Godt med pause nå.

Jeg vet at det er mange som har gruet seg/ gruer seg til sommeren, sånn med tanke på at behandlere går ut i ferie. At man plutselig blir stående uten noen form for oppfølging i det hele tatt i noen uker framover. Samtidig kan sommeren i seg selv være vanskelig for mange, og dermed blir det dobbelt så vanskelig når behandlere i tillegg er borte. Ikke alle har får noe alternativ i de ukene ferien gjelder heller. Jeg har ofte irritert meg over at det har vært lang tid mellom timene mine, spesielt med mine forrige behandler, fram mot innleggelsen på Modum. Det var vanlig at jeg hadde 1 time hver 14. dag, av og til gikk det tre uker mellom, noen ganger bare 1 uke mellom. Det utgjorde ikke store forskjellen sånn i forhold til framgang i sykdomsbildet mitt, jeg følte jeg stod fast, symptomer som like fullt var til stede, selv om det skjedde noen endringer oppi hodet. Å bryte mønster er ikke gjort i en håndvending, og det er vanskelig å gjøre det helt på egenhånd.

Jeg har også vært litt irritert på enkelte som faktisk er så heldige at de har oppfølging både 2 og 3 ganger i uken, som har oppfølging av både en terapeut og legen, de som også har andre hjelpere rundt seg. Jeg har 1 time i uken, noen ganger går det to uker mellom. Jeg har ikke oppfølging av legen. Så jeg håper virkelig dere som har tett oppfølging vet hvor heldige dere er, og at dere vet å verdsette det. Jeg har tatt opp dette med behandleren min et par ganger, og hun vil nå gjerne få legen inn i bildet. Jeg har mine tvil til at det skjer, det vil kun være i forhold til å ta blodprøver innimellom, noe som ikke legen tar. Jeg har hatt han som fastlege siden 2005, han har aldri vært inn i bildet annet enn at han har spurt hvordan det går, de få gangene jeg har vært der, når jeg har trengt medisiner, og angående henvisninger. Nå spiller det ikke så stor rolle for meg lengre heller, at han ikke er inn i bildet, det er sånn det har vært hele veien uansett, og det går helt fint. Jeg er vel også der at jeg ikke liker å løpe til legen i tide og utide, og selv de 3-4 gangene (maks) jeg er der i løpet av ett år synes jeg er for mye. Filleting, andre hadde trengt den timen mer enn meg. Jeg er så heldig at legekontoret jeg er tilknyttet har et system hvor man bare kan sende en melding, så kan man få time dagen etter, eller skrevet ut en resept to dager etter, som man hente på apoteket. Skulle det bli krise, så er det bare å sende en melding uansett.

Jeg hadde time med psykologen min i går, hele timen gikk med til å prate om spiseforstyrrelsen igjen. Hun har hele veien sagt at hovedfokuset i første omgang bør omhandle traumet, men de 3 siste timene har altså gått med til sf’n. Det er altså hvertfall over en måned siden vi pratet om traumet. Jeg har sagt at spiseforstyrrelsen godt kan legges litt til side nå, for motivasjonen mangler, ambivalensen er igjen sterkere. Det er kanskje derfor hun likevel vektlegger  det såpass nå, men jeg har jo lenge nå følt at det kanskje er på tide å begynne å ta fatt på andre ting. Anyway, hun har hvertfall sendt avgårde brev til legen min, i forhold til innkallelse til blodprøve. Jeg har ikke hørt noe derifra, men det er jo ferietid, så godt mulig har har ferie nå, det vet jeg ikke. Så da skulle hun ha meg til å oppsøke legen selv, hvertfall for å ta en blodprøve. Om jeg kunne gjøre det? Joda, selvsagt kan jeg det…Ikke at jeg er så himla glad i disse blodprøvene, men joda, jeg skal da få til det. Innen neste timene jeg skal ha med henne. Det er 3 uker til, så jeg skal nok klare det, jeg kjenner bare at jeg ikke orker å stresse med det nå.

Ny time med behandler 16. august, og jeg kjenner at det ikke gjør noe som helst i år. Det skal faktisk bli godt med en pause noen uker nå. 3 uker fra eller til spiller ingen rolle når det har vært så sporadisk siden mai likevel. Det hadde kanskje føltes litt vanskeligere om jeg hadde hatt tettere oppfølging alt fra januar, at det hadde vært framgang, men nå kjenner jeg bare at jeg er så utrolig lei av behandling. Jeg står jo på stedet hvil uansett, så ser ikke helt poenget med noe. Jeg har igjen vært inne på tanken om å avslutte behandling. Det jeg har trengt å jobbe med siden april/ mai er fortsatt ganske uberørt, det er nesten så jeg angrer på at jeg fortalte om traumet i utgangspunktet, for så langt har det jo ikke skjedd noe i forhold til det. Men men, kanskje en gang…

Nå vil det uansett, mest sannsynlig hvertfall, bli noen endringer i hverdagen fra august av, så får bare se hva det blir til med alt. Fram til da vet jeg ikke noe, dagene vil nok gå denne sommeren også. I dag har jeg hvertfall hatt en hyggelig tlf samtale med «Den flinke jenta» og truffet fine Camilla. Og jeg har vært ute og tatt noen bilder i samme slengen. 3 timer ute på ettermiddag, ut av huset, gjort noe. Jeg må si jeg savner litt sol, opplevelse av sommeren, den er meget fraværende her. Lenge siden jeg har vært litt solbrent, for å si det sånn. Men kan jo alltids håpe på at det blir litt sol og varme før august er ferdig. Kan jo slenge med noen bilder som lyser opp litt da. For å få en positiv avslutning mener jeg.

 

About these ads

18 tanker om “Godt med pause nå.

  1. Du tar alltid så vakre bilder :)
    Jeg håper at du ikke gir opp å få behandling, så du slipper å slite med alt det alene. Du har jo også traumet som du bør arbeide med. Jeg føler at det hjelper veldig med å åpne seg og fortelle om problemene mine. Jeg har også vært veldig heldig da. Har verdens beste psykolog som jobber på et psykhus og derfor har en mye mer fleksibel timeplan som gjør at jeg kan være hos henne så mye som jeg behøver. Da jeg var innlagt så hente det jeg var hos henne hver da. Hun har spurt om jeg vil være hos henne tre dager i uken, men jeg har aldri hatt større behov enn to dager i uken. Nå har jeg en dag i uken. Men hun er på ferie nå i tre uker. Men det går bra. Jeg verdsetter det veldig og jeg skulle ønske det samme tilbudet for alle. Og så har hun sørget for et stor hjelpeapparat utenfor også i tillegg. Så jeg er veldig heldig.
    Jeg håper det samme for deg. :) Om du flytter til Oslo så fins det sikkert mye mer tilbud for deg. Ikke gi opp. Jeg er sikker på at det fins noen som kan hjelpe deg. <3

    • Men det er jo veldig bra at du har tilbudet der. Det er jo tross alt bedre at du føler du ikke har behov for fullt så mye, til tross for at du har tilbudet, framfor å føle et veldig stort behov, men ikke har noe omtrent. Det vil ikke bli det samme for meg her, men akkurat nå så er jeg bare så himla lei, og vil bare avslutte alt av behandling. <3

  2. Åhhh, kjenner jeg blir litt forbannet over den oppfølgingen du har… Da også sett i lys av den oppfølgingen som jeg har. Jeg synes det er så ufattelig urettferdig at tilbudene skal variere sånn. Tross du bor i en mindre by enn meg, så er det jo like viktig at kommunen har gode nok tilbud til de som sliter… ÆSJ, jeg har lyst å spytte på byen din…. Nå vet jeg jo ikke hvem som er din fastlege (!). Men skal man først ha pasienter på «pasient listen sin», ja så må man jo følge de opp også. Punktum.
    Nei, fra sinne til glede. Det var SÅ GODT å snakke med deg i dag. Herlig å høre stemmen din, samt herlig å bare snakke med deg. Jeg kjenner at jeg er heldig som har deg i livet mitt vennen <3
    Har full forståelse for at du er litt i dvale (pausemodus) nå. Du vet jeg er her om du trenger å snakke <3 <3

    • Du vet, noen leger vil sikkert bare ha unna pasientene, som på rullebånd. Flest mulig på en dag, tettpakket program…Seriøst, jeg føler meg stresset når jeg sitter hos legen jeg, med tanke på de pasientene som sitter og venter, og skal ha time etter meg…må bli ferdig, må ut. Gawd. Veldig koselig å prate med deg, savner deg <3

      • Ja, det at du kjenner stresset mens du er hos legen kan jeg kjenne meg litt igjen i. Men samtidig så sier legen til meg at jeg skal ta den tiden jeg trenger, og det er jeg så himla glad for.
        Det er så synd at det er så forskjellsbehandling… Ikke at vi er forskjellige, men at legene er så forskjellige..
        Men kan du ikke for min skyld forsøke å gi litt faen i å tenke på de andre da. Vet at det ikke er lett, men prøv <3
        Ja, du får nesten bare pakke sammen og flytte nedover til Oslo nå. Neida, vet at det ikke er bare-bare. Dessuten så er du jo ikke garantert at du vil få gode behandlere her heller.. Gresset er jo ikke grønnere på den andre siden.
        Nei, det viktigste er å holde motivasjonen oppe uansett jenta mi! Vet at du klarer det, tross det er så innmari tøft.
        Savner deg også, det er godt at det finnes nett og telefon <3

      • Jeg trenger i grunnen ikke mer tid hos legen enn det jeg bruker. Jeg svarer når han spør, og thats it. Har jo ikke så mye å si til han heller. Nei, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden…men men, jeg er lei behandling uansett nå, så ja. <3

  3. Jeg er en av de som er utrolig heldig og får kjempegod oppfølging. Det har ikke alltid vært sånn, i perioder har det vært en kamp å få hjelp, men nå er d upåklagelig. Jeg har verdens BESTE behandler på dagavdelingen på dps, vi har et unikt og nært forhold. Jeg har en fastlege som strekker seg langt over grensene for å hjelpe meg. Jeg har fått tillatelse til å kontakte han på hans private mobil i feriene, helgene og i høytidene og er det ekstra vanskelig en helg har han ofte sagt at jeg bare må ringe og han kan komme hjem til meg – så sant han har tid. En periode i vinter slet jeg med medisiner og intoxer og da tok han med noen av medisinene mine hjem til seg og ga beskjed om at hvis jeg ikke klarte det skulle han komme hjem til meg med forsyninger. (han bor ikke så langt unna). Han stiller opp på julaften vel som på søndager, han tilbyr seg. I tillegg til dette er jeg på legekontoret ukentlig for vekt og samtale, ved siden av dagbehandling på dps. Jeg vet hvor heldig jeg er og er uendelig takknemlig for det jeg har nå. Når jeg leser det du skriver om mangelfull behandling og terapi grøsser jeg. Det er virkleig ikke slik det skal være og ut i fra det du selv beskriver virker det som du bør være en høyt prioritert pasient?
    Som skrevet har jeg ikke alltid vært så heldig med behandlingsopplegget, men endleig har jeg blitt sett og prioritert. Du er en virkelig fighter Laila, en større fighter enn meg fordi du må fighte så mye alene. Det slipper jeg.. Kampen må jeg kjempe selv, men med så fantastisk fastlege og like fantastisk behandler på dps blir kampene noe enklere å komme gjennom. All ære til deg, Laila. Og du fortjener så mye mye mer enn det du får nå.

    • Bra at du vet hvor heldig du er, for hadde du ikke klart å sett det selv, eller kjent på takknemligheten over det, så hadde jeg kommet gjennom pc’n og kaldkvalt deg, haha. Bare det å få en sånn mulig som legen din gir deg…fy faen, jeg har ikke hatt en eneste en behandler som har vært i nærheten av å være sånn.
      Tusen takk for dine ord.

      • Jeg vet jeg er ufattelig heldig og jeg er flink til å fortelle de behandlerne jeg har hvor heldig jeg er og hvor takkenmligjeg føler meg. fastlegen sa en gang at hvis ett minutt av hans fritid kan lette situasjonen for meg en dag så er det verdt det. Kan ikke annet enn å bli rørt av sånt. Jeg sliter blant annet med en spiseforstyrrelse og hvis det er vanskelig en dag å følge kostplan eller treningsrestriksjonen fordi følelsene og selvforakten tar overhånd er det bare å sende en melding og ha en dialog ang det og det gjør alt så ufattelig mye lettere. En leges ord veier tyngre enn bulimiske/anorektiske tanker og selvforakt. Hadde jeg kunnet skulle du få lånt han noen dager. Unner deg litt medgang nå, det du går igjennom er mer enn du fortjener å oppleve og det er ikke slik det skal være nå som du endelig har tatt opp kampen mot bulimien.

      • Nei, men sånn har det dessverre blitt, og jeg føler jeg bare sklir og sklir mer ut. Jeg har hvertfall prøvd i det minste, og det var jo også målet med en innleggelse, at da hadde jeg hvertfall prøvd de mulighetene jeg har kunnet, uten å si at noe hjelper :)

  4. Jeg synes også det er godt med en pause nå…

    Jeg synes også det virker som så mange har så mange folk. Jeg har bare psykolog I jeg. Men hun er 100 ganger bedre enn alle de andre jeg har hatt tidligere til sammen så jeg er egentlig fornøyd. Eller… Jeg kan ihvertfall ikke klage.

    *klemme på*

  5. Jeg syns det er så jævli vanselig å stå uten teraput nå..Fra en time hver uke til ingenting. også til innleggelsen i seks uker så ingenting nå.. føler at jeg går etter et uoppmerket kart..
    Men jeg forstår også at det kan være godt med en pause, for noen ganger må man stå på egne ben for å forstå hvor lite/mye man klarer seg selv.

    sv/
    Ja jeg vet, men Mia er navnet på et familiemedlem og min bestevenninne så det blir jo så rart :P hehe tusen takk <3

    • Jeg vet jeg klarer meg selv, det er jo stort sett der jeg har vært hele tiden, alene. Nettopp derfor føler jeg bare at behandling er waste of time..men ja..jo. Håper sommeren din blir fin fram til behandling starter igjen, at du ikke går på en smell.
      Hmm…ok, skjønner det blir feil å bruke Mia da ja, haha. <3 to you

  6. Det er vanskelig med ferie, og nå særlig da behandlere og kontakter har fri også. Til vanlig er jeg så superhvelig å få to timer i uken, og min fantastisk flinke behandler har sørget for at jeg nå i ferien i det miste får én samtale med noen i hennes ferieuker. Jeg gruer for den tiden som vil komme, da jeg ikke lengre vil få så bra opfølging. Eller, dvs., jeg håper jeg vil komme til en punkt hvor jeg ikke vil TRENGE en slik oppfølging. Det jeg gruer og frykter for, er å føle jeg ikke får nok. Ikke blir sett, at ikke en gang andre mennesker bryr seg. Det er sikkert alle redde for – friske som syke.

    Håper du likevel får en fin sommer! Du kan jo få ut litt gjennom bloggen, og få noe tilbakemelding, selv om det bare er fra lesere :) Og prate med andre. Masse lykke til, da:)

  7. Jeg hadde det sånn før at jeg var redd for feriene, jeg gruet meg bestandig til dem for da var psykologen borte og det var ingen støtte å få, ingen måte å få lettet tankene.
    Denne sommeren er det annerledes, jeg har fått et utrolig behandlings apparat og er så heldig at blir det for mye for meg kan jeg bare ta en telefon og bli innlagt for noen dager eller uker alt etter hva jeg behøver. Og de fra avdelingen kommer på besøk hjem til meg så snart jeg blir utskrevet. Og jeg vet ikke engang om jeg kommer til å være utskrevet når han tar ferie en gang, men det blir rart å ikke snakke med ham to ganger i uken…

  8. Så bra du tenker at en pause skal gjøre godt :) Jeg er en av dem som alltid har grua meg til ferier, men faktisk har det gått veldig bra uten behandling – i over tre uker! Kanskje fordi jeg er så opptatt med flytting og styr, men likevel. God erfaring :) Synd at det er så store variasjoner i forhold til hva slags oppfølging og behandling folk får. Jeg går bare til legen min for fysiske plager, noe som kanskje er 1-2 ganger i året, ellers forholder jeg meg hovedsaklig til behandleren min – som er helt fantastisk.

    • Har gua meg tidligere jeg også, eller ikke likt det helt, men nå gjør det meg ingenting, sikkert fordi jeg er lei…Bra du har hatt mye å styre med, det hjelper på det :) Ja, du har en flink behandler :) <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s