Selvmedfølelse.

Selvmedfølelse er noe jeg virkelig sliter med å kjenne på. Det er alltid enklere å ha medfølelse for andre, selv om de kan være i samme situasjon som jeg er i. Jeg har medfølelse for andre som sliter med en spiseforstyrrelse. Det er veldig ofte trist å lese andres historie, hva de har gjennomgått, om deres tunge dager. Jeg synes det er trist å lese om andre som sitter timevis å spiser og spiser for så å kaste opp, for deretter igjen å fortsette med de destruktive handlingene. Jeg synes det er trist å lese at andre må skade seg selv for å unngå den indre smerten de sitter med. Det er trist å lese om andre som sitter midt oppi en depresjon der alt føles håpløst, der livsgnisten er borte. Jeg kjenner på medfølelsen over de andre, men ikke overfor meg selv, selv om jeg også sliter med de samme tingene, selv om jeg sitter med de samme tankene og følelsene. Selv om jeg har opplevd lignende ting. Medfølelse er vanskelig. Jeg tenker da at det er synd i meg, og hvorfor skal det være synd i meg? Jeg klarer meg jo helt fint selv om det er vanskelig. Det er vanskelig å skulle synes at det er trist at jeg har gått gjennom det jeg har gjort, for det var liksom bare sånn det var, sånn det ble, for jeg kom meg jo gjennom det, på et vis.Når jeg samtidig fortatt føler mye på skyld, så er det enda verre å skulle synes synd på seg selv, eller ha medfølelse for seg selv er vel mer riktig å si. Om det gir mening.

Jeg har  hatt min andre samtale med terapeuten min i dag, og hun gjorde det jaggu meg ikke enkelt for meg i dag.  Jeg fikk i oppgave å skrive opp punkter som gjør at jeg skal ha dårlig selvfølelse. Hva som har utløst det. Jeg fikk opp noen punkter, men det stokket seg helt opp i hodet mitt. Fikk liksom ikke fram hva jeg mente. Deretter fikk jeg i oppgave å skrive opp positive ting om meg selv. Enda vanskeligere…Jeg fikk kanskje opp fire ting..Så..skulle hun skrive opp positive ting med/ om meg. Hun fyllte opp tavla. Jeg klarte ikke være enig i alt. Å ta imot kompliment er veldig vanskelig, å høre andre komme med positive ting de ser, eller mener, er vanskelig. Så ja, en vanskelig time, og når timen i tillegg er så kort, så klarer jeg liksom ikke å formulere meg og få satt skikkelig ord på følelser og tanker. Derfor liker jeg veldig godt å skrive, da har jeg tid på å få formulert meg skikkelig.

Jeg liker å ha muligheten til å dele ting med dere. I dag fikk jeg, i tillegg til et par oppgaver, også et ark om medfølelse. Jeg tenker at det kanskje også kan være nyttig for andre, så da ser jeg ikke poenget med å sitte og gnure på det for meg selv.

De 3 elementene i selvmedfølelse:

Godhet for seg selv (self kindness)

Felles menneskelighet (common humanity)

Oppmerksomt nærvær (mindfullness)

Måter å øke selvmedfølelse:

Godhet for seg selv. Hva ville en omsorgsfull venn sagt til deg i denne situasjonen? Hva ville være en vennlig måte å tenke på om hvordan du kan rette opp en feil eller gjøre det bedre en annen gang? Berør deg selv på en vennlig måte samtidig.

Hvem har sagt at et menneske skal være perfekt. Hva ville en omsorgsfull mor si til sitt barn om hun ønsket barnet skulle utvikle seg og vokse? Du skal gjøre mot deg selv slik du vil at andre skal gjøre mot deg.

Felles menneskelighet. Tenk på alle andre som har gjort lignende feil i lignende situasjoner osv. Dette er slik det er å være menneske. La denne erkjennelsen gi opphav til medfølelse for den menneskelige erfaring. Motvirker at du ser på din egen erfaringer/ opplevelser som fullstendig isolert og separert.

Innebærer at du erkjenner: Jeg er ikke den eneste som erfarer slike vanskeligheter. Men likevel tar jeg fullt ansvar for min feiltakelser og erkjenner og forstår at mine handlinger og atferd er forbundet med andre mennesker, ingenting skjer i vakuum.

Oppmerksomt nærvær. Pust dypt flere ganger og prøv å være sammen om smerten din akkurat slik den arter seg, uten å undertrykke, stå i mot eller unngå. Stopp et øyeblikk og uttal denne smerten for deg selv. La deg bevege av smerten. Prøv å si tydelig, med ro, klarhet og et balansert perspektiv: «Jeg godtar fullt og helt dette øyeblikket slik det framtrer»

Motvirke overidentifikasjon/ komme i balanse: Prøv å ikke gå deg vill i ditt eget drama eller fortelling. Kan du kjenne følelsene i kroppen uten å bli borte i fortellingen om din situasjon? Emosjonene definerer meg ikke, slike følelser vil uunngåelig forandre seg og passere.

Jeg leser, jeg forstår, men har vanskelig for å ta det innover meg, når det kommer til meg selv. Lett overfor andre, men ikke meg selv. Dette har vært en tøff dag, på flere områder, så nå er det egentlig greit at kvelden har kommet, for nå blir det å bruke kvelden på å slappe litt av. Jeg skal kanskje få gjort oppgavene jeg fikk, men det har ingen hast, for nå har jeg ikke time igjen før neste uke. Utfordringene står altså i kø her, og det gjelder å ta det ene skrittet om gangen, og ikke minst holde blikket festet på veien jeg går.

About these ads

15 tanker om “Selvmedfølelse.

  1. Kjenner meg igjen der, lettere å komme med mange gode tanker og råd til andre i samme situasjon, men ejg heller straffer meg selv når det er meg..

    Du har vært tøff som har delt og jobbet med dette, slapp godt av i kveld og prøv å være stolt av deg selv for det kan du !
    Lykke til videre i dette opplegget og alle disse utfordringer denne uka..
    Heier jo alltid på deg deg og har tro på deg <3 <3

    *klemmer* <3

  2. En ting du må få med deg er du er utrolig dyktig til å formulere deg med ord og å få fram budskapet i det du skriver! Og du har en egen unik evne til å få de kjedeligste temaene interessante å lese om. Måten du ordlegger deg på er humoristisk samtidig som det får fram alvoret i temaene:) D må du ta m deg!

  3. Selvmedfølelse er vanskelig ja…Selvforakten er lettere å kjenne på. Men sånn skal det ikke få lov å være. Skjønner timen du hadde i dag var tøff. Og håper du får hentet deg inn og koblet litt av. Det er mye som skal snues om på av både tankemønstre og handlinger. Det gjør faktisk veldig vondt å skulle tenke positivt om seg selv,behandle seg selv bra. Og å ta imot godhet fra andre. I know that pain… men husk det er medisin i det,som maten også er – den er jo også smertefull å forholde seg til. Alle behov er vel i grunn det når man sliter med sp.f.,traumer,selvdestruktivitet.
    Du er så absolutt på vei. Du gir så mye av deg selv,alt det positive du får fra andre er SÅ fortjent. Jeg vet – ikke lett å ta imot… <3

  4. Kjenner veldig godt igjen det du sier her… Det å ha medfølelse for seg selv er en vanskelig sak, ja. Og i tillegg å skulle ta imot «ros» og positive tilbakemeldinger fra andre. Er mye lettere å straffe seg selv istedet. Er vel en treningssak, som alle sier – og jeg har MYE igjen på den fronten!
    Veldig bra(nå gir jeg deg ros, haha) at du vil fortelle oss om hva du snakker og arbeider med behandleren din om:) Som tidligere nevnt i kommentarfeltet er det veldig nyttig:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s