Når mat blir en besettelse

«Jeg må lage nok mat» -Nok til hva? Et lite normalt måltid,som til et normaltspisende menneske? En som pirker i maten? En som overspiser? En bataljon?
Jeg tror aldri jeg lager nok mat. For meg betyr det nok til at jeg kan spise meg stappa full sånn at jeg kan kaste det opp igjen,selv om jeg også ville ha kasta det opp igjen om jeg kjente jeg var i nærheten av noe som kunne ligne det å være mett. Og også om jeg ikke kjente på mettheten engang,men fordi jeg kjente på samvittigheten. Når man har levd med en sf så lenge som jeg har gjort,så er det absolutt ingenting som er normalt når det kommer til mat. Har jeg mat i hus,så forsvinner det fortere enn jeg rekker å sukke for meg.Har jeg ikke mat,så kjenner jeg på suget konstant,og det gir seg ikke før det verste behovet er dekket. Jeg kan ha frukt og yogurt liggende,men det kan ta tid før jeg spiser det,fordi det til enhver tid er suget etter å ha en runde med å spise og spy som melder seg. Å spise noe lite og sunt er ikke et tilstedeværende behov lengre,selv om jeg til tider kan innta et sånt måltid,om man kan kalle det for det,fordi jeg skal på jobb,eller trening og trenger litt energi. Jeg vet det ikke er nok,men i mitt hode så holder det med dette lille inntaket. Da sier samvittigheten meg at jeg hvertfall har fått i meg mat.

Når jeg går rundt i butikken,så kjenner jeg på fortvilelsen,fordi jeg har lyst på alt,og ingenting. Helst ingenting,men jeg ender som regel opp med alt. Fordi jeg klarer ikke la vær. Kommer jeg hjem uten noe,så vet jeg at suget melder seg,og blir ikke det dekket,så blir alt så forferdelige mye verre. Humøret,følelsene,uroen,tankene,trangen til andre selvdestruktive metoder. Da hjelper det ikke mye å lese en bok,se en film,gå seg en lang tur. Det er utprøvd for lengst.

Man blir hemmet når maten er en besettelse. Når man er i besittelse av mat,er det vanskelig å la vær å følge sf tankene. Man kan velge,man kan kjempe. Av og til vinner jeg,som regel taper jeg. Jeg vinner fordi jeg har dager innimellom hvor jeg ikke har matlyst,eller jeg uvel,eller mangler energi til å utføre en runde med å spise og kaste opp som igjen tapper meg for enda mer krefter.
Jeg taper fordi suget og behovet er så stort at det må fylles.

Mat er alt eller ingenting,men som regel er det alt. Jeg hater mat,jeg elsker mat. Jeg orker ikke mat,men jeg fyller på like there was no tomorrow. Men når man går i butikken med gråten i halsen,og fortvilelsen er helt på bunnen,da har det gått langt. Altfor langt. Maten har kontroll over meg,selv om jeg liker å tro at jeg har kontroll over vekten ved at jeg i det minste kan kaste opp det jeg spiser.

Spiser så jeg er redd for at magen skal sprekke,så ille at jeg bare har lyst å legge meg ned og gråte ut fortvilelsen,og heller vente på at det gir seg. Men det er enda verre.

Har jeg ikke noe som kan bli en matrett,så skraper jeg sammen det jeg har. Jeg leter alltid i skapene etter noe å spise,selv om jeg vet at jeg ikke har noe der,i håp om at det kanskje er noe der likevel. Men skapene ler hånlig mot meg,»det er ingenting her du kan stappe deg med din feit faen» Kjøleskapet ser kaldt på meg:»her er det heller ingenting du kan spise,her er det kun drikke,dette har du deg selv å takke for» Jeg går ut fra kjøkkenet,og tenker:»jeg vet….»

All mat trigger. Det jeg ser på tv,det jeg ser at andre handler,det jeg ser at andre spiser. Jeg planlegger,jeg regner,jeg handler. Jeg spiser,jeg kaster opp,jeg resignerer.

Jeg har aldri fått noen form for behandling hvor det er rettet mot selve maten.Jeg har hatt noen timer med ernæringsfysiolog,men etter 5-6 timer der,så hadde hun ikke mer hun kunne anbefale eller opplyse meg om. Hun kunne ikke gi meg noen informasjon jeg allerede ikke viste.
Jeg har aldri hatt tett oppfølging med blodprøver,sjekk av verdier,vitaminer,mineraler…Jeg har aldri fått en kostliste å følge. Jeg har aldri hatt oppfølging på tanker og følelser rundt måltider. Jeg har aldri hatt oppfølging etter måltider.
Men jeg har heller aldri besvimt,eller kollapset i løpet av de 15 årene dette har pågått. Jeg har bare spist og spydd. Trent. Spist og spydd. Fastet.

Jeg snakker og snakker. Jeg tenker. Jeg føler. Tanker endrer seg til det bedre. Følelser kan håndteres. Ting endrer seg,men de tar ikke form. De er en sammenkveilet ball hvor det er umulig å finne endene.

Mat er en besettelse. Jeg er i besittelse av maten.

14 tanker på “Når mat blir en besettelse

  1. SV// Det er veldig feigt ja!! Tørr de ikke stå for det de skriver??
    Ja, det er jo det, så man MÅ jo bare forsøke å heve seg over det.

    Ja, jeg har det, iallefall nå i det siste. Vært ganske stille etter at jeg flytta fra blogspot. Men du vet, I’m a person it is easy to hate :p

    Klem tilbake til deg Laila!! ❤

  2. Det må være et mareritt til tider. Alltid være så konsentrert om mat og alt rundt maten..kalorier,mengde,og når enn skal spise. Jeg synes du er utrolig god som har holdt deg oppegående i så mange år uten å besvime eller kollapse. Men kanskje du skulle ha fått en legetime å fått sjekket verdiene dine på diverse ting..sånn som jern,folinsyre vitaminer osv.. Du har rett på behandling og du har rett på å bli tatt på alvor.
    Stor klem

  3. utrolig bra skrevet. Kjenner meg så utrolig godt igjenn i det du skriver. Det du kan gjøra e jo å laga ein avtale med psykolg\ lege om å komme til sjekk en eller to ganger i måneden. Jeg går i behandling for bulimi, men i løpet av det året jeg har gått har vi pratet lite om selve bulimien. Det handler vel kansje om å gi beskjed å styra behandlingen litt sjøl:)Meen, lettare sagt enn gjort, hihi:)

  4. Det er helt sjukt hvor mye jeg kjennte meg igjen i dette innlegget!! Fra begynnelse til slutt :S
    Må si jeg er ganske sjokka over at du ALDRI har kollapsa eller besvinmt, da må du ha veldig sterk kropp ?!? :O
    Jeg besvimer stadig og har super dårlige verdier :/
    Men syns fortsatt det er rart at du ikke får noe og jobbe med ang maten, hallu, etter 15 år (!!!) 😦
    Du fortjener bedre Laila ❤

  5. Jeg vet dette antagelig ikke hjelper men jeg kan en ganske enkel kostliste fra behandlingen jeg hadde i sommer. Dette er mest rettet mot anoreksi, men det er det man vil kalle et normalt kosthold. Men når man bruker denne kostlisten burde man stå opp til samme tid hver dag og spise på samme tidspunkt. Skriver den ned her hvis du har lyst å prøve det ut!

    Fire til fem måltider hver dag (anpå hvor tidlig du står opp).

    Frokost, lunsj og kvelds skal bestå av to skiver, et glass juis eller melk.

    En youghurt om dagen (til lunsj eller som mellom måltid).

    Middag skal være en normal porsjon (et stort fat) med variert mat som grønnsaker, fisk, rødt og hvitt kjøtt, poteter og pasta. Cirka en tredjedel av hver fordelt på fatet.

    Frukt og grønnsaker kan spises som mellomåltider. Vann er veldig viktig, og man kan også gjerne drikke kaffe og te, men da er det viktig å drikke vann til siden det kan være dehydrerende.

    Godteri, kake, is og matvarer som inneholder mye sukker burde man holde seg unna, eller heller unne seg i helgene.

    Knekkebrød kan byttes ut med brød, men da skal man spise to knekkebrød for hver skive.

    Jeg synes selv at denne kostlisten inneholder mye mat, men dette skal visstnok være normalt. Jeg er jo selvfølgelig ingen ekspert eller noe, men jeg prøver så hardt jeg kan for å gi deg noen gode råd! Dette var i allefall den kostlisten jeg hadde i fjord sommer og skal holde en stabil og fin vekt som passer for deg.

    Håper du tar det til vurdering! Hvis du vil ha en mer nøyaktig plan så kan du kontakte meg på bloggen min, så skal jeg skrive den ordrett.

    Mange millioner klemmer, fra Vikkan. Jeg har tro på deg!

  6. tusen takk til alle dere søtinger <3

    vikkan:

    Jeg har allerede skrevet kommentar på innlegget ditt her,men tenkte jeg skulle svare på den kommentaren du skrev i siste innlegget mitt i min blogg. Jeg kunne glatt ha satt meg opp en egen kostliste,det er ikke det det står på da,hallo liksom,jeg har hatt bulimi i 15 år,så en kostplan er null problem. Det jeg mente er at jeg aldri har vært i behandling og hatt kostliste som jeg har måtte følge,samtidig som har hatt behandling med oppfølging.

  7. Det er dumt, så forferdelig dumt at du ikke har hatt kostliste/behandling! Jeg har intrykk av at helse norge/psykiatrien ikke tar bulimi så veldig alvorlig, først og fremst kommer de døden nære-anorektikerne, og til og med de må være syyyyyltynn før de får behandling! Jeg føler med deg, virkelig, håper noen tar tak i det snart. Var ikke meningen å virke dum da jeg skrev det, håper du forstår!

    Klem, Vikkan.

  8. frostrose <3

    vikkan: neida,ikke et dumt innlegg at all,du har jo ikke fulgt bloggen min fra starten av,så du kunne jo ikke vite 🙂

  9. Føler meg veldig tom, så føler at jeg ikke kan komme med noe fornuftig, men skal prøve å skrive litt likevel:

    Jeg tror at man for hver seier kommer nærmere målet selvom man taper veldig ofte, man må bare være flink til å huske på dem 🙂

    Ellers kan du jo prøve å si til behandleren din neste gang du er der hva du tror kan fungere om det er kostliste eller hva det skulle være.

    Sender deg mange gode tanker!

    Tenker på deg!

    *mosekos*

  10. Tilbaketråkk: Repriser « Dum spiro spero

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s