Jeg undrer meg…

På hvordan jeg i det hele tatt fikk velta meg ut av senga og ordnet meg klar til Annicen kom å henta meg kl.08.15 i morges. Vanligvis er jeg langt inni et koma på den tiden. Det er rart hva en jobb gjør med en. Vel framme på jobb fikk jeg den beskjeden at 5 av barna ikke kom i dag, ergo en stille og fredelig dag på jobb. Hæææærreeguuud så deilig. Men det betyr jo selvsagt ikke at man ikke kan sitte der uten å gjøre en dritt,da snegler jo dagen seg avgårde som en skilpadde med motorproblemer…så det går bare ikke. Da var det bare å sette seg ned å finne fram sin kreative og fantastiske kunstneriske sjel. Dette var hva jeg klarte å imponere barna med i dag…jeg undrer meg på hvorfor det skal så lite til å imponere dem?!

Hvis det er noen av dere som også ønsker seg en nydelig tegning til å pynte veggen med, så er det bare å hyle ut! En dag kommer navnet mitt til å bli noe stort.

Vel hjemme fra jobb, og et jobbintervju er det så klart på høy tid med dagens dose av hjemmelaget varm sjokolade. Må ha det,bare må ha det!!!

Å lurer dere på hvordan det gikk på intervjuet? Vel…
Jeg undrer meg på hvordan jeg i helsike klarte først å være ca. 30 m. i fra der intervjuet skulle ta plass,for så å bli usikker på om det var nettopp der,for det stod jo :»fredet område» på en skilt på porten. Sånne ting skremmer meg litt vekk da..jeg undrer meg på hvorfor? Jeg ble da usikker på om jeg hadde labbet meg ned til rett fotballbane,fordi det skulle foregå i et bygg ved en fotballbane. Jeg ringte fortvilet til 2 venner,som selvsagt ikke var tilgjengelig da jeg trengte dem i følge hu dama inni tlf-røret. Jeg fant en ny fotballbane,men stod like forvirra der også.
Jeg måtte bare bøye meg i støvet(eller i regnet,her har det vært en stormfull dag med regn,opphold,sol,regn,opphold,regn,sol…og alt dette på innen et tidsrom på 5 min…gjennom heeeelee dagen) og meldte med hun jeg skulle på intervju med.
Joda, jeg var på riktig plass den første gangen. ALtså,labbe tilbake til den første banen. Inn gjennom det fredede området, og inn til venstre,bak et hjørne. Joda, hvem som helst kunne liksom ha funnet fram dit uten å nøle..eller..jeg undrer meg på om noen av de andre klarte det på første forsøk?
Intervjuet gikk veldig bra. Altså,det betyr at jeg svarte godt på alle spm..syns jeg selv da ja. Det skal åpnes noe som heter Barnas lekeland her i molde. Det er et aktivitetstilbud for barn mellom 0-12. Søk på barnas lekeland om dere vil vite mer.

Vel,jeg fikk nå kommet meg på pc’n da og browset og scrollet meg gjennom mine vanlige sider som jeg er på daglig. Og dvs facebook da bl.a. Når jeg har dager som i dag,hvor humøret er ganske så ok,så bombaderer jeg på med kommentarer til alt og ingenting…bare fordi jeg i utg.pkt. kjeder meg der og må ha noe å gjøre for å få litt action. Er det noe som ikke interesserer meg i noe stor grad,så er det fotball.
Vel, ei gammel venninne kommenterte noe om Norge ( de spilte landskamp i dag..mot makedonia??!!) Hun skrev noe sånt som at moldensere ikke har noe på landslaget å gjøre….eller noe lignende. Altså, da først og fremst Magne Hoseth.
Alle har liksom en mening om han. Vel,jeg har ikke så mye mening om han da..

Det jeg her skal fram til da er,at jeg skjønner ikke hvorfor folk misliker han så sterkt?! Jeg undrer meg litt over det der…
Er det fordi han er god og vet det?
Er det fordi stilen hans er sånn eller sånn? (i klesveien)
Det jeg tenker da er; men han er jo god. Han fikk ikke utlevert et brev i postkassa om at det var innkalling til Norske landslagsspillere av tilfeldige innbyggere i Norge. Og siden han er god, så sier det seg selv at han vet det?
Og siden han er så god, så tjener han penger. Han er en ung spiller,så han kan jo bruke pengene sine på det han vil,som alle andre. Og vi alle liker vel å se godt ut?

Konklusjonen min er (dette her ser jeg bedre og bedre jo voksnere jeg blir og får et annet syn på ting og tang) : JANTELOVEN!!!!!!
Vi nordmenn takler ikke at noen følger regelen som sier: «du skal ikke tro at du er noe» Jeg undrer på hvorfor?
Hvorfor skal vi ikke få lov til å tenke: ja,jeg har oppnådd noe,noe jeg er stolt over å ha oppnådd,så ja,jeg kan si jeg er noe! og føle det med stolthet?!
Vi nordmenn er noen rare dyr…jeg sier bare: VIS AT DU ER NOE!
Ja….hvorfor kan vi ikke bare gjøre det?

Ja,jeg undrer bare jeg.

Advertisements

One thought on “Jeg undrer meg…

  1. Jeg likte spesielt bildet du har tegnet av fugleskremselet. Men fugleskremsel-dama var så søt at jeg er sannelig ikke sikker på om fuglene blir redde!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s