Bekymra?

Her sitter jeg da og glor på tv kassa. Frustrerte Fruer som er like frustert som vanlig.Skjønt det er vel et ganske typisk tegn på kvinner generelt. Vi tenker for mye,bekymrer oss grønn og blå,tror det verste,bekymrer oss for det minste. Og ikke minst lager vi oss mange unødvendige bekymringer,som ikke henger på greip en gang,og som menn aldri kan skjønne bæret av. Det gjør vi vel egentlig ikke selv heller når vi får tenkt oss godt om. Det sies at man ikke kan forstå seg på menn,men hærregud som en mann må slite med å forstå seg på oss også. To verdener,en full av beymringer,og en bekymringsløs..

Men ja,spora litt av her ser jeg. Bekymra meg sikkert for å ikke ha noe å bloggen om.

Her skjer det masse spennende kan dere tro. Det skjer så mye i livet mitt nå,at dere må være grønn av misunnelse. Om dere da ikke tror det verste og synes synd på meg fordi livet mitt er så sinnsykt meningsløst og kjedelig. Men ingen grunn til bekymring folkens,jeg lever. I’m alive. Men selvsagt,man vet jo aldri hva som skjer. I morgen kan jeg jo være dø. Kanskje jeg dør av skrekk om det kommer en edderkopp krypende over gulvet her. De kan nemlig sette en støkk i meg,jeg kjenner skrekken klamrer seg fast rundt hjerterota,et skrik begynner å bygge seg opp inni meg,pelsen reiser seg,og jeg kjenner antydning til panikk. Hærregud,man vet jo aldri hva en edderkopp er kapabel til. Før du vet ordet av det så sitter den på ryggen din og lusker seg opp mot ansiktet. Lett på tå for ikke å blir oppdaga,og i det den runder hodet kommer rundt svingen,så setter den inn et angrep. The strik of a spider. Da er du forsvarsløs,over og ut. Nei,jeg er sikker på at det er en edderkopp som blir min død. Ja,der ser dere hvorfor vi har bekymringer,noen ganger kan de jo faktisk være reelle også…En gang,når jeg bodde i oslo,så leide jeg en sokkel-leilighet (går vel mer under kategorien hybel da men) En kveld lå jeg oppi senga og glodde på noe på tv,i øye kroken legger jeg merke til en bevegelse…jeg snur meg mot veggen,og jeg stivner. En edderkopp på størrelse med en tarantella satt der og lekte*hvis jeg ikke rører meg,så ser hun meg kanskje ikke* leken. Det ble en pinlig stillhet mellom oss,vi prøvde å stirre hverandre i senk,begge klar til å se hvem som gjør det første trekket. Og denne var himla stor skal jeg fortelle dere,sånn typ edderkopp som garantert hadde rømt med ei kasse bananer fra australia,for så å bosette utenfor der jeg bodde. Og vet dere hva eller? Jeg var først ut,før den rakk å reagerte,så hadde jeg et glass over den. Jeg satt stiv av skrekk og håpet på at den skulle besvime av oksygen mangel,sånn at jeg kunne sette et ark over,åpne døra og sparken den langt pokker i vold ut. You see,det er nesten bedre å slippe dem ut (langt fra huset) istedenfor å drepe dem,hvis ikke kommer nemlig resten av familien i begravelsen. Og det ville ikke jeg.
Wtf? Hva er egentlig greia med denne edderkopp historien? Hvorfor begynte jeg å skrive om det i det hele tatt??? Jaja samma det,jeg er hvertfall beymra for at en edderkopp skal dukke opp….

Siden jeg ikke er noen stor fan av ettervekst,så var det dags for å freshe opp håret igjen.


Her begynner det faktisk å svi noe sinnsykt oppi topp lokket. Men kunne jo ikke gjøre noe med det heller da,så det var bare å sitte og holde ut til jeg fikk hoppa i dusjen og fikk det ut. (jeg hoppa ikke inn i dusjen da,det har jeg hørt ikke er så lurt,da det kan medføre døden til følge. Men jeg kommer sikkert til å skli og tryne med leppa først rett nedi badegulven en dag, jeg bare vet det,det kommer garantert til å skje. Så jeg er litt bekymra hver gang jeg entrer dusjen…så jeg er litt på vakt kan man si.

Så var det gjort for denne gang også,same old,same old. Greit å skjule det grå håret jeg har. Vet dere at man kan få grått hår av å bekymre seg mye?

Etter at fargen var klæska oppi,var det dags for en runde med mathelvetet. Jeg bare sier det,ikke gidd å spis 3 stooore porsjoner med havregrøt,man blir så sprengt at man ser ut som ei stappa pølse. Vondt gjør det også. Du lider deg gjennom hver eneste skje du spiser. Pølsa blir mer og mer stappa og truer med å sprenge hvert sekund. Skikkelig gøy. Men når du kjenner at nyrene begynner å si ifra,og magen er så oppblåst at det ser ut som man er 5 mnd på vei,da går du krokrygget inn bade døra,bretter opp armene og setter i gang. For ut må det,magen tåler ikke så mye mat på engang. Kroppen min sa ifra,jeg ble litt bekymra da,så jeg måtte få ferdig jobben og få det overstått for denne gang. Kroppen min er bekymra for meg.

Hærregud,tro det eller ei. *medium* står på på tv’n her nå,og jaggu var det ikke ei som hadde en edderkopp tatover!!! Iiiiiiiiikkk!! Og vet hva det verste hva? Hun hadde den øverst på skulder blader,på vei opp mot nakken,klar til å gå til angrep…Jeg tulla ikke når sa at den angriper assa,den er en slu liten djevel. Så pass opp. Før du vet ordet av det,så angriper den uten noe som helst advarsel. Nei,det er bekymringsverdig at de kan lusker rundt sånn uten at noen griper inn.

Dagen toppet seg når jeg logga meg på på fb og fant dette bildet av meg. Det ble tatt på treninga i går,av en av de andre som går der,uten forvarsel. Han stod der bare å venta på at trynet mitt skulle snu seg rundt før jeg rakk å reagere. Han stod så nært at han pusta meg i nakken. Ble litt bekymra for at han skulle sette inn et lite stikk,men ja,han fikk tatt et skikkelig snap shot av meg der. Han catcha min beste vinkel,og fikk det flotteste smilet…såååe…ja…

Ikke helt bra? Nei,så jeg er egentlig litt bekymra da…(og ordet *bekymra* blir veldig rart når man skriver/sier det mange ganger…bekymringsverdig det der assa..)

3 thoughts on “Bekymra?

  1. Herregud jeg ler så jeg griner Laila. I love your blog! Selv om du skriver om mye som er seriøst og vondt og vanskelig også, så klarer jeg ikke å la være å le! Ikke av de seriøse tingene, men jeg håper du skjønner hva jeg mener! Elsker humoren din!
    Snøfresere, galgenbulimi, edderkopper og digresjoner! I love it!
    Det er alltid fornøyelig å lese! Keep writing!

    OG DU, jeg vil meget gjerne ha deg på msn eller noe, okei?
    kakklerakkle@gmail.com

  2. Jeg digger bloggen din! En klarer ikke slutte å lese vis en først har startet!

    Får passe seg for edderkopper ja!
    Jeg hadde en på besøk når jeg var innlagt i høst! Å det var en ansatt som oppdaga den og sa «Jaja, koselig å ha Eddie på besøk?» og pekte på edderkoppen før han gikk :I

    <3

  3. edderkopper skjønner jeg du er beskymra for!! Dx Jeg bor i sokel leilighet og dem er svære azz!!!!!!
    du er så søt <3
    Caroline liker bilder i bloggen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s