Venting.

Jeg var hos legen i dag, tok opp det der med de tynnslitte armene som dunker og verker. Jeg lurte på hva han trodde sånn i forhold til at det kunne være nevropati. Neida, det trodde han ikke nei. Næhei nei. Han dunket med en dunker, sånn man dunker knær med sånn at de spretter opp. Han dunka meg riktig nok i armene, men ingenting spratt. Og han klemte og kløp, og lurte på om jeg hadde vondt der, eller der, eller der. «Ja, det gjør vondt der, men om der er fordi du klyper hardt, eller at det er noe feil der, det vet jeg faktisk ikke». Han tror fortsatt at det er en musklebetennelse. «Du trener vel en de?». «Jepp». «Ofte?» «Nja, 4-5 dager i uken. Varierer» (Etter at jeg fikk skinnet levert opp hit forrige tirsdag, så har jeg vært på trening kun 1 gang!) «Jeg synes det er litt mye jeg da, tre ganger er mye». Og jeg bare…? «Det synes ikke jeg!», da lo han bare. Så nå har han henvist meg til fysioterapeut. «Lenge siden du har vært hos en fysio?» «Aldri». Ok, men det kan jo ta sin tid, det er jo ventelister, men smertene dine har vel ikke tenkt seg noen plass likevel sikkert…»Neppe». Så da får jeg vente da. Vi tok også opp dette med jevnlig oppfølging av blodprøver. Han syntes 1 gang i måneden kanskje var litt ofte, men jeg sa at med oppkast, så kan mye svinge, fra dag til dag faktisk. «Det kommer vel litt i perioder, sykdommen din?». «Jeg har sklidd litt ut…» «Men da er 1 gang i måneden kanskje nødvendig likevel». Godt vi er enig tenkte jeg. Vi avtalte at jeg skulle ta kontakt om en måned igjen, selv om det alt er to uker siden sist. Nå er det ikke sånn at jeg løper ned dørene på legekontoret, og jeg fant ut her om dagen, at jeg har vel vært der nede like mange ganger allerede i år, som jeg har gjort på et år tilsammen tidligere. Kan ikke oppta plassen for noen andre må tro. Så er det på’n igjen om en måned. Vi spøkte og lo, vi har heldigvis en god tone. Nå er det bare å vente til neste blodprøve.

Jeg fikk tlf fra en dame i venn1, som jeg nevnte noe om her en dag tidliger, om å bli ungdomskontakt, i forhold til psykisk helse. Pratet ganske så lenge med henne, om alt og ingenting faktisk. Mest om prosjektet de har så klart, men også om tannlege, for hun skulle dit etter samtalen vi hadde. Nå er det sånn at jeg er litt eldre enn ungdom, og prosjektet er litt mer sånn «Ungdom møter ungdom», fortsatt i forhold til psykisk helse. Men jeg kunne jo alltids være med på kurset neste helg likevel, så kanskje jeg kunne bli med på en litt annen måte. Hun mente likevel at jeg hadde en del som kunne være relevant i forhold til og være ung og syk. Jeg var jo 18 da jeg fikk spiseforstyrrelsen. Men jeg skulle få høre mer fra henne, men forberede meg på kurs i Oslo neste helg. I mellomtiden får jeg bare vente.

Jeg har  ennå ikke hørt fra damen jeg har prøvd og fått tak i siden tidligere i sommer (hun bor faktisk i samme by som meg da…) I går la jeg igjen en…tredje? beskjed. Hun skulle være ledig i en times tid i dag, så da venta jeg. Men neida, ingen telefon. Jeg lurer på hvor mange beskjeder hun egentlig vil ha før vi faktisk får pratet sammen. Det gjenstår og se. Jeg må nok bare vente.

Jeg har også gjort en oppgave jeg har fått, etter langt om lenge fikk jeg satt punktum. Nå har jeg levert den fra meg, så da blir det å vente på resultatet, om det blir bestått eller ei. Ikke godt og si, når jeg ikke helt vet hva som egentlig forventes. Jeg får vel tidsnok vite det, jeg må bare vente litt.

Og så venter jeg på at eks’n skal komme og hente skinnet i kveld. Både skinnet og jeg venter på det faktisk.

About these ads

12 tanker om “Venting.

  1. Håper det ikke tar så lang tid før du får time hos fysioterapeut. Og at det hjelper.
    Det blir vel litt roligere hos deg i morgen da skinnet er borte! *klem* <3

  2. Håper du kommer fort til hos fysioen!
    Enda så glad jeg er i hunder – det skinnet høres vel travelt ut. Det blir sikkert godt når den firbeinte tasser ut døra. Eller? Blir det lettere å ty til gamle strategier?
    *klemmeklem*

    • Skal bli veldig godt når han kommer seg tilbake til eks’n altså…utrolig hektisk med bikkje..hvordan strategien blir framover får tiden vise, jeg skal hvertfall trene igjen, thats for sure…pokker ikke vært der på 5 dager nå… <3

  3. haha skinnet…for et navn :-)
    Liker ikke at du sliter med verk i armene, og håper virkelig at det er noe som forsvinner fort.
    Er du ekstra heldig så skal du se at du får en rålekker mannelig fysioterapaut.
    Godt at de følger deg opp ang blodprøver..er mye som svinger der på kort tid.

    • Han heter ikke skinnet altså, men Balto.
      Vi får se da, om det blir mannlig eller kvinnelig fysio. Sama pokker det, om jeg bare kan bli bedre..gawd.

  4. Håper du kommer til fysio, ja!
    Meen – uten at jeg vet hva armene slår seg vrang for – jeg er avhengig av kinesiologi-tape. Den fikser ALT! Også finnes de i mange farger, f.eks ROSA!
    Bare et tips – sånn tilfelle du ikke kommer deg til fysio før julen 2013! (ikke for å være negativ, assaa)
    <3

    (Kom denne kommentaren to ganger? Når jeg brukte MIN e-postadresse først, ville internett det slik at jeg het Vilde. Mjaa)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s