Da er det over igjen.

Sengtøyet er revet av, kofferten er pakket, frokosten er inntatt. Da er det atter en gang snart tid for å ta farvel med Modum. Det har blitt mange avskjeder denne gangen også, det startet allerede forrige uke, da hun ene i gruppen min reiste hjem. Den neste reiste på onsdag, enda to til på fredag, og en i går. Vi er tre som reiser i dag. Samtidig har jeg fått sagt farvel til to av jentene på den andre gruppen, to fikk jeg ikke sagt farvel til, siden de reiste mens jeg var opptatt, og den siste får jeg sagt ha det bra til i dag. Jeg holder heldigvis kontakten med hun ene på den andre gruppen også. Det har vært utdeling av klemmer til alle behandlere jeg har hatt kontakt med, mine behandlere, alle de andre i spis teamet, noen av kveldspersonalet, treningspedagogen. Selv om dette også har vært et tøft opphold på enkelte områder, så skulle jeg så ønsket at jeg kunne vært her lengre. Det er så trygt og godt her. Jeg har en ro over meg her, selv om det stormer inni meg.

Det var trist å reise hjem i januar, etter å ha vært her i 3 måneder, men da hadde jeg hvertfall april å se fram til, det var ikke så lenge. Det var tungt og rart å komme hjem igjen da, etter å ha spist sammen med de andre til hvert måltid, vært sammen med dem i gruppeundervisninger, og kvalitetstid i stuen. Da jeg kom hjem var jeg helt alene igjen. Det ble plutselig så veldig stille, ingen å prate med under måltidene, ingen å dele de tunge tankene med, ingen å gråte hos. Etterhvert gikk det seg litt til, når hverdagen hentet meg litt inn igjen. Modum kom litt på avstand, savnet var ikke fullt så stort. Tiden gikk, en del skjedde, jeg fikk en slags rutine. Så nærmet april seg, og jeg så fram til å treffe alle igjen, både jentene i gruppen min, alle i teamet her, og ikke minst selve Modum. Det var både rart og fint på en gang å komme hit. Det var helt fantastisk å treffe igjen jentene. Da vi var innlagt her fra oktober til januar, så var det noen fra traumeavdelingen som klaget på oss fordi noen av løp sånn i korridorene her, jeg løp hele tiden, men da jeg kom tilbake nå, så løp jeg alt jeg maktet hver gang noen fra gruppen kom, sånn at jeg kunne slenge meg rundt halsen på dem.

Måltidene har gått greit, middagene har vært vanskelig å få til fullt og helt, men jeg har spist så mye ekstra av andre ting, så det har gått opp i opp. Jeg har spist desserter, mye mer frukt enn det som står på kostplanen min i utgangspunktet, nutribar, næringsdrikker og jeg har skeiet ut med is og små godt. Alt i alt har jeg inntatt det jeg skal. Det har gått overraskende bra egentlig, i forhold til forrige opphold hvor maten var fryktelig vanskelig. Undervisningene har egentlig gått på å få repetert ting fra forrige opphold, + noen få nye ting. Praten i individualtimene gikk både på spiseforstyrrelsen men også traumet jeg aldri har snakket med noe om før. Jeg har fåttt to fine timer med presten som jeg har satt veldig stor pris på. Det har vært et nyttig foredrag av min kjære behandler, vi har hatt morsomme timer med fysisk aktivitet, og en lavvotur sammen med 6 av behandlerne i teamet her.

På fredag gikk jeg en siste tur i skogen her. Solen skinte fra en skyfri himmel, temperaturen var høy, fuglene kvitret lystige melodier. Det ligger en så fin ro over skogen her, og det å gå i naturomgivelsene er utrolig fint. Lukten, lydene. Helgen har vært veldig rolig, jeg har fått trent litt, sett film med jentene og slappet av. Nå er det tid for å resie hjem igjen snart, legge Modum bak meg. 3 timer og ett måltid igjen før to av oss vender snuten hjemover. Toget mitt ruller ut fra Oslo kl. 16 i dag, og resten av dagen vil gå med til reising. Da blir det å sitte på toget og vrikke og vri i mange timer. Musikk i ørene, og koble ut alt rundt meg. Jeg kommer ikke hjem før sent i kveld, og jeg har sagt ifra at jeg trenger fri i morgen, jeg trenger å sove ut, og komme meg litt på beina igjen. Heldigvis har jeg litt på programmet til uken, det blir jobb, trening, kafe’ avtale, og ringeavtale med primrkontakten min her på Modum. Neste mandag har jeg min første time med ny behandler, noe jeg er spent på. Nå er også flybilletten ned til Oslo igjen den 22. mai i boks, 23. mai er Metallica konsert, så jeg har heldigvis noe å se fram til. Det kommer til å bli helt konge.

Nå skal jeg komme meg ut i sola, nyte siste rest av tiden her før jeg suser avgårde. Ønsker dere alle en fin søndag.

About these ads