«Jeg vet hvordan du har det».

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lest den setningen. Kanskje har jeg sagt den selv også, tidligere. Og det har i tilfelle vært veldig feil av meg, på lik linje som at det er feil at du sier det til noen. Ingen, og da mener jeg absolutt ingen, vet hvordan et annet menneske har det. Ingen kan fylle noen andres sko. Ingen. Ja, man kan kjenne seg igjen, man kan ha erfart lignende situasjoner, men aldri opplevd det på samme måte som noen andre. Jeg vet at mange irriterer seg over nettopp denne tilbakemeldingen, jeg kan kjenne på det selv også, for hvordan kan jeg, eller du, vite hvordan et annet menneske opplever en situasjon? Vi er forskjellige, vi oppfatter og opplever ulike settinger ulikt, fordi vi har ulike utgangspunkt.

Jeg tar meg i hvordan jeg gir tilbakemeldinger til andre, muntlig eller skriftlig. Jeg kan si at jeg kjenner meg igjen, at jeg har opplevd lignende, at jeg vet hvordan det kan oppleves, men jeg kan ikke si at jeg vet hvordan det oppleves for den andre. Om et annet menneske sier at han/hun er dødssliten etter en dag med utallige runder med overspising og oppkast, så kan jeg relatere, men ikke sette meg inn i hvordan dette andre mennesket erfarer det. Om noen sier at en depresjon gjør at de bare ønsker å ta en aldri så liten pause fra hverdagen og omverdene, så kan jeg si at jeg har opplevd en sånn situasjon selv, så jeg vet at det er en vond og vanskelig plass å være på, men jeg kan ikke si at jeg vet hvordan den andre har det. Når noen forteller noe vanskelig, noe jeg selv ikke har vært i nærheten av å oppleve, så kan jeg ikke si at jeg vet hvordan det er, selv om jeg kan sitte med mange av de samme tankene, bare med et annet utgangspunkt, men jeg kan si at jeg kan relatere meg til lignende tanker og følelser. Men jeg aner ikke hvordan den andre opplever det, selv om han/hun skriver eller forteller om det. Jeg kan si at jeg skjønner at den eller den situasjonen/opplevelsen høres vanskelig, eller vond ut, men jeg kan aldri sette meg helt inn i det.

Selv om en annen har bulimi, så opplever vi det ulikt. Selv om et annet menneske selvskader, så kan jeg ikke si at jeg vet hvordan det mennesket har det, selv om jeg også har hatt mine perioder med den problematikken. Selv om noen andre sliter med depresjoner, ustabil personlighetsforstyrrelse, så vet jeg ikke hvordan andre opplever det, selv om jeg har vært der selv. Fordi vi har ulike forutsetninger og ulik fortid. Vi var 8 i samme gruppe på Modum, med mer eller mindre samme problematikk, vi var alle spiseforstyrret, men vi hadde også mye som var ulikt. Noen hadde problemer med å spise brød, noe som ikke var noe problem for meg å spise da jeg var der. Noen hadde problemer under forsyning, noe som ikke var noe problem for meg. Noen synes det tildels gikk greit å spise enkelte måltider, noe som var utrolig vanskelig for meg. Noen gråt aldri under måltidene, selv om det var et helvete for dem å spise, mens jeg gråt under flere måltider. Noen gikk ut fra veiingen uten å vise så altfor mye følelser, mens jeg gråt mer eller mindre hver eneste mandag.

Jeg kjenner flere med samme problematikk som meg, men vi er på ulike stadier, og har opplevd ulike ting, så jeg kan ikke kjenne meg igjen i alt. Noe som for meg kan være såre enkelt, kan være vanskelig for andre, og omvendt. Mange tanker og følelser kan være like, til tross for ulik problematikk, så jeg kan skjønne, og forstå, sette meg inn i det til en viss grad, men aldri vite. Om jeg sier at dagen ikke har gått så bra, så er det flere som automatisk tror at jeg har hatt en dårlig dag, men det trenger jeg nødvendigvis ikke ha, fordi det kan gå galt matmessig selv om jeg har en god dag. Jeg kan ha en tung dag, men likevel komme meg helskinnet gjennom dagen, matmessig. To ganske like situasjoner betyr ikke at de oppleves på samme måte. Jeg vet ikke hvordan et annet menneske har det, og andre vet ikke hvordan jeg har det, bare fordi dagene har vært ganske like. Dette er nok noe de aller fleste burde tenke gjennom før de uttaler seg, for det kan faktisk oppleves ganske så frustrerende og irriterende på den som får en sånn tilbakemelding, for alle deler jo ikke alt fra situasjonen en gang, så hvordan kan da andre vite?

Jeg deler aldri alt her inne, eller i hverdagen generelt. Det er flere aspekter ved en situasjon eller opplevelse jeg utelater, for å skåne meg selv. Ikke nødvendigvis hos behandleren min, men det er ikke alt jeg føler for å dele hver gang der heller. Der igjen får jeg jo aldri en sånn tilbakemelding, men det kan være en plass jeg kan dele alt, det gjør jeg ikke her, og det gjør jeg ikke andre steder. Det er heller ikke noe jeg har interesse av å gjøre, men her inne f.eks, så har jeg flere ganger fått tilbakemeldinger fra andre om at de vet akkurat hvordan jeg har det. Nei, det vet dere ikke, for jeg deler ikke alt rundt en opplevelse eller situasjon. Jeg sikter ikke til noen spesielle her, det er bare for å få fram poenget med innlegget, for det er flere som skriver sånne tilbakemeldinger. Jeg mener heller ikke at det er lite omtenksomt av andre, men at andre aldri kan vite fullt og helt når jeg ikke deler alt, eller når  andre ikke deler absolutt alt de sitter med. Så verken du eller jeg kan vite hvordan det er å være i andres sko. Aldri.

About these ads

16 thoughts on “«Jeg vet hvordan du har det».

  1. Mmhm, veldig sant! viktig å tenke over hvordan man formulerer seg. Eg kan selv finne på å si: aah, eg veit akkurat korleis du har det! selv om eg samtidig tenker: OMG, det er bare den værste replikken eg kan høre, spesielt om eg veit at den personen aldri har opplevd eller har samme utgangspunkt for å si det som eg har…. Huff! Eg vrir meg innvendig bare av tanken på den setninga egentlig! Men det er sant som du sier, at den uttalelsen er jo aldri vondt ment, heller tvert i mot. Men alikevel så fryktelig irriterende… Klems til laipai <3

    • Ikke sant. Jeg tror jo ikke at noen mener noe vondt med det, men at det kanskje er det eneste de kan svare…men ja, irriterende til tider, haha. <3

  2. Det her er så sant, Laila! Jeg tror man sier det for å vise medfølelse, egentlig. Jeg gjør i alle fall det de gangene jeg kjenner meg igjen i en situasjon. Men vet jeg hvordan noen faktisk har det? Nei. Alt er relativt til individet, mener nå jeg :)

  3. Dette syns jeg var et veldig interessant innlegg, mest av alt fordi det belyser at det faktisk bare er jeg som vet hvordan jeg har det. Jeg har mange ganger blitt forvirret når noen har sagt til meg at jeg ikke har det så verst (når jeg har det ille) eller når noen har sagt at de ser at jeg er glad (når jeg er lei meg). Jeg har mange ganger trodd at psykologen (-e) vet hvordan jeg har det og at jeg ikke har trengt å fortelle de det. Eller kanskje har jeg ikke klart det, og blitt frustrert når de ikke forstår. Jeg har mange ganger prøvd å formidle nettopp hvordan jeg har det, uten å klare å uttrykke det. Det har vært kjempefrustrerende å ikke bli forstått.

    Jeg har noen venner, og de sier nettopp at de vet ikke hvordan jeg har det (men at de hører hva jeg sier, og at de prøver å forstå).

    Men for å gi deg et spark, for det tror jeg du tåler, så må du også skjønne at av og til når folk sier at de vet hvordan du har det, så kan det også være i medfølelse eller i mangel på bedre ord. Det er ikke alle som klarer å uttrykke seg slik motparten ønsker det, og det bør strengt tatt heller ikke alltid være nødvendig.

    Men du har selvsagt all rett til å si; nei det vet du ikke! Slik jeg opplever at du sier nå. Det har også jeg tenkt å prøve på!
    :)

    • Det blir litt som at vi ofte hadde ønsket, eller irriterer oss over at behandler ikke skjønner oss, eller hører hva vi sier. Men tross alt, de er jo ikke tankelesere, på lik linje som at de ikke kan sette seg inn i situasjonen, fordi de aldri har vært der selv…

  4. Jeg syns det er veldig vondt når andre sier de vet hvordan det føles når jeg forklarer en spesiell situasjon jeg finner vanskelig. Dette gjelder spesielt når jeg har diagnose på matproblemer og sosial angst og de ikke ha. De har et innblikk og kan se for seg, men de vet ikke hvordan jeg har det og hvordan jeg opplever det.

    Samtidig har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har formulert meg slik selv. Å si/skrive: jeg vet hvordan du har det sammenlignet med jeg har opplevd noe lignende, jeg kan relatere osv… Jeg har vært veldig egosentrert på dette, vært oppmerksom på hva andre sier til meg men ikke selv lagt merke til hvordan jeg formulerer meg til andre. Tror jeg kanskje kan bli flinkere på dette nå :)

    • Vi kan selvsagt relatere oss til andres situasjoner, men jeg synes ikke det er feil å si, for på den måten sier du ikke at du vet hvordan personen helt har det. Jeg har helt sikkert sat det selv jeg også, men tenker meg om før jeg formulerer et svar nå hvertfall, det er noe alle burde gjøre.

  5. Jeg vet akkurat hvordan du har det… :-P ha ha… neida..
    Men har alltid vært utrolig opptatt av hvordan jeg formulerer meg (og jeg formulerer meg sikkert myyye feil…), men den der er virkelig fy fy altså… Det er så rett som du skriver i innlegget her, man vet aldri hvordan et annet menneske har det… U a n s e t t. Derfor bør man være forsiktig med å si det.
    En ting er en enkel setning, (forstår deg… bla bla) i samme måte som å nikke – vise at man følger med type ting… Men den der «jeg vét hvordan du har det»… auch. Og det er så fortvilende å omgås mennesker som bastant mener å vite – til og med bedre enn deg… argh… Diskuterere med andre hvilken mat eller ferietur du foretrekker… Hopeless.

  6. Veldig godt poeng du har her Laila!
    Selv setter jeg pris på å få tilbakemeldinger fra andre som nevner at de kjenner seg igjen. MEN da må jeg også si at det er viktig at det står en del mer i den refleksjonen. Altså at det kommer jo også veldig ann på hvordan svaret bli linket..
    Det er til tider «godt» å vite at andre kan oppleve det samme som deg. Ikke bokstavelig, men fordi de kan føle en likhet i dine og deres tanker.
    Det er jo flere som leser andres blogg for at enkelte innlegg får de til å tenke mer over sin egen situasjon, kontra bloggerens.. Regner meg skjønner hva jeg mener!!
    Men der igjen, ingen kan forstå hvordan du har det ;) Så jeg er helt enig med innlegget ditt.

    Svar: Takk for at du håper sammen med meg vennen <3
    En løsning blir det nok om jeg krysser fingrene ekstra mye ;) *optimistisk*
    Det er likevel ikke så mye jeg kan gjøre etter beslutningen tas… Foruten om at jeg (uansett utfallet) fortsetter å utfordre meg daglig, også på jobb!
    STOR klem <3

    • Skjønner hva du mener, og det er det jeg poengterer her også, at det er greit å si at man kan kjenne seg igjen, og relatere, for på den måten sier man ikke at man vet hvordan den andre har det.
      <3

  7. Jeg syns det er godt når noen skriver det til meg. Selv om ikke folk vet 100%hvordan jeg har det, så er det fint når jeg har skrevet noe noen andre kan dele med meg. Da er jeg ikke helt alene liksom.

    Men på en anne n side ser jeg poenget ditt, ofte kan den setningen bli veldig «overfladisk».

    • Det er poenget mitt her egentlig, at ingen kan vite hvordan noen andre har det, og å si akkurat det, blir litt feil. Det jeg derimot IKKE synes er feil, er at andre kan si at de kjenner seg igjen, eller kan relatere, nettopp fordi man på den måten også vet at man ikke er alene. Jeg kan også kjenne på det, at det er godt at jeg ikke er alene, selv om jeg selvsagt ikke synes det er bra at andre sliter. Jeg har også fått masse tilbakemeldinger fra andre om at de synes det er godt å lese at de ikke er alene, at de finner motivasjon/inspirasjon/trøst i bloggen min. Og selv om de kjenner seg igjen, så vet de jo ikke hvordan jeg har det. Men likevel synes jeg jo at tilbakemeldingene er hyggelige, tross alt mener jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s