Tingenes tilstand

Jeg skriver ikke så mye om bulimien for tiden,fordi jeg ikke har lyst å dele alt,eller å gjenta meg selv for den saks skyld. Men bulimien er veldig til stede,og også forverre seg i det siste. Vekten går ned,noe jeg absolutt ikke klager på så klart.
Aner ikke verdiene i kroppen,men skal bestille meg en time på fredag for å ta en blodprøve å sjekke det ut.

Jeg har gjenopptatt treningen,og synes fortsatt det er veldig kjekt å være der,for jeg trener sammen med en herlig gjeng. Jeg droppet treningen i dag da,fordi jeg er så vanvittig stiv og støl etter treningen på mandag,og fordi jeg går til og fra jobb daglig. Hjem igjen er det jo kun nedover da,så det går jo greit. Men til jobb, gud hjelpe meg for en trenings økt. Og spesielt i dag var det ille. For i dag da jeg stod opp var det ikke mindre enn vind og regn som blåste vannrett. Og det igjen betyr lynglatte veier. Blankpolert is hele veien. Og det er ikke bare bare når veien til jobb kun består av oppoverbakker. Alle musklene sto i spenn,og fokuset var på å holde seg oppreist og passe på hvor man satte føttene for å unngå å flate ut på bakken med stumpen eller nesen først. På sånne dager skulle man ha hatt innebygd klør som man kunne ha kloret seg vei oppover. Speilblanke veier er en kamp om liv og død. Men jeg holdt meg på bena hele veien,men det resuslterte da i vanvittige støle bein da jeg kom meg velberget fram. Så ja,treningen utgikk i dag. Drar tilbake med ny giv igjen på mandag. Fit for fight.

Prøver å gjøre det beste ut av hver arbeidsdag for å unngå å slite meg helt ut,eller for å havne nedi gjørmehullet igjen. Akkurat nå har depresjonen lettet litt på taket,nå er jeg mer inn en sånn likegyldighets periode. Litt sånn *whatever* liksom…

Ellers er det ikke mye å oppdatere i grunnen..skal til pykiateren igjen i morgen,og da skal vi jobbe videre med bulimi-tankene mine,hva som skjer oppi hodet mitt sekund for sekund fra når tanken *mat* dukker opp,så dette tar sin tid kan man si. Ikke en enkel jobb å klare å tenke så detaljert på ting man ikke tenker på når hele prosessen setter i gang oppi hodet mitt.

Reklamer

3 thoughts on “Tingenes tilstand

  1. off det er jo farlig med sånne veier som er dekket av is..utenfor porten vår her hjemme så er gangfeltene dekket med is, og masse løs snø over..jeg vet ikke hvor mange ganger jeg nesten har gått på snørra der, men det er mange..hehe..

  2. Er slitsomt med kognitivterapi (er det du går til etter det jeg har skjønt?), går til det selv. Liker det egentlig veldig godt selvom det er kjempe hardt og frustrerende til tider å skulle måtte endre tankemønstrene sine som nærmest har grodd seg helt fast og som føles helt normale for en selv. Men likevel går det jo sakte, men sikkert fremover selvom det av og til går mye saktere enn man skulle ønske. Men litt fremdrift blir det jo selvom man av og til tar to skritt frem og et tilbake igjen.

    Klem fra meg til deg ❤

  3. Hey my love,
    I am sorry mia is really bugging you, I am glad to hear the depression has lifted even though it only a little.

    The weather sounds Horrid! Becareful.

    Our weather is supposed to be bad the next few days… ugg not looking forward to it.
    I love you beautiful
    ~Kristi
    =^..^=

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s