Fjelltur.

Alt som er høyere enn en bergknaus, er fjell. Sånn er det bare. Så i dag har jeg vært på fjelltur. Hele 407 meter over havet. Det kalles Varden der oppe, og er langt ifra noen av de høyeste toppene. Det går til og med an å kjøre bil hele veien opp. Der er det en sånn kaffestove, eller kafe ‘ om du vil. Jeg drakk ikke kaffe der, jeg drakk bare pepsi max’n min jeg. Du klarer kanskje å forestille deg at det er litt stigning opp til toppen der? Jeg nevnte 407 m.o.h., ikke sant? Det tar ikke mer enn en halv times tid for min del, i kjapt tempo, men dang, blir bra sliten når man kommer til toppen ja. Jeg hadde jo også gått hjemmefra også da, en halvtime i seg selv det også. Jeg hadde glemt at det var sommer, ikke rart når jeg går med bukse, skjorte og en tynn sånn derre jakke, typ hettegenser uten hette. Det var dumt av meg å ikke huske det, at det var sommer. Det betyr nemlig turister. Alle drar opp til varden, det hadde jeg glemt. Men jeg menga meg fram likevel, og fikk tatt en del bilder av fjord og fjell. I følge nettsiden til reiseliv i Molde, så kalles utsikten her for Moldepanoramaet.  «Fra utsiktspunktet Varden (407 moh) kan man beskue Molde by, fjorden med holmene og det berømte Moldepanoramaet med 222 delvis snøkledde fjelltopper.» Jeg kaller det for romsdalsalpene.

Jeg fikk dessverre ikke med alle fjellene på bildet, noen har liksom gjemt seg bak de andre fjellene osv osv.

Etter å ha knipset en del bilder der opp, så trasket jeg meg nedover gjennom skogen og ned til lavere strøk. Jeg så ingen elg, men jeg fant blåbær! De fleste av de jeg så var ikke i nærheten av blå en gang, helt til jeg plutselig så at noen stod på hodet i noen busker lengre ned på stien, med ræva i været. Og dægger’n døtte, det var dem modne gitt. Måtte jo bare smake på dem da. Det smakte blåbær. Så gikk jeg videre da, jeg gikk langt og lengre enn langt, til jeg fant en butikk, gikk en snartur innom, før jeg gikk videre. Innom et utendørsmuseem. Jeg kom sånn akkurat innenfor porten før jeg hørte noen si navnet mitt. Og der var en tidligere kollega av meg, som er glad i å prate, og han hadde mye å fortelle. Så da stod jeg der da. En gang han og jeg var på jobb sammen, så tok vi en tur til Kr.sund, hjem til min foreldre. Det synes han visst var veldig hyggelig, et gullkorn som han ikke glemmer sa han. Han sa at han husker hvor de bor, så han synes det hadde vært gøy å tatt en tur innom igjen. Værså god sier jeg, døra der e åpen, og du er sikkert velkommen. «Brødet finner du i brødboksen, kaffe på kanna, mat i skapet» som pappa sier til alle nye som kommer på besøk. «År dæ sjøl, føl dæ som hjæm.» (Ordne deg selv, føl deg som hjemme). Pappa skjenker i kaffe altså, men det er liksom for å vise at her er det bare å slenge beina på bordet og føl seg hjemme. Kollegaen min husker spesielt at det stod en pokal øverst på seksjonen på stua, det var en vandrepokal mamma vant, fordi hun laget byens beste bacalao i konkurransen det året. (Konkurranse hvert år). Tror han har lyst på bacalao mamma.

Prata en evighet før jeg gikk videre. Da gadd jeg ikke ta bilder i den parken likevel. Så da gikk jeg heller ned til byen, dvs gjennom byen, og hjemover. Gikk og gikk og gikk. Kjente at hofta så smått begynte å løsne fra hengselen, og ryggen holdt på å svaie som på en ihjæl ridd hest. Vurderte å krabbe opp den siste bakken. Bratt til the bitter end.  5 til etter at jeg gikk ut døra er jeg hjemme igjen. «Er det bra nok? Skal jeg stikke ned og spinne litt kanskje?» Meeeen, jeg sitter nå her og koper da. Sliten i knoklene. Men dagen gikk hvertfall. Det var (og er) sol (utrolig nok. Men det blåste masse selvsagt), jeg fikk god trim, en fin tur, tatt en del bilder, spist blåbær, pratet med en kollega og en stykk dansk turist.

Det har ikke vært bare bare i dag da, det har ikke bare vært et glansbilde.  I går var jeg så himla uopplagt, sliten og lei. Og trente, og så tok jeg medisinene mine sånn rundt k. 21 ca. (det varierer fra kveld til kveld), og da kl. var sånn rundt 23, så holdt jeg på å gå ut av mitt gode skinn. Trodde øyelokka var mursteiner et øyeblikk der. Til tross for at jeg våkna et par ganger i løpet av natten (standard), så våkna våkna jeg ikke før….07.30. Og jeg bare…?? Kan ikke våkne nå? Kan ikke stå opp nå?? Det gjorde jeg ikke. Jeg ble liggende å vri meg i smerte sånn fram til kl.09, aner ikke helt hva det var, men det var sånn i solar plexus området. Trodde jeg skulle stryke med. Men så ble det bedre, så da stod jeg opp, og så så jeg at det var sol ut, og så tenkte jeg at nå var det på tide å komme seg ut og gå en laaaaaang tur i skog og mark. Fjelltur. Og så gjorde jeg det.

About these ads

24 tanker om “Fjelltur.

  1. Haha, jeg ler så jeg nesten griner nå!! Takk for at jeg fikk være med på denne koselige turen din (tross det var i tankene)!
    Unner deg virkelig denne turen, skulle ønske at jeg hadde bodd nært deg slik at vi kunne gått på tur sammen <3
    …og du; det var vel kl 9 du stod opp. Litt sent å gå på tur etter kl 21, tross for at det er lett å snu døgnet i ferien ;)
    Svar: Ja, jeg er helt enig å det du skriver her Laila :)
    Ufattelig at det skal være slikt, men en grunn til at jeg klarer å kjenne på dette nå er vel kanskje fordi jeg er mer i kontakt med følelsene mine nå?! Men heldigvis klarer jeg også å balansere de bedre på vektstangen ;))
    Det er jo på mange måter godt å ha litt ferie også nå. Tror rett og slett at jeg trengte litt "fritid" nå. Viktig å ta seg en pause i blant; koste hva det koste vil ;)
    Takk for at du skrev akkurat dette; det er så godt å bli påminnet om det! Og ja, jeg holder ut fordi jeg gleder meg til å starte opp igjen i hverdagen, både med jobb, det sosiale og Gaustad!
    Og så har jeg jo noe annet å se frem til også om et par uker ;)
    Klem vennen <3

  2. I og med at jeg ikke like å klatre opp på fjelltopper setter jeg stor pris på at andre gjør det og deler opplevelsen med meg. Fine bilder. Jeg har aldri vært i Molde, men ser at det burde jeg kanskje.

  3. Jeg sitter innesperra nå, og savner ute… Hadde gitt mye for å være med deg på den turen irl, men takk for at du lot meg være med sånn, med tanker og bilder <3 <3 <3

  4. Vakre Varden og Molde… Skulle gjerne vært med på tur :-) Godt at du har noen bedre dager. Du er kjempeflink til å holde ut og til å gjøre det beste ut av situasjonen!! Og ikke minst er du veldig sprek <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s