Hvordan oppstår spiseforstyrrelser?


Det kan være mange grunner til at spiseforstyrrelser oppstår. Jeg skal derofr lage et innlegg her sånn at det kanskje løser opp noen spørsmål til dem som sitter med spørsmål angående nettopp dette her.

Sf er forvirrende. Hvordan kan han/hun? Foreldre er forvirre,kjærester,venner synes det er vanskelig å forstå, Mange behandlere er også forvirret. Og han/hun kan være ganske forvirret selv også.

Kanskje det likevel lar seg fatte.
Ved sf er maten og kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer. Sf handler alltid om lav og svingende selvfølelse. Hun (bruker hun heretter)erfarer dårlig kontroll over deler av livet. Kontrollen over maten og kroppen kan være forsøk på å oppnå kontroll og bedre selvfølelse. Ved å mestre kroppen og appetitten,mestrer man da noe. Eller maten og kroppen kan være tilfluktsstedet fra ubehagelige og forvirrende følelser. Det er et sted å gjemme seg. Enn så lenge.

Sf er kroppens konkrete tale. Den taler tydelig og overtydelig. Den som er tynget av bekymringer,forsøker å lette seg. Den som opplever et indre kaos,forsøker å glemme i overspisingen. Den som er misfornøyd med seg selv,forsøker å likne en som er ideell. Den som lengter etter kjærlighet,fyller seg med mat.

Det er kanskje det vi ikke forstår; at det er for enkelt.

Atferden er som regel en funksjon av å være løsning på noe. Men løsningen blir problemet. Forsøket på å få selvkontroll kan selv komme ut av kontroll. Kroppen er mer enn språk. De er også biologiske. Det er grenser for hvor mye de kan tuktes. Og da blir vondt verre. Sf er et komplisert samspill mellom biologi og psykologi. (så her kommer dette jeg skrev om ambivalens og motivasjon inn)

Svært forskjellige mennesker har sf. Men i mangfoldet finnes fellestrekk. Noen psykologiske grunntemaer blir stadig repetert.

Symptomer er kommunikasjon. Hva er det sf formidler til henne og til oss selv? Hva er symptomenes funksjon og mening?
To psykologiske fenomener er helt sentrale:
lav selvfølelse og opplevelse av å ikke ha kontroll. Lidelsene følger så godt som alltid i kjølvannet av ønsket vektreduskjon og aktive handlinger for å endre sin kropp. Å endre sin kropp er tiltak for å fremme selvfølelse og kontroll. Forksjellen på slanking og sf er at noen tåler å slanke seg, og at andre simpelthen ikke tåler det.

LAV SELVFØLELSE

Et svært tilfreds menneske,med evner til å tro på sine egne ressurser,til å tåle skuffelser og til å trøste seg selv,vil neppe noen gang utvikle sf. Lav selvfølelse er ikke nødvendigvis synlig. Ofte tvert imot. For å kompensere for bristende selvfølelse søkes det mestring innenfor områder med målbare resultater: som skole,idrett, i venneflokken, et lydig barn osv. Det er således en utfordring for oss alle å ikke forveksle ytre prestasjoner med indre tilfredshet. Som det heter :»se meg for den jeg er,og ikke det jeg gjør» For dem som rammes blir sf en forsterkning av den lave selvfølelsen. Dette er tydeligere ved bulimi enn anoreksi. Overspising og oppkast er knyttet til skam og selvforakt.

KONTROLLSVIKT

Opplevelsen av å ikke ha kontroll kan ha mange opphav og mange uttrykk. Å være menneske er krevende for vi alltid må forholde oss til andre. Og i forholdene er vi både ofre og aktører. Vi spiller og blir spilt med. Kontrollsvikten kan være opplevelsen av manglende mestring i vårt forhold til andre. Eller det kan dreie seg om konkrete erfaringer med å ikke kontrollere sin egen kropp,som hos den som har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep. Grensene blir ikke respektert.

Vi kan gå til dem som er friske eller på vei ut av en sf. Mange av dem beskriver veien inn i sf som preget av usikkerhet om hvem man er og skal bli,en fortvilt ensomhet,opplevelser av å bli forstått,stor tvil, at man mangler ord for å uttrykke seg,et numment ubehag og en følelse av å ikke styre sitt liv,men av å bli styrt. Kort og godt; en tid preget av indre kaos og forvirring. Å ta kontroll over maten og kroppen blir løsningen.Det blir løsningen som etter tid blir problemet. Den som har en sf fører en fortvilt kamp om full kontroll over følelser og prestasjoner,over kroppen,og det som omgir henne. Denne overopptattheten av å styre blir viktigere enn det som skal styres.

MANGLER ORD PÅ FØLELSER

Den som har en sf har ofte «dårlig kontakt med seg selv» Hun vet lite om hvem hun er. Til tross for veltalenhet er hun ofte dårlig til å sette navn på sine egne følelser. På spm om hva hun føler,svarer hun ofte med «vet ikke» .Følelser kan kjennes som diffus indre,ubehagelig uro. Den er affekter uten navn. Dette gjør det vanskleigere å ha den «indre monologen» som er nødvendig når vi bearbeider psykologiske konflikter. Et slikt følelsesmessig ubehag kan bli forsøkt «sultet vekk» eller «spist vekk»

Innenfor psykosomatisk medisin og teori anvendes av og til begrepet alexithymi. Det betyr: uten-ord-på-følelser, og begrepet brukes som en forklaring på tilstander hvor kroppen blir sentralt språk for symptomer. Mange med sf scorer over normalt på skalaen for alexithymi. Den dårlige kontakten med indre fornemmelser ses ikke minst i kontakt med den egne kroppen. Mange skjermer seg mot kroppslig kontakt fordi de blir overveldet av erfaringen.

KONKRETISMEN

Kroppen snakker. Og den kan snakke og sladre meget presist om hva det handler om. Sf er en utagering av psykisk liv.Det er en utagering som viser en konkretisk måte å oppfatte seg selv og livet på. Det konkrete og kroppen blir helt sentralt. Følelser av lykke og ulukke og suksess og nederlag knyttes til konkrete opplevelser av kropp og mat.
Veien fra barn til ungdom til voksen er ikke minst en utvikling av evnen til abstrakt og symbolsk tenkning. Vi kan tenke om oss selv i bilder,metaforer og historisk paralleller. Abstrakt tenkning og symboldannelse gir rom for nyanser. Og den gir muligheter for å erfare oss selv i tid og rom. En konkret verden risikerer derimot å bli fattig på nyanser. Den blir absolutt. Og den innsnevrer tid og rom til her-og-nå. En slik konkretisme kan bli overtydelig bokstavelig-nesten ikke til å tro:

* å unne seg. A. kunne ikke spise,fordi hun ikke hadde gjort noe ekstraordinært den dagen. Mat var ikke en selvfølge,men noe hun måtte gjøre seg fortjent til. Den manglende maten var et bilde på at hun ikke kunne unne seg noe godt,da hun ikke følte seg som et godt menneske.

*Lettelse. B. Sa at hun ble tungt i hodet av forledrenes separasjon.Hun ville ytterligere ned i vekt.

*Å bli ren. C. Misbrukte avføringsmidler etter at hun hadde vært på helgebesøk hos foreldrene. «Jeg er fylt opp av dem, og jeg må få tømt meg. Jeg må bli ren»

*Å ta plass. D. Hadde ofte hørt at hun gjorde så mye ut av seg at hun var dominerende, og tok så mye plass. Hun begynte å tro på det.Hun gjorde seg mindre. Hun gjorde seg så stor som hun følte det var plass til.

*Å ha oversikt. E. følte at det var meste diffust og flytende. Hun stolte ikke på noen,ikke foreldrene,venner eller behandlere. Det eneste hun stolte på var den tynne og knoklede kroppen. «Når jeg kjenner skjelettet mitt,er det noe jeg kan vite med sikkerhet. Når jeg legger på meg, og jeg kjenner skjelettet mitt mindre tydelig,blir jeg redd»

*Å se smerten. F. var desperat og redd. Hun hadde det vondt,men klarte ikke å få tak i hvorfor hun hadde det så vondt. Hun savnet en forklaring. «Jeg skulle ønske at noen hadde gjort meg noe fysisk vondt,noe som jeg husket. Eller at jeg hadde kreft. På Radiumhospitalet med hvitt sengetøy. Da var det noe. Det jeg har å sette fingeren på nå,er at jeg ikke vet hva jeg kan sette fingeren på» F. var en selvskader. Hun skar seg med barberblader og kunne se smerten.

Å VÆRE YTRESTYRT

Når hun ikke kjenner seg selv,utvikler den som har en sf ofte en sterk avhengighet av å bli bekreftet av andre. De andre blir hennes skjebne. Hun speiler seg i deres anerkjennende blikk og kommentarer. «Å være noen er å bli bekreftet» Hun søker seg ofte mot prestasjoner-i skole,idrett og overfor foreldre og venner-for å få anerkjennelse. Derfor kan den som har en sf ofte oppleves som «den flinke» Det er en side ved den konkretiske væremåten at hun søker seg mot prestasjoner hvor de kan se målbare resultater. Å sammenligne seg med andre-å gjøre noe bedre-blir konkrete bevis på å mestre. Og mange har gang på gang fått høre at dette er det viktigste i livet. Den som har sf utvikler ofte en sterk intuitiv og observerende evne for andres signaler. Hun kan være superfølsom for andre. Dette kan være nyttige trekk,om man f.eks arbeider i helsevesenet eller i omsorgsfunksjoner. I familien kan hun med sf være den som best fornemmer de andres vanskeligheter. Men det er en problematisk følsomhet: Det hun ser kan være reelt,men hun ser det gjerne med forstørrelsesglass. Og hun ser mest det negative og minst det positive. Den ytrestyrte kan gå meget langt i selvutslettelsen for å tilfredsstille andre.

PERFEKSJONISME

Hun søker å bli bedre og helere. En vei kan være perfeksjonismen, Men det blir sjelden perfekt nok.

ENTEN-ELLER

Kontroll blir forsøkt oppnådd gjennom en tenkning preget av svart-hvitt,enten-eller,alt-eller-intet. Enten eller tenkning kan komme til uttrykk i frykten for å spise litt,fordi hun da frykter at hun helt mister kontrollen og til sist blir hundre kilo. Slik er det ofte også med følelser. Slipper hun ut litt av sitt sinne,frykter hun at hun eksploderer.
Den anorektiske tenker ofte alt-eller-intet, og lever ut den ene siden av denne splittelsen:intet. Den bulimiske tenker gjerne alt-eller-intet, og lever ut begge sider av splittelsen :alt og intet. For overspisere blir det alt.

Skammen kan være en grunnfølelse bak sf,hvor selvforminskningen og selvskaden av kroppen er blitt en helt konkret aktivitet.
Skam er en viktig affekt i sf-både som årsak og virkning.

*skammen over å være den man er
*skammen over ikke å mestre-å ikke nå de mål som er satt
*skammen over å ikke evne å spise-noe mange menerburde være den enkleste og mest selvfølgelige sak av verden
*skammen over å overspise-fråtse
*skammen over oppkast
*skammen etter overgrep

SKAMMEN BAK SF

Den dype skammen er smerte ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket. Skam er en farlig affekt fordi man gjerne ikke viser den. Skammen er av en slik karakter at det er skammelig å føle skam. Sex kan være skam,nederlag kan være skam,men enda mer skammelig er det å tale om sin egen skam. Den som opplever angst eller sorg,kan oppleve omgivelsenes medfølelse og omsorg. Den skamfulle forventer bare forakt. Det er skammens dobbelt byrde.
Det finnes grader og former. I psykiatrien kan vi møte den dype og tidlige skam. Den er knyttet til selvforakt og selvhat. Man er ikke en som fortjener. Selvbebreidelsene kan bli hånlige. Man kan skamme seg over noe-eller føle skyld for noe. Ved den dype skammen er det hele ens selv man skammer seg over. Den skamfulles frykt er å bli avslørt som den man er. Skammens bevegelse er å forsvinne og bli borte. Bak selvmordet finnes mye skam.

Håper dette innlegget var til noe hjelp for dem som lurer på hva som kan være årsaker til sf.

2 tanker på “Hvordan oppstår spiseforstyrrelser?

  1. Du imponerer med med den store innsikten din–skulle ønske at du raskt blir frisk,tar den utdannelsen som skal til,og begynner å arbeide i helsevesenet med slike problemstillinger.Min konklusjon etter å ha lest det du skriver,er at grunnproblemet er det samme ved forskjellige former for psykiske lidelser. Grunnproblemet har med selvbevisstheten/selvfølelsen å gjøre. Bevissthet er avhengig av erfaringer, og de menneskene som får problemer har aldri erfart hvem de er i seg selv som personer i et ekte samspill med andre mennesker.Uten en slik trygg base i seg selv, må de finne noe annet å knytte selvbevissthet/selvfølelse til. Nødløsningene er forskjellige,men de har felles kjennetegn. Ingen kan tåle å bevege seg i et tåkeland uten et eneste fast punkt å orientere seg etter. Nødløsningene er et slikt punkt. De gir derfor en form for tilfredsstillelse og trygghet, men forverrer situasjonen over tid.Min havn for selvbevissthet/selvfølelse var illusjonen om at det å flytte makten fra eget,indre liv–drivkreftene i selvet og naturen,og la seg formes og styres utenfra, var et uttrykk for moral og etikk. Ved å gjennomskue dette selvbedraget,oppnådde jeg frihet,og friheten gjorde det mulig å gjøre de erfaringene som selvbevissthet/ selvfølelse må bygge på. Men overgangen er skremmende. En mister alt en har holdt seg til uten noen gang å ha erfart at det finnes et alternativ. Jeg tror egentlig at selve kjernen i problemet er meget enkel. Spørsmålet er bevissthet/mangel på bevissthet. Hvis hjernen vår skal gi oss en trygg bevissthet om oss selv, må impulsene fra de andre delene av hjernen ha frihet til å nå frem til bevissthetssenteret.

  2. jorunn ❤ altså, denne informasjonen her er hentet fra boka sterk/svak av finn skårderud,sjefs-psykologen for sf. Jeg kan bare bekrefte at mye av dette her er akkurat sånn det fortegner seg og erfares. Jeg kunne ha skrevet mye om dette her basert på egen oppfattelse også,men da hadde det kanskje ikke blitt så godt skrevet eller forklart.Men dette her forklarer hvertfall mye, og det er godt forklart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s