Plutselig blir det uviktig.

Hvert år, spesielt når sommeren kommer, og ferien skal tas ut, så dukker de samme tankene opp for veldig mange psyke, hva nå? Hva skjer nå som behandler skal ut i ferie i noen uker? Plutselig står man på bar bakke. Ofte så kan det virke som at alle, behandlere inkludert, at de tror at psykdom også tar ferie. Det gjør den ikke. Den kan være like hissig som ellers. Mange pasienter trenger stabiliteten et behandlingstilbud gir, tryggheten det gir, framgangen det gir. Når det plutselig blir et opphold på 3-4-5 uker, så kan det fort gå på trynet. Enkelte er så heldige at de er innlagte, og har i det minste bemanning rundt seg, selv om det ikke er deres behandlere.  Andre får tilbud om å ta kontakt om det skulle være noe. Mange andre blir stående på bar bakke.

Jeg tilhører den siste gruppen. Jeg kan jo alltids ringe akutteamet om det virkelig skulle bli ille, men det er en mulighet jeg aldri kommer til å benytte meg av, fordi jeg synes det er vanskelig å be om hjelp. Derfor klarer jeg meg, uansett hvor vanskelig det er. Jeg har jo klart meggjennom somrene før, selv om det har vært rimelig skakkjørt til tider. Sommeren 2009 var veldig destruktiv f.eks, på flere områder. I fjor…vel, da var jeg på min laveste, og sykdommen herjet villt med meg.

Nå er ferien som regel på 3-4 uker, noen har 5 uker. Det er kanskje ikke så lenge, en vanlig ferie. Men er man syk, og har behov for hjelp, så er de ukene veldig lange. Jeg skjønner jo selvsagt at behandlere også må ha fri, skulle bare mangle. Men det burde kanskje ha vært langt opp en plan over andre muligheter om det skulle bli riktig vanskelig for pasienter. Noen får det, mens andre igjen får bare «God sommer. kos deg, gjør det beste ut av den» slengt i trynet. Joda, det er jo hyggelig sagt det, men kanskje vanskelig for noen.

For min del, så klarer jeg nesten ikke kjenne at jeg bryr meg nå. Behandlingen har vært så hakketede siste månedene, at jeg ikke har fått noe stabilitet, trygghet eller kontinuitet på noen måte. Jeg har time nå på torsdag, så vet jeg ikke hvordan det blir uken etter, hun skulle være borte deler av uken, så får vi se da, om jeg får en time eller ei. Så er det ferie. Så lenge jeg ikke føler at det gir meg stabilitet, på noen som helst måte, så kjenner jeg at blir likegyldig. Det blir plutselig ikke så viktig å prate om traumet likevel. I dont care, føler at jeg ikke orker forholde meg til det, det går greit, jeg overlever. Same old shit. Jeg har flere ganger tenkt tanken på å avbryte behandlingen, jeg ser ikke helt poenget. Hvor langt har jeg kommet da? Sett bort i fra Modum? Jeg har tatt mange mange skritt tilbake igjen. Ja, det er min oppgave å jobbe, ja, det er jeg som må gjøre jobben, I know, I know. Tingen er bare den at jeg har blitt kraftig innhentet av fortiden, sykdommen kom etter i større fart enn jeg hadde sett for meg.

Jeg er uansett der at jeg fortsatt skyver vekk tanker og følelser. På Modum snakket de litt om å tåle tankene. Jeg klarer ikke tåle dem, fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Da skyver jeg dem vekk. Så da står jeg fast i samme spor som før. Og da spiller det jo ingen rolle da, om vi prater om det eller ei. Da er det egentlig ikke så viktig. Jeg lurer jo litt på hvorfor jeg egentlig fortalte noe i det hele tatt. Men men, ikke noe jeg kan endre på nå.

Jeg vet ikke om jeg skal beklage mye negativitet på bloggen i det siste, men jeg er i en veldig dårlig periode, som jeg har nevnt mange ganger nå. Jeg vurderer da fram og tilbake om jeg i det hele tatt skal skrive innlegg. Jeg føler at jeg ikke har så mye nytt å skrive, for jeg er stuck on repeat.  Og så ønsker jeg jo ikke å trigge, eller gi inntrykk av at jeg har gitt opp alt håp. Derfor blir det litt amputert for tiden, ikke blogging hver dag.

Kanskje har jeg noe positivt å fortelle i morgen, da skjer det nemlig noe. Tiden får vise. Jeg skal ikke skrive noe om det nå, men det kan bli bra. Jeg håper det blir bra. Jeg krysser fingrene.

About these ads

27 thoughts on “Plutselig blir det uviktig.

  1. Synd å høre at du har slike tanker før ferien kommer, men på en annen måte forstår jeg hvorfor du har det slik. Du har ikke hatt en god progresjon mtp behandling etter det siste Modum oppholdet ditt vennen. Jeg kan ikke råde deg til noe spesielt. Men vær så snill å undersøk om det er en annen behandler du kan starte hos etter ferien. Fordi du fortjener mer behandling/oftere. Krysser fingrene for at det er andre tilbud der for deg!!!!!!!!
    Og du; om du ikke blogger hver dag, så er jeg (vi) her uansett <3
    Tenker på deg vennen<3
    …har selv litt bloggsperre, men det er av helt andre grunner enn deg. Mye som skjer, og jeg klarer ikke helt å fokusere på å skille de forskjelllige tingene…

    • Jeg kommer ikke til å be om enda en ny behandler, det tar jo evigheter. Men jeg håper heller at det kan bli mer kontinuitet etter høsten. <3

  2. viktig innlegg!!
    Jeg synes sommeren er veldig vanskelig pga dette. Noen sommere har psykologen min ordnet avtale med en annen behandler ved poliklinikken som har gitt meg litt oppfølging mens hun har ferie,men da var mens jeg gikk i en gruppe atpåtil psykologtimene, og hadde kontakt med to behandlere til der i sammenheng med gruppa. Så det hjalp en del,men jeg slutta i gruppa for et par år siden. Det hjelper å ha noen ekstra i hjelpeapp. å spille på i ferietidene. For meg er det greit å ha støtte og kontakt fra psyk.dagsenter og psyk.sykepleier i kommunen, og at psyk.sykepl. forhåpentligvis ikke har ferie samtidig som psykologen (dagsenteret er åpent hele sommeren da) Jeg synes det burde være et oppfølgingsalternativ til alle som trenger det i ferietiden,for som du skriver så er det lang tid når man er psyk. For psyken tar ikke ferie. Det er 24/7 jobb, uten ferie. Og det er jo ikke lett å skulle ringe til akutteamet liksom.
    I år går psykologen min på ferie samtidig som sambo tar ferie og vi blir bortreist den ene uka, og så skal jeg jo på traumeavd. i slutten av juli. Men jeg vet hvor vanskelig ferietida kan være, vært mange sommere som har vært et helvete ja :-/ begynner som regel alltid å grue meg til sommeren når vi er kommet til april-mai!!

    håper så inderlig at ferien blir så grei som mulig for deg!!
    Sender deg mange gode klemmer <3

  3. Det er så sant det du sier her. Tror nok desverre at det er mange «relapser» om sommeren. Vanskelig å måtte forholde seg til å mestre disse tankene og handlingmønsteret som sf bringer med seg når man plutselig står «alene» med det. Seff, har mange pasienter tilbud fra akutteam, venner, familie og fastlege. Men i en spiseforstyrret verden er stabilitet og rutiner alfa & omega for de fleste. Blir tryggheten rokket så eskalerer ofte det vanskelige.
    Tilfriskningsprosessen er rene berg-og-dalbanen og når man er nede så må man få lov til å uttrykke det. Synes ikke at du er for negativ, jeg kjenner at det er på en måte litt godt (ikke ta det feil opp, jeg unner ingen å ha det vondt!) å lese at jeg ikke er alene om å ha det slik når jeg er i min egen dal. Og det er nettopp da jeg blir påminnet om hvor viktig det er å holde ut. Jeg håper morgendagen bringer med seg positivitet for deg. Gleder meg til å lese ;)
    Ønsker deg en «smashing» kommende uke uansett. <3

  4. Fryktelig synd at det er sånn. Viktige personer som er behandlere burde selvsagt få ferie, men det går an å dele på det, sånn at når en har ferie så er en annen vikar. Skjønner at ikke det er lett å dele av seg selv til en vikar, men bare det å vite at noen faktisk er der for deg, om det skulle være noe. Det burde være en selvfølge.. Men de må spare penger, er vel der det hele ligger..
    Håper morgendagen blir bra, og at du får noe positivt å skrive om, for din skyld :) Det er ikke oss du må tenke på, må vite.
    Vær den du er, det er det viktigste!!!
    klem <3

    • Jeg aner ikke om det er sånn at alle går ut i ferie samtidig heller jeg..så ja…og om vikar hadde vært tingen? Jeg aner ikke.. <3

  5. Da min psykolog hadde ferie da jeg ikke var innlagt, fikk jeg psykiatritjenesten i stedet de ukene. Kanskje du kunne spurt etter det? Synd om du skal ha en kjip sommer, du fortjener så mye bedre. Også synd du har gått så langt tilbake så hardt som du har jobbet, men du har hvertfall sett at det er mulig. Det er da noe.. Håper det blir en bra dag i morgen <3

  6. Har selv merket at det er forskjell på opphold av behandling skjer i min ferie eller min hverdag. Syns det er dumt å plutselig stå uten noe, spesielt når det gjerne er egen ferie og lite som skjer ellers. Andre nyter sommer og ferie, men for mange er det bare mer fri til å være destruktiv.

    Svingningene er vanskelige å tåle til vanlig, når det kommer ytre vanskeligheter som legger seg på toppen blir det mye. Syns det er utrolig dumt at du har fått en så krokete start på behandling hos hun nye, håper for din del at det blir mer stabilt etter ferien. Å velge å avslutte behandling er alltid en mulighet en har. Jeg har selv gjort det, og fikk fri fra sykdommen i to år, før den slo tilbake sterkere enn før. Håper du evt drøfter en slik avgjørelse med venner/familie som kjenner deg godt og behandleren, evt gir det hele en sjangse til behandlingene har normalisert seg, slik at du vet hva du evt kutter vekk.

    Jeg har masse igjen for å lese innleggene dine. Både positive, negative, dype og reflekterte og litt mer overfladiske. For meg som leser syns jeg det er godt å få et lite innblikk i hele bilde, ikke bare det gode (les: gode refleksjoner og medgang). Forstå meg riktig, liker jo ikke at det går nedover for deg, men det å lese mer enn bare positivitet gjør det mer ekte. Jeg innbiller meg at alle andre har det perfekt, gjør alt riktig osv, det å lese dine ekte ord betyr noe for meg. Jeg setter pris på din variasjon og dine tekster.

    Når det gjelder trigging er jeg blitt ganske immun når det kommer til blogger og slikt. Og syns heller ikke du skriver noe triggende. Det har jo med hvordan man formulerer seg, og du er flink til å ikke skrive triggende.

    Selv har jeg 6 uker ferie, og aner ikke hva jeg kommer tilbake til på jobb. Skummelt. Greit å ha fri, men er mye dank og vet ikke hva jeg skal ta meg til. Rives mellom destruktivitet og friskhet. Heldigvis har ikke min psykolog ferie i sommer, og jeg har fått ekstra legetimer, så har ganske god dekning denne sommeren. Det er første gang.

    Jeg syns det er vanskelig når både hverdagen har fri og behandlerne, det gjør ferien vanskelig.

    • Ja, får håpe at ting bedrer seg etter ferien hvertfall. Jeg kommer sikkert ikke til å avslutte behandlingen, men jeg har tenkt tanken…
      Godt å høre at du ikke blir trigget, og at innleggene gir deg noe :)
      Håper sommeren går greit for din del også kjære <3

  7. Jeg vet ikke så mye om innsiden av dette, så du får unnskylde meg om det er et dumt spørsmål, men hadde det gått an å få lengre innleggelse på Modum, eller er det fastsatt tre måneder? Jeg mener ikke for deg spesielt , men generelt altså. Da unngår man vel det verste, kanskje. Ingen bør bli skrevet ut før man er sikker på at alt er i orden, og når behandler er på ferie må det være en fordel å være innlagt, tror jeg…

    Klem <3

    • Innleggelsen er på 3 måneder. Tidligere så kunne pasientene få forlenget oppholdet, men det ble nytt fra nå i høst, da jeg var der. Jeg var med i første gruppen av det nye sustemet de opprettet…

  8. Sommeren kan fort bli et mareritt. Min behandler og min kontakt hos psykiatritjenesten gikk på ferie samtidig. Så nå står jeg uten tilbud i 4 uker.
    Hadde psyken bare tatt ferie… 2 uker skal jeg alltids klare å holde ut, men så er det stopp. Alt jeg har jobbet for går i dass. Selvskading og intox…

    • Håper du klarer å holde ut de 4 ukene selv om det blir vanskelig. Å «planlegge» at det skal gå dårlig etter 2 uker er kanskje ikke helt bra..kryss heller fingrene for at det skal gå bra alle ukene.

  9. Jeg må bare si meg helt enig i det du skriver i starten her. Jeg husker i fjor, jeg var på mitt verste og sto uten behandler og de ukene var de lengste jeg har opplevd. Jeg fikk som deg muligheten til å ringe akutteamet, men det er veldig vanskelig å be om hjelp… Men vi kommer oss gjennom dette også! Jeg håper du får en god uke <3

  10. Jeg leser for å kunne lese om hvordan det går med deg, for å lære om spiseforstyrrelser og fordi det du skriver er interessant. Nedturer er også en del av SF (desverre), så det hører med i bloggen også (etter min mening).
    Jeg skulle ønske du fikk mer hjelp, særlig i denne perioden etter Modum… Tenker på deg og ønsker deg alt det beste!

  11. Du får sagt det du! :) Eller rettere sagt satt ord på det. Mye her er så gjenkjennelig.
    Ja akkutteamet har jeg og fått info om. Det første som slo meg at det bli litt voldsomt da. Men kansje det bare er navnet på teamet som skremmer. At det er assiasjonene rundt ordet akutt som får en til å rygge tilbake å si, nei nei, det er ikke SÅ ALVORLIG.
    Men heller Noen-Å-Snakke-Med-Teamet hadde heller vært midt i blinken, det virker mindre alvorlig og terskelen for å ta kontakt er lavere.
    Føler med deg Laila, bare vær deg selv du i bloggen. Har du en bad dag så har du det. Helt ok det. Ingen er happy hele tiden, om så er det ikke ekte. <3

    • JA, ikke sant!!! Dessuten vil man alltid få spørsmål om det går greit. Joooda, går heeelt fint liksom, ringte bare for å slå av en prat, klarer meg helt fint. Jeg har aldri, ikke en gang på den mest destruktive perioden, sett på mine tilfelle som ille nok…så jah…
      Takk fine Camilla <3

  12. Det hadde vært veldig greit om problemer og sykdom og psyke og all den dritten også kunne tatt fellesferie. Bare sagt god sommer, vi ses i august en gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s