Møkka blodprøve.

Jeg ser ikke helt poenget i å skrive så mye annet enn søkeordene i dag, nå er det jo ikke sånn at livet mitt ungner av hurramegrundt hendelser. Mamma kommer på dagsbesøk i dag, men jeg tror ikke det vil ta helt av akkurat. Dere får nøye dere med hjernedøde søkeord istedenfor, sånn at dere skjønner at det er fredag.

gjør det vondt å ta blodprøve – Jeg dævver bare av synet av en sprøyte, det gjør vondt bare å se, eller tenke, på en sprøytespiss som skvises gjennom hud og årer. En gang hadde blodprøvedama problemer med å sette sprøyta i åren min, enda den tøyt hardt ut av mitt gode skinn, og kauka av full hals: HER ER JEG, HER. Likevel kom det ikke en dråpe. Så fant hun en ny sprøyte. Åren ropte, men nope, nada, null niks. Kanskje det funker på den andre armen, der det ikke er antydning til en eneste åre. Jeg visste jo at det var dødfødt før hun begynte…og riktig nok, hun fikk ikke tak i en eneste blodåre. Hun vrikket og makket under huden på meg (og fant ikke en dritt) helt til jeg kjente kvalmen stige opp gjennom halsen på meg i en gruelig fart. Det viste seg at det ikke var vakuum i sprøyta. Hun hadde samme problem med en annen pasient tidligere, med samme sprøytetype. Og da lurte jeg på om hun var stokk dum som ikke fant en annen sprøytetye på andre forsøk. Jeg la på dør uten å sette opp nyavtale, for jeg var redd jeg skulle spy, og svime av der inne. Jeg trengte luft. Jeg tror jeg var på vei inn i døden da. Jeg hadde blåmerker av en annen verden i et par uker etterpå, og det tok meg sånn ca. 1 måned å sette opp ny avtale. Jeg måtte vente til den verste skrekken hadde lagt seg. Jeg nevnte vel at jeg har sprøyteskrekk? Hatt i mange år, og det ble jo ikke akkurat bedre med den episoden der. Jeg tar blodprøver når jeg må altså, men kan jeg unngå det, så gjør jeg det. Men hos tannlegen må jeg ta det, ikke snakk om noe annet. Jeg har forresten tannlegeskrekk også.

elever tar av sko utenfor klasserommet – Oioioi, for noen rebeller! De kommer garantert til å bli kriminelle når de vokser opp.

trestamme inne – Jeg vet ikke om jeg skal ta i så hardt som å kalle stilker for stammer akkurat..

samisk uforklarige hendelser – Jeg kjenner to samer, de er ganske crazy begge to (søsken), og de har vel en del hendelser hvor man kan lure på hvor de tar det i fra, ergo blir de uforklarige for meg. Jeg må bare nevne at de er hysterisk morsomme begge to. Typ rulle-rundt-på-gulvet-og- og-le- så- jeg- tror- jeg- skal- kreper morsomt. Da er det morsomt assa.

nervebetennelse gla – Ja, jeg tar meg en real feirefyllefest når en betennelse melder sin ankomst. Jeg blir skikkelig glad. Spretter rundt som en apekatt og klapper som en tilbakestående sel.

gipset fot og krykker – Det eneste jeg har knekt, er neglene. Men eks’n min brakk foten for noen år siden. Han ble jo helt lamma, nesten lammekotelett. Og så bodde han i 2 etasje. 3 om du regner med underetasjen som er under inngangsetasjen. Min forrige boplass. Og han hadde selvsagt hund. Vel, den gikk ikke alene på tur. Og jeg bodde ikke der lengre. Men jeg var jo så snill at jeg hjalp han da. Gikk tur med bikkjeskrotten, hjalp til i forhold til å lage mat, handle og lage varm sjokolade. Sånne nyttige ting man har hjelp for når man såvidt klarer å skrangle seg av gårde noen meter. Selv om jeg hadde vondt av han, så måtte jeg le også, for han klarte å skli på den eneste lille isflekken som var utenfor blokka. En damm som var fryst, og så hadde det kommet nysnø over. Svopp, svisj, boms, knekk. Ikke et spesielt lurt sjakktrekk.

En gang dro vi for å handle (når han endelig kunne sette seg bak rattet). Det ble noen bæreposer, vi handlet vel inn begge to. Jeg er så vandt med at han røsker med seg 2 og 3 poser når vi handler, at jeg bare tok med meg to og begynte å gå, og regnet med at han var like bak meg. Det var han ikke. Eller, han var jo bak meg, men noe hjelpeløs der han stod med to stykk krykker, og ikke hadde mulighet til å humpe rundt med to fulle bæreposer i tillegg. Så måtte jeg jo bære alt selv da. Hjemme hos seg hadde han et lite avisbord eller hva jeg skal kalle dingsen. Den hadde hjul, så han brukte den når han skulle ta med kaffekanna og mat fra kjøkkenet og stua. En gang jeg var der så laget jeg varm sjokolade. Og jeg satte meg mens vannet skulle koke opp. Så gikk, eller humpet, han ikke på kjøkkenet en tur, og så rørte han vel ut sjokoladen og melka, venta til det koka opp, og sa ifra når det var klart til å tas med inn. Jeg lurte på hva som var problemet med at han tok med to fulle kopper inn, selv om han humpet rundt der. Litt varm sjokolade i taket og på veggene hadde jo ikke akkurat vært det største verdensproblemet mente jeg.

vi må bli flinkere til å si nei – Nei.

beina på stranda – Når det er skikkelig varmt ute, og sola skinner, så pleier jeg å gå ned på stranda, ta av meg beina, og legge dem til soling, mens jeg tar meg en tur og gjør helt andre ting. En ganske normal ting å gjøre.

dødelagt innvendig bulimi – Jeg tror ikke noe er dødelagt av bulimien ennå.

anoteksia triks – Jeg har virkelig ingen anelse om hva anoteksia er, så jeg kan strengt tatt ikke gi noen triks altså.

eller hur? - Helt sikkert.

conga la conga - spørs om du ikke skulle latt være å tatt den drammen…

 

Lenge leve søkemotor sier jeg bare.

About these ads

9 thoughts on “Møkka blodprøve.

  1. Blodprøver er noe herk, lik tannleger. Jeg håper alltid at jeg får en som er flink til å ta blodprøver når jeg må det. Det er stor forskjell på stikkene.
    Ønsker deg en god helg! :)

  2. Blodprøver er helt grusomt, men etter at jeg oppdaget emla har det ikke vært så skummelt! Bedøvelseskrem/plaster som man setter på/smører på der man skal ta blodprøve, og så kjenner man ikke at det stikker! Jeg gruer meg likevel, men da vet jeg i alle fall at jeg ikke kjenner stikket. Det dumme var bare sist gang jeg skulle ta blodprøve så fikk jeg emlakrem, og så stakk dama på den blodåren jeg ikke hadde hatt krem på, og det synes jeg var skikkelig dårlig gjort siden jeg sa at jeg var redd. Dustedame.

    • Aldri hørt om..Nå er det jo sånn at jeg forestiller meg stikket verre enn det faktisk er da (hver gang…). Det er ubehagelig når jeg har sprøyten langt under huden, men det går helt fint. Jeg liker bare ikke at den er under huden på meg, eller å se at den går inn i huden. Dette gjelder også om jeg ser på film, haha.

  3. Uff stakkar, skal si du fikk gjennomgå. Ekstra jævlig når du har sprøyteskrekk, hun hjalp no ikke akkurat å berolige deg med å stikke ekstra.
    Visste ho om problematikken din?

    • Husker ikke om jeg har sagt at jeg misliker det jeg, har jo vært pasient der nede i 7 år..Det går greit da, det var kun den ene gangen at det var så jævlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s