2 nye dager.

Altså, hver dag er en ny dag, men nå har jeg klart to nye dager uten å være totalt spiseforstyrra. To dager oppkastfri. I går kveld trodde jeg seriøst at jeg skulle gå på veggen (igjen), men jeg kom meg gjennom på et vis, igjen. Det er sinnsykt vanskelig å holde ut den trangen som kommer, det kribler og kryper i hele meg. Det var ikke det at jeg var sulten, for jeg følte at jeg gikk å småspiste hele dagen. Spiste eple, nektarin og vannmelon når suget stod på som verst, men det hjalp som utrolig lite. Jeg kikket på klokka, ville at tiden skulle gå, kikket på klokka, vurderte på å løpe ned på butikken. Kikka på klokka, og bare ventet på at den skulle bli over elleve, sånn at butikken skulle stenge, og muligheten var borte. Det ble en usigelig lang kveld kan du si. Men det gikk til slutt. Jeg laget meg en skål med puffet ris og melk utpå kvelden, i håp om at det skulle hjelpe. Kjente litt på småpanikken som kom etter at jeg hadde spist, spy eller ikke? Klarte jeg å holde ut å beholde det? Vurdere, tenke, tenke. Men det gikk bra det også.

Dagen i dag har gått litt bedre. Det går greit på dagtid, det er ettermiddagene/ kveldene som er verst. Det er da det koker over. Ut på ettermiddagen i dag så holdt jeg på å kjede ræva av meg, og været var ganske bra, så jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet over bare å sitte inne. Ikke var noe morsomt å se på tv heller, tennis interesserer meg fint lite. Så da var planen å gå en tur. Jeg hadde litt smerter i det ene kneet, og det irriterte meg, for jeg visste ikke da hvor lang den turen ville bli. Jeg rakk ikke komme lengre enn nedi gaten her før jeg traff på eks’n som var ute og luftet bikkjeskrotten, og han lurte på om vi kanskje skulle kjøre en tur. Så da ble det å traske opp igjen da, pakke kameraet og vente på at han kom opp for å hente meg.

Vi fikk en god tur, ganske forblåst, men fin likevel. Det er veldig fint ved havet her, foruten at det er så forblåst som sagt. Holdt faktisk på å blåse overende, men det gikk da bra. Jeg hadde ikke akkurat ville bosatt meg på de kanter der ingen skulle tru at nåken kunne bu, men helt greit å ta en snartur. Fikk jo knipset noen bilder da, og bare det var verdt turen. En kaffe fikk vi også tatt. Da vi kom tilbake var det gått 4 timer, og allerede blitt kveld. Godt å få gjort noe annet enn bare å sitte hjemme og kjenne på ensomheten og trangen til å slippe løs helvetet. Nå skal det sies at jeg kjenner voldsomt på trangen i skrivende øyeblikk, den kan komme som kastet på meg før jeg aner ordet av det. Forhåpentligvis klarer jeg å holde ut de siste timene av dagen også. Får holde meg opptatt på world webben nå, så går vel tiden.

Får vel slenge med noen bilder fra turen i dag også.

 

Bud og atlanterhavsveien. Nevnte jeg at det blåste heftig der?

About these ads

20 thoughts on “2 nye dager.

  1. Hei. det ser jo ut som det var vindstille der. Ikke en eneste bølge. Det er en vakker natur der du bor da!

    • Det var noen bølger litt lengre unna, på en annen plass vi var, men jeg lover deg, det blåste veldig. Ja, det er vakkert der, sånn et stykke unna Molde.

  2. Sikkert lurt å ta vare på det positive i dagene også.

    Kunne godt reist på atlanterhavsveien, så et reisemagasin kåret det til en av verdens vakreste bilturer.

    • Ja, man kan ikke legge bort det posistive, det blir liksom ikke riktig, for hverdagen består jo ikke bare av negative innslag :) Ja, det er vakkert der :)

  3. Så utrolig bra at du holdt ut <3 Det inspirerer min egen utholdenhet å lese slik. Stolt av deg ;) Flotte bilder btw :) Ønsker deg en nydelig helg, fine du <3

  4. Fine bilder fra et flott sted! Jeg har gode minner derfra, var mc-rype der for lenge siden :)
    Så bra at du har klart å stå imot ssf-trangen :)
    *klemmeklem*

  5. Kjenner veldig på det samme som du beskriver. Da er det JÆVLI bra gjort å holde ut!!! Godt jobba!! Det er så sykt vanskelig og det er «godt» å lese at flere enn meg har kjent den følelsen.. føler meg jo gal som har det sånn, men man er jo ikke gal for flere har det sånn.. er mer «normalt» enn vi tror å ha den følelsen ihvertfall når man har sf. STor støtteklem til deg!! Motiverende å lese slike innlegg. Jeg har ikke pc for tiden så er ikke så mye pålogga derfor du ikke har sett noen kommentarer fra meg på laaang lang tid.

    • Du er ikke gal lille venn. Eller, kanskje vi er gal hele gjengen :p Blir hvertfall gal mange ganger..<3 <3 <3 Dont worry ;) Har deg jo på face anyway :) <3

  6. Var selv ute å hilste på havet igår,spruten sto høyt i yttre Hvaler,sjøskummet føk i luften som snøballer,og jeg kunne lage lyd av vinden i munnhulen.
    Fint du har noen da som haler deg ut når ensomheten blir en vond følelse… <3 fra Eia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s