enn blir bare matt av og til.
    Stå på og aldri gi deg..det er du alt for god for, men det er synd at du skal være nødt til å kjempe så mye selv.
    Klems

  6. Hei
    Har ikke kommentert her tidligere, men har fulgt deg en stund.

    Jeg HÅPER du vil ta imot en evt innleggelse. Det er skremmende, og det vil nok bli tøft. Men du har allerede det veldig tøft, selv om du til dels fungerer. Jeg vil tro du er helt utslitt!!
    Det er sjokkerende at du ikke har fått noe ordentlig hjelp før.

    Lykke til, jeg håper du orker å ta skrittet og få mere hjelp!

    KLem fra meg

  7. Jeg har ingen erfaring med SF, men jeg har jo nettvenner som sliter med dette, så litt har jeg jo fått med meg. Det virker som det er vanskelig å få ordentlig hjelp med dette, hjelp nok til å bli frisk.. :/

  8. Er vel generelt varierte tilbud på all behandling av psykiske lidelser rundt om i landet. Vet det ikke er så lett å se det alltid, men etter 15 år med dette har du virkelig krav og behov på hjelp. Sitter selv med tanker om at jeg ikke er syk nok, mye på grunn av min forrige behandler som avsluttet opplegget mitt uten noe som helst jeg kunne falle tilbake på, fordi jeg ikke hadde fått møtt opp til noen timer på grunn av fysisk sykdom. Dette var visstnok standard prosedyre der… sykt.
    Men så har vi vel, alle sammen som sliter psykisk, denne «frykten for å bli frisk», eller i alle fall for å begynne på veien dit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s