Selv om jeg ikke sier like mye hver gang…

så betyr ikke det at alt går på skinner her. Men det har kanskje noen av dere skjønt? Jeg har ikke sensasjonelle oppdateringer å komme med til enhver tid, jeg får ikke aha-opplevelser daglig, jeg får ikke til alt daglig, selv om jeg skulle ønske det. Jeg mister litt motet når jeg ikke får til, jeg blir forbanna og irritert fordi det skal være så vanskelig å komme seg helskinnet gjennom en dag. Tankene gir meg aldri fred, når har de tenkt og holde kjeft? Når har de tenkt å ta en aldri så liten ferie? Og da mener jeg ikke for bare noen få timer, men gjerne over dager, det hadde vært veldig fint. Det går litt opp og ned med bloggingen også, for jeg orker rett og slett ikke å oppdatere det samme hver dag. Det er de samme kampene hver dag, oppi hodet mitt. Men jeg prøver så godt jeg kan og holde fast ved det jeg klarer å få til, de skrittene som går i riktig retning, om da snakker jeg ikke bare om spiseforstyrrelsen. Det skjer ett og annet utenom den også, tross alt.

Forhåpentligvis får jeg svar, eller oppklaring, eller hva jeg skal si, på et par ting denne uken, så får jeg ta det derifra. Time will show, right? Det skjer hvertfall noe i løpet av uken, det er jobb, møte x 2?, tannlege, trening. Ikke behandling denne uken, men har time igjen tidlig neste uke. Helt greit, å prate om traumet er ikke det morsomste jeg vet, selv om det sikkert trengs, for å komme litt til bunns i diverse følelser som er med på og kødde i hodet mitt.

Og så venter jeg på det nye speilreflekskameraet mitt da. Tamtitam ta. Blir gira når det kommer til kameraer altså. Dette er kanskje noe mer finurlig enn det enkle jeg har, så det blir morsomt og holde på med. Det er jo så kjekt å ta bilder! Fotobloggen min får ikke akkurat gjennomgå av bilder, for jeg er jo helfrelst på instagram da, så de havner liksom der, bildene altså. Bilder tatt med speilrefleksen, et digitalt kamera, eller fra tlf. Å ta bilder er litt terapi, for da går mye av fokuset på å lete etter detaljer eller fine motiv i naturen. Og så er det litt gøy med redigering. Lek med foto folkens, fun fun. Legger ved et lite knippe av bilder fra mitt instagram galleri. Mitt nick der er krakeli btw. Skikkelig orginalt.

 

About these ads

11 thoughts on “Selv om jeg ikke sier like mye hver gang…

  1. Planlegger å kjøpe et kamera til min datters fødselsdag. Lurer på om det billigste (Canon) til 4000 er bra nok, eller om det er lurere å legge på en 1000-lapp. Har du noen råd til nytt kamera? Hun blir 13 år.

  2. Tanker er teit, terapauten min sa «Så kan dere velge å slippe inn tankene når dere vil, la oss si at dere setter av 15min i uken til tankene».. Like WTF? 15min?

    Det blir spennende med nytt kamera da :D Håper du har en fin ukestart <3

    • Den ideen fikk jeg også servert, haha. Prøvde da, men ikke akkurat det letteste…men det er jo en øvelse hvor man blir mester i etterhvert som man øver sikkert.. <3

  3. Word. Samme kampene dag ut og inn… Jeg føler personlig at det ikke er like givende å skrive på bloggen min lengre. Det blir så mye av det samme om igjen. Jeg tror jeg har gått litt tom for ord?
    Egentlig har jeg lyst å formidle kjekke ting og mestring, men den siste uke har bare vært skitt og jeg føler jeg sitter i bunnen av en brønn uten en vei ut.
    Jeje. The only way is up!

    Klem <3

  4. Vet hvordan det er, hvordan kampen er og hvordan det er de perioder som håpet har gjemt seg, løsninger som ligger på steder de ser umulige ut å finne, men plutselig i perioder finner man/jeg svaret eller håpet og slik fortsetter veien , opp, ned, frem, tilbake, høyre,venstre, i ring og frem igjen.. <3 <3 <3

    Liker bloggen din, ordene dine uansett hvor du er :) <3 <3

    Gleder meg til å ta bilder seg, god terapi med det kreative :) Gøy med nytt kamera da, så gøy at du vant og nydelige bilder, du er knallflink <3

  5. Kanskje du kan velge å rett og slett bli bedre? Være mer fornøyd med terapeuten din, feks? Innse at Modum og poliklinisk ikke er det samme? Og bearbeidingen av dette såkalte «traumet» som du virker veldig fornøyd med å ha i bagasjen, hva med det? Er det egentlig vits i å gå så veldig inn på det en gang i uka? Det virker mer som om du fremdeles er i behov av mer stabilisering, men hva vet vel jeg. Synes bare du virker så veldig kritisk og uengasjert i forhold til dem som prøver å hjelpe deg. Lykke til videre i behandling, håper du klarer å nyttiggjøre deg den etterhvert.

  6. Der var den kommentaren ja… Jeg er ikke mye på nett for tida,må bare skjerme meg litt. Men nå måtte jeg inn og lese litt blogger. Tenker en del på om det hadde vært bra for meg å ha en blogg å få ut ting på. Har inntrykk av at det er til hjelp for mange. Men det har vel noen negative sider også? Jeg er litt der at jeg helst vil gjemme meg. Men en annen del av meg vil ut. Kampen for tilværelsen er ikke for pyser.
    For en nydelig collage med bilder :-) Den dagen du evt.vil begynne å selge bilder står jeg langt fram i køen ;-) <3<3

    • Det er helt opp til en selv hva man vil dele i en blogg. Det er mye jeg ikke deler, som jeg ikke er interessert i at alle og enhver skal vite om meg. Å sette grenser er viktig. Men det går jo også an å blogge anonymt, om du skulle komme på tanken ;)
      Tusen takk søte <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s