Spiseforstyrrelse= opmmerksomhet?

Jeg har galgenhumor når det kommer til spiseforstyrrelser, jeg kan le rått av en vits, eller en kommentar, fordi det enten er gjenkjennbart, eller at den/de som slenger en kommentar vet at jeg har humor på området. Jeg kan spøke med det, jeg kan tåle kommentarer fra kjente, som kanskje kan være litt drøy for andre igjen. Jeg er heldigvis forbi det stadiet hvor jeg skammer meg over å være syk, eller bli sint når noen spøker med sykdommen. En spiseforstyrrelse er en alvorlig sykdom, med alvorlig skadeomfang. Nå er det ikke sånn at jeg spøker om sykdommen, for det er ikke noe å spøke med, jeg har kjent på kroppen selv i mange år, at det ikke akkurat er en dans på røde roser å slite med mat/kropp/utseende/vekt. Men jeg har likevel galngenhumor, og da i første omgang i forhold til meg selv.

Det jeg derimot blir irritert på, er idiotiske uttalelser fra folk som ikke har peiling, som ikke fulgte med i timen, som rett og slett mangler en celle eller to, som ikke har nok innsikt. Jeg leste nylig en kommentar på en artikkel, hvor en mann skriver følgende kommentar:

«Alle kan vel ikke spise hamburger hver dag og veie 100 kilo. Har ikke spiseforstyrrelse (oppmerksomhetsyndrom) dersom man ikke veier over 100 kilo:)»

Da klarte jeg ikke holde nebbet, og la igjen en kommentar som kanskje var litt kvass, men som kanskje likevel trengtes. Det er tragisk at enkelte har så lite innsikt i hva en spiseforstyrrelse dreier seg om, som kommer med så idiotiske uttalelser (som forøvrig vitner om hvor innsikt de faktisk innehar) som å si at en spiseforstyrrelse er et oppmerksomhetssyndrom. Det er vel kanskje et litt gammeldags syn, eller? De var gjerne noe mange sa før det faktisk ble et mer opplyst tema.

Mange med en spiseforstyrrelse ønsker kanskje oppmerksomhet, men å dra en diagnose sånn over en kam blir bare helt feil spør du meg. Men er man ikke opplyst, så kan man jo ikke vite heller, så kanskje han er unnskyldt. Jeg måtte hvertfall legge igjen et svar, hvor jeg lurte på hvor han var i timen, om han lå under pulten og sov, med en burger i hånda. Jaja, kjekt å kunne få lov til å bli barnslig og bruke kjeftsmella innimellom, jeg følte bare jeg måtte si noe. Ikke første gang jeg svarer på sånne dustekommentarer heller. Rart at så mange fortsatt har så lite peiling på spiseforstyrrelser. Men de liker vel ikke å gi oppmerksomhet til et oppmerksomhetssyndrom.

 

About these ads

21 thoughts on “Spiseforstyrrelse= opmmerksomhet?

  1. Galgenhumor er alltid greit å ha, le litt oppi alt det fæle. Men det er forskjell på uvitenhet og humor. God galgenhumor krever tross alt en celle eller to.

    Et merkelig sitat. Kan ikke si jeg helt forstod det, men oppmerksomhetssyndrom er ikke en sf. De aller fleste liker vel å bli sett og hørt på en positiv måte, men en sf grunner ikke ned til kun et ønske om oppmerksomhet. Har lest enn kommentarer i ulike aviser osv, er overrasket over hvor mange av de som kommenterer fremstår som komplette idioter. Både med kunnskap og formulering av synspunktene. Heldigvis er det noen bedre innimellom.

    Lenge leve fornuften, god humor og søken etter dypere forståelse og kunnskap.

  2. Uff, er det mulig… «Heldigvis» kryr jo nettdebattene av idioter, så han er heldigvis «en sånn en». Men det finnes nok flust av folk som ikke henger i slike kommentarfelt også, som ikke har peiling om hva det egentlig handler om.. Akk. Folk burde bare holde kjeft om ting de ikke er fullstendig sikre på.

  3. For å svare på overskriften, så tenker jeg at kanskje noen unge, sånn type 12 13.. bruker dette for å få en slags oppmerksomhet, men jeg har jo ikke fasiten, bare tenker meg til det..
    Men man skjønner jo veldig fort at det ikke er det det handler om, så syntes den kommentaren var noe upassende.. Godt du sier i fra og setter de litt på plass :)
    <3

  4. Nettkommentarer til artikler synes jeg generelt sett er vanvittig provoserende, ettersom flere av personene som frekventerer der tydelig er mest bevandret i å klå på tastene, og desto lite i å skue utover. Men en vet i det minste hvor en finner dem *sukk* – mager trøst det er jeg redd.

    Tøft at du slo tilbake, GIRL POWER!

  5. Så godt å høre at du satte ham på plass :D
    Får håpe han tenker seg om før han sier noe sånt igjen.
    Men igjen, som du sier, det forklarer jo bare hvor lite kunnskap han har om dette, han hadde jo egentlig ikke peiling på hva han pratet om.
    Det er ALLTID en grunn til at mennesker er som de er, og uansett om man har spiseforstyrrelse eller andre ting så er det jo ikke greit å si at f.eks oppmerksom er grunnen. Han hadde ingen rett til å dømme andre mennesker sånn. Så jeg liker veldig godt at du satte han på plass :)
    Klem.

    • Han ler vel bare av kommentaren min, det driter jeg bare en lang marsj i, jeg fikk hvertfall sagt mitt, og så håper jeg likevel at jeg traff en liten nerve hos han..hoho.

  6. Galgenhumor og en god dose selvironi kommer godt med for å lette hverdagen sin litt, men det er ikke dermed sagt sagt man finne seg i «crap» fra uvitende folk med feilaktige oppfatninger. Synes det er trist at det finnes så mye feilinformasjon og gale oppfatninger selv om man egentlig ikke kan dømme folk for deres uvitenhet. Men spiseforstyrrelser er likevel et touchy tema og det er en fordel å ha LITT forkunnskaper før man uttaler seg.
    <3

  7. Leste den kommentaren her om dagen jeg også, folk er idioter. Samtidig, om noen hadde sulta seg eller kasta opp for å få oppmerksomhet gjør vel ikke det at sykdommen deres automatisk er mindre alvorlig enn hos folk som gjør det av andre grunner?

  8. Galgenhumor har hjulpet meg mye, den beste og mest frigjørende latteren igrunnen :)

    Jeg kom over en som kommenterete til ei som skrev om at hun hadde tidligere kuttet seg, men ikke lenger, Hun tok opp tema for å fortelle andre som slet om å søke hjelp, et flott videoinnlegg. Men en svarer at jeg trodde du var en avbalansert og et godt menneske, men etter dette ser jeg at du ikke er et godt menneske.. Jeg tenkte whaat, det er jo en sykdom, det er ikke om du er godt eller ikke godt menneske. Ang spiseforstyrrelse også så blir folk irritert og lurer på hva holder du egentlig på med som om jeg valgte det og kunne bare latt være, tam eg i nakken og skjerpe meg, måtte jo tenke litt på de rundt meg, er du så egoistisk osv.. Vi er kommet mye lenger når det gjelder psyk sykdom, men har enda et godt stykke igjen, mye fordommer der ute og lite riktig kunnskap.

    • Det er dessverre veldig mye fordømmer ute og går ennå…en skulle jo tro at det ikke skulle være så ille lengre, men det finnes forsatt dem som ikke har full forståelse, eller innsikt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s