Patellofemoralt smertesyndrom.

Jeg får veldig lett tilbakevendende senehinnebetennelser, både i leggen, og i armene. Jeg har i over ett år hatt noen smerter i armene som hverken fastlegen min her, eller overlegen på Modum kunne gi meg et svar på hva var. Det er også litt vanskelig å forklare hvordan smerten oppleves, men det er som at det pulserer og gir litt «støt» smerter i armene, enten i musklene eller nervene. Siden jeg nå har hatt dette her i så lang tid, så mener fastlegen min at det er kronisk. Dette kjenner jeg på døgnet rundt, og spesielt når jeg ikke bruker armene. Det er særdeles ubehagelig når jeg skal prøve å sove. Ikke nok med at jeg sliter med å sove, men når jeg prøver å slappe av, koble ut, så verker det sånn i armene at det er det eneste som tar opp hele fokuset. Det gjør at det blir ekstra vanskelig å slappe av. Da jeg var på Modum, klarte jeg i tillegg til alt dette her, + det å komme seg gjennom den vanskelige jobben jeg var der for, å påta meg overbelastning i knærne, som jeg har skrevet en del om tidligere. Det kom vel av både joggeturene mine, spinning, + en del styrketrening, knebøy og utfall sepsielt, som belaster knærne. Da jeg ble skrevet ut fra Modum, fikk jeg en voltarenkur av legen vår der, etter tøy og bøy i beina, som legen stod for. Nå har det seg jo sånn at jeg ikke akkurat er særlig flink til å la være å trene, gjøre øvelser som belaster knærne. Jeg har riktig nok vært veldig forsiktig med å belaste dem, fordi det gjør vondt, men de har ikke sluppet unna helt. Det vil igjen si at smertene har vedvart hele veien.

I dag fikk jeg en legetime for å finne ut hva jeg kan gjøre for å forbedre dette her. Jeg har jo fått tips om å ikke utføre øvelser hvor knærne belastes, og jeg har lete litt rundt på nett for å se hva jeg kunne finne ut der. Jeg har der kommet over artikler som sier at man godt kan trene øvelser som belaster knærne, bare var utfører teknikken riktig, med full kneutslag. Men det har bare gjort det verre for min del, så det kan jo tenkes at det gjelder for andre knesmerter enn det jeg har. Legen min ba meg ta av meg buksa og legge meg på en benk, sånn at også han kunne tøye og bøye på beina mine. Grøss og gru for å kle av seg, og blottlegge lår som jeg virkelig ikke kan trives med. Han kom til den konklusjonen at jeg har patellofemoralt smertesyndrom. Det er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktive folk, den vanligste av alle typer kneskader. Den vanligste årsaken er overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet. I mange tilfeller kan det skyldes en svekkelse av muskelen på innsiden av låret, og det igjen kan komme etter at man f.eks har hatt betennelse med vann i kneet. Men også skade av brusken i samme ledd kan være en årsak, eller en følge av langvarig overbelastning. Jeg kommer vel innunder den sistnevnte.

Smertene er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Smertene kan forverres ved gange, eller løping ved nedoverbakke, eller nedover og oppover trapper. Huksitting øker smertene, og å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Skaden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge. Alt dette her er noe jeg opplever daglig. Medisinsk behandling har ingen helbredende effet, så det må avlastning, og deretter systematisk opptrening til for at det skal bedre seg. Styrketrening av knestrekkmusklen på fremsiden av låret og tøying av knemusklene pbak på låret er ofte effektivt. Det har også vært min plan fremover nå. Kun styrketrening av beina hvor øvelsene utføres med strake bein, og tøying. Så får vi se da hvor dette bærer. Jeg er i grunnen ganske interessert i at disse plagene forsvinner helt, for det er ikke videre godt å slite med dette. Så treningsplanen må endres litt, men det plager meg ikke akkurat nevneverdig. Det skal nok gå helt fint.

Det som var litt komisk oppi det hele, var mens jeg satt og ventet på å komme inn til legen. Som alle vet, så går det som regel alltid en del over tiden før man kommer inn, så da fant jeg noen blader å lese i så lenge. I det ene bladet kom jeg over en artikkel om kombinasjonen trening og hvile. Og av alle ting, så var det treningspedagogen på Modum som stod for den artikkelen. Der satt altså jeg og ventet på å undersøke knærne for overbelastningsskader som jeg pådro meg på Modum, hvor jeg også fikk en samtale med treningspedagogen vår den siste dagen jeg var der, for å få noen tips til alternativer øvelser for knærne. Han anbefalte meg på det sterkeste å ta hvertfall to dager treningsfri i uken. Oh, the ironi. Jeg satt og lo litt for meg selv da jeg leste akkurat det han hadde hatt i undervisning med oss, så det var ikke det at jeg ikke hadde lært noe av dette før. Det er nesten så det er litt irriterende at han har så rett, når spiseforstyrrelsen vil gjøre det motsatte av det han anbefalte, selv om fornuften min var med på det han sa. Utrolig nok har fornuften min vært med meg, for jeg har faktisk to treningsfrie dager i uken. Noe jeg ikke var særlig villig til å gjøre da jeg snakket med han. Så jeg har likevel ordene hans i minne. Hver gang jeg har treningsfri, og kjenner på trangen til å ville stikke ned og trene likevel, så tenker jeg faktisk på han. Det er som han sitter på skulderen min med pekefingeren.

Så det blir faktisk å la være å trene bein i dag, jeg skal heller fokusere på overkropp, og så skal jeg heller tøye bakside av lår. Det fungerer fint for meg, for da får jeg også trenet opp den strekken jeg har på baksiden av det ene låret, som jeg fikk for 5 år siden ca. Det har faktisk blitt veldig mye bedre etter at jeg begynte å trene for fullt igjen, for da har det også blitt mye tøying etter hver økt. Nå skal jeg bare slappe av en liten stund til, kvinne meg opp til å traske ut i møkkaværet som har herjet her i hele dag. Regn og sludd omhverandre. Sørpete og jævlig føre. Jeg var våt til langt oppå leggene etter turen ut. Tragisk nok så knakk selvsagt paraplyen da jeg kom meg ned til legesenteret, så jeg måtte traske i høyt tempo videre bort til kjøpesenteret her, for å unngå å drukne. Jeg måtte nemlig bortover da, for jeg trengte å hente ut mer medisiner, og så måtte jeg gå til innkjøp av fancye hansker nå som jeg løfter en del vekter. Innsiden av hånden blir jo nesten kvestet for hver økt jeg gjennomfører. Men nå må jeg slutte å skriver her, for armene verker litt, så skal jeg trykke i meg litt mat snart, og komme meg nedover til treningssenteret for å løfte litt jern. Jeg blir imponert om du har kommet så langt i lesingen om de tørre og kjedelige fakta om knær.

Ellers kan jeg jo også nevne at søvnen har vært veldig crappy i natt igjen. Sovna vel rundt kl. 03.00 (ble jo pokker meg sulten igjen etter å ligget og snudd og vridd i et par timer), og våknet i 06.tiden, sov i en halv time, våken, sov i 45 min, våken, sov i 20 min, våken osv osv. Føler meg litt amøbe, men jeg er hvertfall halvveis våken. I natt skal jeg sove, nå har jeg fått innsovningstabletter. Nesten så jeg gleder meg. Tenker dette har vært søvndyssende å lese, men det er ikke mitt problem.

About these ads

18 thoughts on “Patellofemoralt smertesyndrom.

  1. Au, håper dere finner en god løsning!

    Lien digresjon: Kneskål heter Patella etter det samme ordet som matretten paella er oppkalt etter: nemlig diger skål ;)

    • Haha, nå vil ikke jeg påstå at mine kneskåler er så himla digre da, men funny still. Satser på at det bedrer seg etterhvert, skal take it easy med beina framover, så får vi se :)

  2. Da har vi enda en ting felles… Fikk diagnosen Patellafemoralt smertesyndrom selv for 2 år siden. Nå er knærne mine ok. Det vil si så lenge jeg gjør øvelsene regelmessig. Og trener heller ikke sånn at de blir belastet mye,men det er av andre årsaker. Senebetennelser i armer og bein har jeg også mye erfaring med. Får det lett. Du presser deg selv kanskje litt hardt…? Har inntrykk av det,kjenner vel lusa på gangen siden jeg har slitt med det samme lenge. ;-)
    Har du prøvd yoga? Hvis du får senebetennelser kan det og skyldes høyt spenningsnivå. (Min erfaring) Klarer du å slappe av helt innimellom? Bombarderer deg med spørsmål nå,du må ikke svare her. Bare ivrig etter å hjelpe ;-)

    Vittig at du fant artikkel med treningsped.fra Modum hos legen da. Sammentreff! Synes du er kjempeflink som klarer to treningsfrie dager. Bare det ikke blir for mye trening likevel. Det er ikke lett å begrense seg,vet det…. Har du fått henvisning til fysioterapi?

    Håper innsovningstbl.vil hjelpe deg. En kan bli småsprø av dårlig og lite søvn over tid.

    Sørpeføre i Molde ja,ikke noe særlig. Men snart er det vår :-)

    Take care <3

    • Haha, spør i vei søte, det taler jeg helt fint ;) Vel, jeg kjenner senebetennelsen i leggene når jeg spinner mye (jeg liker at det er tempo, og litt hardt kan du si), når jeg jogger (her i Molde er det asfalt, asfalt, asfalt, med mindre jeg drar helt oppi Moldemarka, og det er en treningsøkt i seg selv), og hvis jeg går mye i bratte oppoverbakker over en lengre periode. Jeg prøver å roe ned når jeg kjenner at det brenner i leggene, for det er noe dritt å ha senebetennelse. Nå må jeg redusere spinningen drastisk og droppe å jogge. Det går mest i styrke på trening uansett. Om jeg strikker og skriver myyyyyyye, så kan jeg få på meg en senebetennelse i armene, men det er heldigvis en stund siden sist jeg hadde det. Vært litt forsiktig. Jeg har prøvd yoga en gang så langt..
      Du aner ikke hvor dritt været har vært her i dag assa, bipolar.com. Gawd assa. Jeg synes den våren godt kan komme nå, dette er en tragisk vinter.. <3 <3 <3

  3. Æsj, kneskader er travelt. Har problemer med patella selv, men er ikke helt sikker på om jeg har samme diagnose som deg. Jeg trener nesten ikke, så merker ikke så mye til det nå for tiden – heldigvis!

  4. Huff, huff og huff… Nå når du «enkelig» var så godt i gang med treningen, samt kommet inn i en god vane å trene for å bygge muskler og ikke trene for å forbrenne…
    Håper at dette løser seg og at du får trene litt i alle fall!!
    Og søvn er desverre ikke oppskrytt, så skjønner godt at du er litt amøbe i dag ;) Sove godt når den tid kommer i natt da og drømme spennende!

    Svar: Tross jeg ikke unner deg dette at du ikke har klart å gråte i de timene (i løpet av 3 år), synes jeg det er godt å høre at du også har det sånn. Du forstår?! Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste..

    Jeg har jo lenge følt meg trygg hos min psykolog, men det er så utrolig vanskelig å vise seg fra den «tristeste» siden. Selv der.

    Jeg tror faktisk at det er en kombinasjon at jeg ikke våger ovenfor meg selv, jeg vet ikke hva jeg kan finne, samt at det skal endel til før jeg klarer å finne den «her og nå» følelsen hos psykologen. Jeg mener da at det skal mye til å klare å kjenne på dette bare i løpet av de 45 minuttene liksom. Fordi jeg er jo som du vet en person som holder meg mye oppe, og da er det vanskelig å slippe taket..

    Tusen takk for at du sier at du synes jeg var tøff; det synes faktisk jeg også ;)

    Håper virkelig at du også Laila, en dag om ikke lenge, klarer å slippe taket; fordi det er faktisk utrolig godt i etterkant!!!

    Varme klemmer ♥

    • Altså, treningen blir ikke redusert eller «ødelagt» for min del da, det betyr bare at jeg ikke kan gjøre øvelser som innebærer belastning for knærne. Jeg har alternative øvelser, så det går helt fint :)
      Jeg skjønner hva du mener, det er alltid godt å vite at man ikke er alene :) Vel, jeg gråt som en helt på Modum da, men aldri hos terapeuten min. Jeg hadde timer med henne tirsdager og torsdager, så de verste følelsene ang. vekten hadde gitt seg da. For det var jo pga av vekt at jeg gråt mine bitre tårer…Jaja, nå er jeg snart ferdig hos behandleren min og får ny anyway, høhø. <3 to you.

  5. Nå starta jeg så fint å lese her, men tror rett og slett min nye hostesaft har gått rett til hue på meg, for datt ut støtt og stadig :p
    Men håper de finner en løsning på dette, må jo være fryktelig vondt :(
    Håper du får en god natt søvn :)

  6. Ikke godt å høre det med kneet ditt vennen! Håper du klarer å ta det på alvor, men vet at det er lettere sagt enn gjort. Jeg har hatt noe lignende, det minner meg veldig om smertene (kanskje det er det samme.. :P) og jeg har hatt brusk i kneet og fjernet det en gang, men jeg ser jo at det å trene mer enn man burde ikke hjelper på, så det andre kneet er også godt igang. Stor klem til deg vennen <3

    • Ikke gjort det ennå nei…jeg er ikke flink nok til å gjøre noe, dessuten kommer jo også smertene ved bare å gå…Men det er blitt bedre i det minste :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s