Enda en epikrise.

I går fikk jeg det som alle som sliter psykisk synes er kjekkest å lese, en epikrise. En epikrise fra det to-ukers oppholdet jeg hadde på Modum nå. Den var ikke så lang denne gangen, men det stod det nødvendigste så klart. Det var ikke noe som overrasket meg denne gangen hvertfall, sist gang fikk jeg jo gjennom epikrisen, fastslått at jeg hadde fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Utrolig nok står fortsatt bipolar i journalen min, så den må jeg få  bort, for jeg  fikk jo ikke utslag på det av utredningen jeg hadde på Modum. Men det er hjelpeappratet jeg har her som må fjerne det fra papirene mine. Jeg ga beskjed om det til min forrige behandler, men det er altså ikke gjort noe med enda. Kan vel kanskje si at det var et overraskelsesmoment da..at den diagnosen fortsatt står der. Det var ikke en så skummel lesning denne gangen, men det var en setning der som jeg egentlig ikke hadde sett for meg skulle komme. Selve forklaringen på traumet. Nå var det jo kun i en setning da, men det sier jo sitt i den setningen da, veldig kort fortalt. Nå er det jo sånn at også legen min får en kopi av epikrisen, noe jeg hadde helt glemt, og han vet jo ingenting om dette her, om traumet altså. Jeg har jo ikke noen form for oppfølging fra han, jeg ser han veldig sporadisk, og da av nødvendige årsaker, som medisin og fysiske årsaker. Både min forrige behandler, og min nåværende behandler fikk epikrisen. Greit at min nye får den så klart, men jeg tenkte at min forrige behandler kanskje også ville lese det.

«Pasienten har i varierende grad klart å følge grunnmenyen. Har hatt flere og mindre måltider. (……………) Total bedring siden før innleggelse. Pasienten har klart å fortelle hjelpeapparatet om en traumatisk (…) i livet hvor hun var (………………) Det kan se ut som om dette har preget henne i etterkant og kan ha vært medvirkende årsak til spiseforstyrrelsen (………………………) og ustabil atferd gjennom mesteparten av hennes voksne liv.

EDI-2, (eating dissorder inventory) Mål på spiseforstyrrelser, viser 68 (normalskår under 48), høyest skår på vektfobi, kroppsmisnøye og bulimi.

EDE-Q (eating dissorder examination questionnaire) Mål på spiseforstyrrelser, totalskår forhøyet med høyeste skår på bekymring for kroppsform og vekt.

IES (identity experiences scale) Intrusjon viser 32. Unngåelse viser 32. IES totalskår viser 63. Forklaring: > 50 : vanskelig stressreaksjon. Høy sannsynlighet for PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Den rammede bør undersøkes med personlig strukturerte intervjuer med henblikk på vurdering av PTSD. Bør følges opp av spesialhelsetjenesten.

Vurdering/ konklusjon: Pasienten har oppnådd noe bedring i forhold til spiseforstyrrelsessymptomene, og har fått mer traumeforståelse i forhold til sine tidligere opplevelser og sine symptomer. Anbefalinger etter oppfølgingsoppholdet: Holde fast i egne målsettinger, videre utredning i forhold til PTSD. Oppfølging og behandling i lokalt miljø med fokus på traume og spiseforstyrrelse.»

Mine målsettinger som jeg satte opp fram til oppfølgingsoppholdet i januar er også tatt med. Dette er bare deler av epikrisen, det jeg kan dele. Nå står det jo klart og tydelig hva jeg trenger å jobbe med framover, så da blir det jo tatt tak i. Det jeg føler er kjipt oppi det hele, som jeg også har forklart tidligere, er at jeg må starte på nytt med en ny behandler når min forrige behandler alt har fått traumehistorien, og vi såvidt hadde beveget oss inn på det. Han vet jo alt annet om meg også, og hadde deretter kunne ha forstått mer i forhold det han alt vet. Jeg har jo fortalt mye til han, og det er vel heller tvilsomt at jeg får fortalt alt til den nye behandleren. Det skal jo godt gjøres å gjenfortelle 3 år. Min forrige har jo et helhetsbilde tross alt. Men det får jeg dessverre ikke gjort noe med, nå blir det å starte på nytt med blanke ark igjen.

Men nå har vi et utgangspunkt, så får vi se hvordan det går framover. Kanskje dårlig timing med oppstart av ny behandler også, siden hun blir borte i to uker snart, og så er det jo sommerferie etterhvert også. Aner ikke hvor lenge hun blir borte da, 3-4 uker? Veldig ustabil oppstart, i en periode hvor det virkelig hadde trengt å vært stabilt. Det får gå som det går, ikke noe jeg kan få gjort med det.

 

About these ads

18 thoughts on “Enda en epikrise.

  1. Epikriser kan være morsom lesning, det. Jeg har utskrift av all journal som er skrevet på meg (bortsett fra sykepleierjournal, det er sikkert flere hundre sider), og synes det er veldig greit å ha lest hvordan behandlerene har oppfattet situasjonen. Det er også greit å bli påmint hva jeg har sagt, for av og til er møtene med behandler bare helt tåke når jeg tenker på det i ettertid.

    • Det står ikke akkurat hva jeg har sagt i mine epikriser da, de er basert på skjemaer og vurderinger i timene jeg har hatt. Men journalen som min forrige behandler har skrevet har jeg ikke lest da, DET kunne jo ha vært spennende…

      • Nei epikrisene er vel bare en oppsummering av oppholdet, det om hva jeg har sagt det står i legejournalen. Synes det er greit å ha alt! :)

  2. Jeg leser ikke epikriser, mest fordi jeg ikke ønsker. Hvis det er noe jeg mener er feil i det så er det så sinnsykt vanskelig og få rettet opp. Dette fordi man er såkalt psyk, og det ofte blir betegnet som en del sykdomsbilde hvis man er uenig
    Jeg er veldig enig med deg at det er dårlig timing av behandler og bli borte i 2 uker nå i oppstartfasen.
    Dårlig pasientoppfølging kaller jeg det.

    • Det eneste JEG trenger å få endret på i min epikrise er å få bort bipolar diagnosen, og det burde ikke være noe problem..Ja, det er en dårlig start ja, aner ikke om hun har noen plan for de to ukene heller…tvilsomt..

  3. Epikriser er rar lesning. Står veldig mye rart i de til tider. Jeg har ikke lest så mange av mine egne, men jeg leste den ene fra da jeg var innlagt og den var jo full av løgner og feilinformasjon. Så jeg er glad for at jeg leste den slik at nåværende behandler fikk rettet opp i det.

    Skjønner at det kan være rart at legen skal lese det også, jeg tror ikke legen min har lest noen av mine siden jeg bare drar til henne en gang i året for å fornye resepten min på p-piller. Hadde vært skikkelig rart dersom hun skulle lest papirene mine O_o Hun husker knapt hvem jeg er :P Haha, hun husker meg sikkert som «jenta som nekter GU hver gang hun kommer» :P

    Skikkelig typisk at det blir så mye fravær og ustabilitet nå i startfasen med ny behandler. Håper det går så greit som det kan gå.

    *klemme masse på*

    • Vel, Modum sender hvertfall til legen også, vet ikke om de gjør det andre plasser da..men sikkert greit, sånn just in case liksom..plager meg jo ikke at han vet det da.. <3 <3 <3 to you.

  4. Vennen min. Du MÅ nå ta en dag av gangen. Vet at det ikke er så lett å se på alt det positive som du har klart å gjennomføre den siste tiden. Men håper at du kan klare å gjøre det når det står på det verste..!
    Dessuten er det jo også bra at du skriver at du faktisk trenger endel oppfølging hjemme nå! Positivt at du blir fulgt opp!!!
    Så får du bare ha litt tålmodighet. Fordi jeg vet at du kommer til å se langt lysere tider ganske snart!
    Du VET at jeg heier på deg! Så klapp deg selv på skuldra når du legger deg ikveld; du er drivendes dyktig OG ærlig!!! <3 <3 <3

    Svar: Takk vennen; ja jeg må faktisk innrømme at jeg kler bunaden min..haha.. ;)
    Angsten skal jeg forsøke å kontrollere etter beste evne. Og nå har jeg jo laget planer som er passe utfordrende, og jeg skal ikke akkurat oppsøke Aker Brygge på dagen eller Sollis Plass på kvelden heller da. Kjenner jo mine begrensninger! Det viktigste er jo at jeg kan få en god dag, tross at jeg trolig vil kjenne litt på angsten. Men det får jeg bare ta som en utfordring! På godt og vondt ;)
    Ja, det er jo mye sant i det du sier om det å pleie vennskap når man sliter på det verste… Takk for at du skrev de ordene der!! Betyr mye å høre det fra noen som VET hva det vil si :)
    Ja, jeg er også meget ambivalent ang slike dager. Fordi det kan faktisk være nedbrytende og sårt å se alle som "liksom er så lykkelige" på denne dagen. Men jeg håper at du klarer å finne på noe kos likevel da. Gjør det DU har lyst til i morgen; uavhengig at det er 17.mai.
    Dessuten har du jo en kjekk uke å se frem til; Oslo og konsert!!!
    Wiii; jeg gleder meg sånn til å se deg igjen <3
    Klem

    • Vel, vi får nå se hvor mye oppfølging det blir da, har ikke pratet om det, og så blir hun jo borte i to uker, så ja, time will show.
      Tviler ikke et sekund på at du kler bunaden din ;) Du er jo så fin i deg selv også :) Jeg kan skrive under på at det er hefitg mye folk på Aker brygge på den dagen, jeg bodde jo i Oslo noen år, så vet om det gitt..men det er jo folksomt uansett i Oslo på den dagen da, haha. Dagen vil nok gå på et vis for min del også, dagene gjør jo det..går. <3 <3 <3

  5. Jeg har kun fått en, og den var nyttig lesning. Drar den innimellom frem for å fortelle meg selv at «hey, du har litt å jobbe med, selv om du tror du har det helt toppers!» :)

    Håper du får en flott dag i morgen Laila, som meg, på tross av.. :)

  6. det er rart å lese om deg selv på den måten, sett utenifra liksom. Håper du får en fin dag i morgen <3

  7. Jeg synes alltid epikriser eller skriv om meg av de mennesker er ekkelt å lese, men nå er jo jeg veldig negativ til de og tar alt veldig feil hehe ;)
    Jeg håper at din nye behandler har mye empati så det går litt av seg selv, og at det blir god kjemi og ikke for mye ustabilt rundt dette nå, det hjelper jo ikke akkurat, krysser fingrer for det..
    *klemmer* <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s