Hva er en spiseforstyrrelse?

Jo, det skal jeg forklare deg kjære leser! Akkurat dette her har mine andre sf venner og jeg diskutert og pratet om opp og ned i mente og hit og dit. Dere skulle bare ha vist hvor ofte vi har vært (og fortsatt er) over hvor lite faktisk veldig mange vet om sf. Det kan gi oss som sitter midt oppi det en følelse av å ha lyst til å bryte sammen i et hysterisk *rive-av-seg-håret-og-skrike ut: er-det-mulig??!!* anfall! Og det er bare mildt sagt, så det kan jo tenke dere selv hvordan det utarter seg i noe sterkere grad.


Altså…*host-kremt* nå skal jeg gi dere litt facts her,så får vi håpe at noen av dere som ikke lider av en sf som leser her kanskje blir litt klokere.
I qoute Finn Skårderud: » Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten,har man en spiseforstyrrelse»

 

(Henger dere med så langt? Det var ikke så altfor gresk dette her??!!)

Psykiske lidelser:


Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat,men også til egne tanker og følelser. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp,vekt og utseende.


Altså, den biten som så mange av oss som har en sf blir så frustrert over at folk ikke inkluderer er nettopp den biten om egne tanker og følelser. Det er så mye mer enn bare vekt,mat og kropp. Det er ikke bare de fordømte tallene som sliter på oss,men også de hva vi tenker og mener og føler om oss selv. Utenforstående har litt vanskelig for å skjønne at noen kan lide av en sf når de ikke er skrapelig tynne. «Må man ikke være dødelig tynn for å ha en sf da?» NEEEEEEI,MAN MÅ IKKE DET!!!! Man kan være overvektig,normalvektig,tynn og skrapa-inntil-bena-tynn…
Man kan ha bulimi og være tynn…man kan ha anoreksi og være normalvektig..Det er ingen fasit på hva man skal veie. Man kan også ha anoreksi,selv om man ikke er er sykelig tynn, fordi det handler om symptomer,hvordan man forholder seg til mat og kropp. Skal man ha diagnosen anoreksi, så må man oppfylle visse kriterier, det samme gjelder for bulimi. Men som anorektisk kan man legge på seg, og se mer normalvektig ut,og likevel ha diagnosen anoreksi,fordi man forholder seg på samme måte til kropp,mat og vekt.

Når man som forteller at man har en sf og får tilbakemeldingen: «men du er jo ikke syltynn, du ser jo så bra ut. Hvordan kan du ha en sf?» slengt i fleisen, da kan man nesten klikke mentalt!»Jo,fordi man må ikke være så fordømt tynn for å ha en sf!!!!!!» Og det er mange andre eksempler på nettopp dette som er helt amøbe å si også…»men du spiser jo så masse,hvordan kan du ha en sf?»«Fordi jeg stikker fingerene langt nedi halsen for å få opp den stygge maten igjen vel!! Hvor vanskelig er å tenke liksom??!!! » Man skriker jo helst ikke ut dette her til folk som spør da,for man vil jo ikke bli sett på som en mentalcase og skremme vedkommende som spør fra sans og samling. Men jeg skal lover dere kjære lesere at man blir så vanvittig frustrert over at det faktisk ikke finnes mer kunnskap blant folk generelt om nettopp dette temaet!
Jeg skal si dere en ting, det er pokker ikke normalt at la oss si; en normalvektig jente, stapper innpå et helt brød, 10 karbonader, en diger pose potetgull, uendelig mange sjokolader,kaker, feite middager og desserter og bøtter nedpå litervis av brus i løpet av en dag ikke legger på seg. Og når da de aller glupeste klarer å lirke ut av seg :»Du er så heldig som ikke legger på deg assa! Skulle ønske jeg hadde en forbrenning som deg» da har man bare lyst å dra ned rullgardina og takke for seg.

«Heldig??!!! Forbrenninga mi er helt føkka opp jo!!!! Den er som en føkkings lammekotelett som tilbringer tiden i en rullestol!!! Vil du ha forbrenninga mi??!!! Værsågo, be my guest! Welcome to the mentalcase ward!!» Henger dere med?

Hvis ikke,så får dere en kort oppsummering:

tynn,normalvektig eller smellfeit: man kan ha en sf!!!!

Håper dere er en smule klokere,at dere lærte noe dere ikke viste fra før av, da skal jeg si meg fornøyd 🙂

Stay away from fruits and nuts. You are what you eat.


 

Advertisements

3 thoughts on “Hva er en spiseforstyrrelse?

  1. Jeg hadde ikke spiseforstyrrelser,men har lest en del om det.Spiseforstyrrelser er nødløsninger for følelser og opplevelser som ligger bak. Dette viser også det forhold,etter hva jeg har hørt,at det ikke finnes spiseforstyrrelser i land der det er sult.Det som interesserer meg,er om det er de samme følelser og opplevelser som ligger bak spiseforstyrrelser som bak andre nødløsninger mennesker måtte velge som har sjelelige problemer. Jeg synes mye tyder på det.Jeg tror at mennesker som får sjelelige problemer (-utenom bipolaritet og traumer) mangler en helt grunnleggende erfaring.De har aldri erfart å være helt sett og verdsatt som person. Uten erfaring er det ikke mulig å oppnå bevissthet,og uten erfaringe med seg selv som person,kan den derfor heller ikke oppnå en ekte selvbevissthet.En kan ikke bygge opp en trygg identitetsfølelse,bli rotfestet og grunnfestet i seg selv. I stedet for å forankres i seg selv,må livsskuten finne ett eller annet i det ytre å forankres i.Selv brukte jeg illusjonen om min egen moral og etikk som forankring. Jeg trodde at det å bekjempe alt i meg selv og i min natur og la meg formes og styres utenfra fortjente ros,og dette ga en form for selvfølelse.Nødløsningen for å redde meg selv,var altså å tilintetgjøre meg selv–mitt eget,indre liv. Men angsten for intetheten fikk meg likevel til å beskytte rester av meg selv.De selvknusende holdningene finner vi også igjen i andre sammenhenger. I noen religionsformer skal en frelses ved at en oppgir seg selv,dør i seg selv. Bloggeren Embla bruker bildet av fuglen Fønix som brenner opp før gjenoppstandelsen,en annen blogger med spiseforstyrrelse skriver at hun føler hun må bli verre før hun kan bli bedre.Kanskje ligger den samme grunntanken bak spiseforstyrrelse som bak den nevrosen jeg hadde,at en må tilintetgjøres for å kunne reddes. Kanskje er den egentlige forskjellen at i det første tilfellet gjelder det fysisk tilintetgjørelse og i det andre tilfellet sjelelig tilintetgjørelse. Hvis vi klarer å forså den indre dynamikken,blir det lettere å finne en vei ut.Jeg tror at løsningen i begge tilfeller er å kunne gjøre de erfaringene som trenges for å bli forankret i seg selv som person.

  2. BRA innlegg Laila! *applauderer*Selv jeg bel klokere :/ Neida, men godt å få sortert litt av og til! Ble faktisk litt mer selvbevisst av denne, og slapper litt mer av på en måte.Alle har noe å lære! Alle!! Både de med og uten SF.EI LÅVV JUænd jår blågg 😉

  3. jorunn: takk for innlegg søte deg 😉 svaret ditt er ganske så innviklet..litt sånn..gresk for mange å tolke om du skjønner hva jeg mener? Men du nevner en annen blogger med sf, som sier at man må bli verre for å bli bedre, sånn tenker alle med en sf. Vi er liksom ALDRI syk nok…andre er alltid verre..vi må bare bli litt sykere før vi kan ta imot hjelp og bli bedre. Jeg tror heller jeg lager et eget innlegg om dette jeg 😉 lene, vel, vi alle ser ting på ulik måte vettu. så det er vel alltid noe nytt å lære….hehe.. låv juu tuuu beibi ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s